Samfundet klager på tilskuddskutt

Menigheten Samfundet klager på statens avgjørelse om frata trossamfunnet statstilskuddet.

Gjennom advokatbyrået Glittertind mener trossamfunnet at de har påpekt fem feil som hver for seg bør være grunn til å omgjøre Statsforvalterens vedtak. Det kommer frem i en klage som ble sendt onsdag.

Glittertind er det samme advokatbyrået som denne vinteren har representert Jehovas vitner i retten, i en sak som har flere likhetstrekk.

Det var Dagen som omtalte saken først.

Mener staten blir religiøs overdommer

Advokatbyrået mener Statsforvalteren ikke har kompetanse eller juridisk grunnlag for å tolke religiøse tekster, og kan derfor ikke legge sin egen tolkning av tekstene til grunn for sine vurderinger.

«I prinsippet innebærer vedtaket at Statsforvalteren inntar en posisjon som religiøs overdommer i teologiske spørsmål som det ligger til trossamfunnet selv å bestemme,» skriver Glittertind i klagen.

Våre medlemmer er oppegående, helt alminnelige mennesker som har tatt selvstendige valg om sin tro.

—  Sigmund Aamodt, hovedforstander

Samfundet mener også at Statsforvalteren har misforstått menighetens praksis, blant annet når det gjelder kontakt med tidligere medlemmer og offentliggjøring av utmeldinger. De mener også det er feil at menigheten pålegger barn å gå på menighetens skoler, og at det ikke utøves utøver press, trusler eller tvang overfor barn.

De mener vedtaket strider imot både Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og grunnloven.

– Vi er et lite trossamfunn med en teologi som på noen områder avviker fra de rådende trendene i samfunnet. Samtidig er våre medlemmer oppegående, helt alminnelige mennesker som har tatt selvstendige valg om sin tro. Alt vi ber om er at våre valg blir respektert og ikke utløser sanksjoner som dette fra myndighetene, sier hovedforstander Sigmund Aamodt i Samfundet i pressemeldingen.

Menigheten ønsker ikke å kommentere saken ytterligere mens klagen er under behandling.

Mener Samfundet driver negativ sosial kontroll

I desember ble det kjent at Menigheten Samfundet mister statstilskuddet fordi Statsforvalteren mener de bryter trossamfunnsloven på flere punkter.

Statsforvalteren iverksatte undersøkelser om grunnlaget for menighetens statstilskudd etter at Robin Andersen fortalte om sitt brudd med menigheten, i boken Alene ut av forfatter Bjørn Markussen. Historien ble referert i en rekke medier, deriblant Vårt Land.

Statsforvalteren mener at de har avdekket flere brudd på trossamfunnsloven. På sine hjemmesider skriver de følgende:

«Medlemmer blir opplært og oppfordret til å begrense eller ikke ha kontakt med tidligere medlemmer. Menigheten Samfundet tilrettelegger for denne praksisen gjennom uttalelser fra ledelse og uttrykkelig og passiv godtaking av utestengning. Denne praksisen kan medføre at medlemmene føler seg presset til å bli værende i trossamfunnet.»

Statsforvalteren mener dette hindrer retten til fri utmelding, og dermed i strid med loven. De mener også at barn som hovedregel skal gå på Samfundets skoler, og derfor at barnas beste ikke legges til grunn for skolevalg.

I tillegg mener de det legges føringer fra menigheten om å ikke omgås mennesker utenfor menigheten, og at det oppfattes som negativ sosial kontroll.

---

Menigheten Samfundet

• Trossamfunnet ble stiftet i 1890 etter at en gruppe sterkttroende på Sør- og Sør-Vestlandet ikke kunne akseptere endringer i liturgien i statskirken.
• Menigheten Samfundet har menigheter i Egersund og i Kristiansand. Menigheten eier og driver egne skoler.
• Skolelærer Bernt Lomeland var den sentrale lederen ved bruddet med statskirken, og medlemmene har siden blitt kalt lomelendere.
• Samfundet benytter en bibelutgave som er utgitt på eget forlag og bruker en revidert utgave av Kingos salmebok, utgitt i 2008.

Kilde: Menigheten Samfundet, Store norske leksikon og boken Alene ut.

---