Jehovas vitner krever fire ganger så mye som staten i saksomkostninger

Jehovas vitner lagt fram sakskostnader på 4.334.850 kroner knytta til det pågående søksmålet mot staten. Utgiftene har gått til de fire norske advokatene trossamfunnet har engasjert, og beløpet inkluderer ikke moms.

Kravet er over fire ganger så stort som statens krav, som ligger på litt over én million kroner.

Jehovas vitners advokater har til sammen loggført over 1.000 arbeidstimer, sammenligna med statens om lag 600 timer.

Staten protesterer

Tvistesaken mellom Jehovas vitner og staten gikk for Oslo tingrett 8.–19. januar i år. Jehovas vitner har gått til sak mot staten, etter at Statsforvalteren i Oslo og Viken i 2022 fratok Jehovas vitner statstilskudd og registrering som trossamfunn.

I sivile tvistesaker er det vanlig at den som taper rettssaken må dekke motpartens saksomkostninger.

Da kravet fra Jehovas vitner ble lagt fram under rettssakens siste dag, protesterte regjeringsadvokat Kristin Hallsjø på kravet, og omtalte det som «litt i overkant høyt».

Hun sa at man ved ilegging av sakskostnader skal ta utgangspunkt i det som er vanlig takst for advokatbistand, men at det finnes unntak for såkalt «særlig kostbar bistand». Men da må man også kunne forvente at timetallet går ned, sa hun.

Ifølge henne så ikke det ut til å være tilfellet i denne saken.

6.100 kroner per time

Brorparten av utgiftene Jehovas vitner krever dekket går til deres prosessfullmektig i saken, Anders Ryssdal. Han oppgir å ta en timespris på 6.100 kroner før moms.

I regnskapet han la fram for retten har han fakturert 300.000 kroner for arbeid han har gjort før stevningen ble levert, 1,7 millioner kroner for tida mellom stevning og rettssaken, og 500.000 for de to ukene rettssaken varte.

Til sammen ligger altså Ryssdal an til å ta seg betalt 2,5 millioner kroner for å føre saken, mens de resterende 1,8 millionene fordeles på de tre rettslige medhjelperne.

I tillegg til de norske advokatene har den internasjonale organisasjonen Association of Jehovah’s Witnesses for the Protection of Religious Freedom vært involvert som juridisk rådgivere.

Under den pågående rettssaken hadde organisasjonen flere representanter på plass i rettssalen. En av organisasjonens representanter, Ben Elder – som Vårt Land intervjua i forrige uke – var også bisitter i rettssaken. Denne organisasjonens utgifter er imidlertid ikke med i regnskapet som ble lagt fram for retten.

Vårt Land har spurt Jehovas vitner om hvor mye de totale kostnadene for rettshjelpen de har mottatt beløper seg til, og om de har noen kommentarer til sakskostnadene. Verken Jehovas vitner eller prosessfullmektig Anders Ryssdal har besvart henvendelsene.

Problemet oppstår når kostnadene blir så høye at de i praksis hindrer borgernes tilgang til retten

—  Gjermund Aasbrenn, stipendiat i rettsvitenskap

Langt over gjennomsnitt

Gjermund Aasbrenn er doktorgradsstipendiat i rettsvitenskap ved Norges arktiske universitet (UiT), og spesialiserer seg på saksomkostninger. Han har tidligere arbeida som dommer, og bisto Domstolkommisjonen som i 2020 la fram ei offentlig utredning om domstolens framtidige organisering.

Han ønsker ikke å uttale seg spesifikt om sakskostnadene i denne saken, men sier at han de høye kostnadene kan ses i sammenheng med en problematisk trend.

Aasbrenn peker på statistikk som viser at Jehovas vitners krav er langt over gjennomsnittet. I Domstolkommisjonens utredning kommer det fram at gjennomsnittet for tilkjente sakskostnader i tingretten i 2018 var på 300.000 kroner, målt i dagens kroneverdi.

Tallet kan imidlertid være noe misvisende, da de fleste tvistesaker går over langt færre dager enn den aktuelle saken. Tilgjengelig statistikk over sakskostnader per rettsdag viser uansett at Jehovas vitners krav er betydelig høyere enn det som er vanlig å få tilkjent. Delt på antall rettsdager krever Jehovas vitner 478.000 kroner per dag.

– Kan hindre borgernes tilgang til retten

Statistikken viser også ei drastisk økning i sakskostnadene de siste åra. Fra 2009 til 2018 økte de tilkjente sakskostnadene med 92 prosent, utover den generelle prisveksten. Ifølge Aasbrenn har denne trenden bare fortsatt de seineste åra. Det mener han er bekymringsverdig.

– Problemet er ikke at advokater tjener mer penger. Vi har næringsfrihet, og advokater står i utgangspunktet fritt til å ta hva de vil for oppdragene sine. Men problemet oppstår når kostnadene blir så høye at de i praksis hindrer borgernes tilgang til retten.

– Tenker du at dette også er problematisk for tros- og livssynssamfunn og frivillige organisasjoner?

– Ja, dette er problematisk for alle som har behov for å benytte domstolene, og som har begrensa økonomiske ressurser.

Aasbrenn opplyser imidlertid om at det slett ikke er sikkert at Jehovas vitner får dekka hele beløpet, også dersom de skulle vinne saken.

– Tvisteloven sier at man kan kreve å få dekka det som normalt er nødvendig for å få adekvat rettshjelp. Dersom retten kommer til at Jehovas vitner har brukt mer enn dette, risikerer de å måtte betale det overskytende selv.