Religion

Lillesøndag: Fasten starter med fest

FASTELAVNSSØNDAG: Kanskje bør predikanten vise at det er ikke offeret i seg selv som er hovedsaken.

Hvem trodde budskapet vi fikk? Hvem ble Herrens arm åpenbart for?

Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord.

Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over.

Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom,

en de skjuler ansiktet for.

Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.

Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han.

Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.

Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder.

Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.

Jesaja 53,1–5


Tekstblikk: Å gi sitt liv for andre er et eldgammelt ideal

Håkon Sunde Pedersen, førstemanuensis i Det gamle testamentet ved Fjellhaug internasjonale høgskole

Håkon Sunde Pedersen

Å gi sitt liv for andre er et eldgammelt ideal. Sånt blir man helt av, et forbilde andre strekker seg etter.

Rollen som forbilde har også vært tildelt Herrens tjener i Jesaja 53. I Første Klemensbrev 16 – den tidligste kristne gjengivelsen av hele Jesaja 53 som vi kjenner til – identifiseres Herrens tjener i Jesaja 53 som Kristus, som nettopp hylles som et eksempel til etterfølgelse. For så vidt ikke på grunn av sitt heltemot, men snarere på grunn av sin ydmykhet. For «Herren Jesus Kristus, kom ikke med overmodig selvforherligelse og skryt ... [gjengivelse av Jesaja 53] ... Dere ser, mine kjære, hvem som er eksemplet som ble gitt oss. For hvis Herren var så ydmyk, hva skal vi vel gjøre, vi som ved ham er kommet inn under nådens åk?» (1 Kle 16,2–3. 17).

Heltedyrkelser av Herrens tjener finnes det færre av, selv om han åpenbart lever opp til idealet om å gi sitt liv for andre (se v. 12). Helten kommer på et vis til kort i forhold til Herrens tjener i Jesaja 53. Herrens tjenere trer inn i stedet for de andre på en måte som det er vanskelig å sette meningsfulle ord på og finne gode sammenligninger for. Det er for så vidt spor av flere paralleller i Det gamle testamentet – som syndofferet (3 Mos 4–5), syndebukken (3 Mos 16), profetiske forbedere (f.eks. 2 Mos 32,30–34) og forfulgte og lidende profeter (f.eks. Jer 11–12; 15; 17; 18; 20), – men ingen fullgode paralleller.

For som våre vers antyder: Her trer «han» og «vi» inn i en slags utvekslings-relasjon på et grunnlag som i utgangspunktet forhindret en relasjon mellom «ham» og «oss». Den smerte og sykdom som «vi» foraktet (v. 2-3), var «våre» sykdommer og smerter som han tok på seg og gjorde til sine (v. 4a). Og den Guds straff som «vi» hånte ham for (v. 4b), var straffen for «våre lovbrudd» og «våre synder» (v. 5a). I bytte mot «våre» sykdommer, smerter, lovbrudd og synder, får vi fred og helbredelse (v. 5b). Et budskap som treffende nok innledes i v. 1 med spørsmålet: Hvem kan tro dette budskapet vi fikk?


Prekenblikk: Kristendommen er ingen dødskult

Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter

.

Søndagens tre tekster kan nesten gi inntrykk av en dødskult. Men da Jesus døde på korset, var det vel for livets skyld - nå og i all evighet. Kanskje bør predikanten vise at det er ikke offeret i seg selv som er hovedsaken, slik krigspropaganda gjennom alle tider vil ha unge menn til å tro. Og kanskje skal ikke predikanten oppfordre de som lytter til å hate sitt liv i denne verden (Joh 12, 25). Det kan være feil ører som hører: Folk som holder ut i vonde relasjoner hvor alt levende visner. Unge uten retning, sårbare for en sak de kan brenne for. Ordene fra Johannesevangeliet bør merkes med rød varseltrekant slik alle opiumspreparater skal.

Kristendommen er ingen dødskult. Fasten starter med fest! Noen timer vendes livets grå lover. Fattige kan kle seg ut som konger, og konger kan kle seg ut som klovner. Man ler, danser, spiser og synger. Og dette er god kristen etterfølgelse. For Gud har humor: En snekkersønn fra Nasaret, han som gjorde vann til vin, skal skinne som konge i hele kosmos. For noe tull! Men ei rød nese settes på dødskreftenes fyrster, denne verdens krigsherrer, all gråhet og umulighet. Kallet er ikke å hate livet, men å utholdende kjempe for at alle menneskers skal kunne le, danse og leve.

---

Bibelbetraktninger

  • Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
  • Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
  • Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion