Lillesøndag: Trua kan byrje å vekse der ingen ventar det

Jesus sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når ein mann har sådd kornet i jorda. Han søv og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet gror og veks; han veit ikkje korleis det går til. Av seg sjølv ber jorda grøde, først strå, så aks, så fulle korn i akset. Så snart grøda er mogen, svingar han sigden, for hausten er komen.»

Og han sa: «Kva skal vi samanlikna Guds rike med? Kva likning skal vi bruka? Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd, er det mindre enn noko anna frø på jorda. Men når det er sådd, skyt det opp og blir større enn alle hagevokstrar og får så store greiner at fuglane under himmelen kan byggja reir i skuggen av det.»

Med mange slike likningar tala han ordet til dei, så mykje dei var i stand til å høyra. Utan likningar tala han ikkje til folket. Men når han var åleine med læresveinane sine, forklara han alt for dei.

Mark 4,26–34

Tekstblikk: Trua kan byrje å vekse der ingen ventar det

Hans Johan Sagrusten, teolog, prest, bibelomsetjar og forfattar

Ofte kan det som skjer i ei heilt vanleg kyrkje, ha ein overraskande verknad: Folk byrjar å tru på Jesus, sjølv om ingen hadde venta det. Ja, der ingen hadde trudd at trua kunne vekse – nett der kan ho byrje å spire.

Slik er det med bonden som Jesus fortel om i Markusevangeliet kapittel 4. Bonden er skildra med enkle ord: «Han søv og står opp» som andre gardbrukarar. Denne bonden står og ser på åkeren sin: Han ser at kornet spirer og veks, men «han veit ikkje korleis det går til». Slik vil vekst i Guds rike ofte koma overraskande på oss.

«Av seg sjølv ber jorda grøde» seier Jesus. Slik er det med trua: Ho kan byrje å vekse der ingen ventar det: Teksta utfordrar oss til å sjå evangeliet som eit lite frø som kan bli stort: Berre ein vågar å så det, vil det byrje å vekse.

Automáte heiter det greske ordet som er omsett: «av seg sjølv». Herifrå har vi fått ordet «automatisk». Teksta ser ut til å tala om ei innebygd kraft i Guds rike: Store ting kan koma frå noko smått, lik kornet som spirer og veks.

Ein interessant detalj i teksta er at veksten skjer gradvis: Jesus fortel at kornet går gjennom ulike fasar: «først strå, så aks, så fulle korn i akset». Det ferdige kornet har alltid vore eit nake strå, og aller først var det eit lite frø.

Slik er det altså i Guds rike: Ingen ting startar stort og fiks ferdig. Alt startar i det små, og vi skal vakte oss for å sjå ned på eller forakte det som ser lite ut: Det kan vekse og bli stort, slik likningane om kornet og om sennepsfrøet viser.

I mange kyrkjer blir den årlege Bibeldagen feira på Såmannssundag. Det gjev god meining å lesa teksta om såkornet som eit bilete på vårt møte med orda i Bibelen: Slik kornet veks av seg sjølv, kan Guds ord òg skape uventa vekst.

Dette er òg perspektivet i den eine leseteksta for dagen, der Paulus skriv: «Så kjem då trua av bodskapen ein høyrer, og bodskapen kjem ved Kristi ord» (Rom 10,17). Det er historia om det vesle, spirande kornet som blir fortalt på nytt.

Prekenblikk: Det er i hverdagen at Guds rike spirer fram

Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter

Som såmannen hos Markus, kan vi ikke tvinge aksene fram fra jorden. Men vi kan gjøre vårt for at jordsmonnet er slik at ikke bare det som passer inn i hagearkitektoniske visjoner kan vokse. For det som tilsynelatende blomstrer flashy og fantastisk, kan vise seg å være en monokultur som bare overlever en sesong. Og jord som ikke gjødsles eller vannes, hvor passiv tillit til Guds ånd har ført til bedagelighet, der er det ikke sikkert mye kan vokse.

Denne søndagen kan predikanten forsøke å løfte fram vekslingen mellom handlekraft og ydmyk tillit, arbeid og bønn. Guds rike lignes ikke hos Markus med at berget skal opna seg, slik Olav H. Hauge skriver i sitt dikt Det er den draumen. Det er ingen gigavekkelse hvor alle mennesker holder hender og bryter ut i lovsang. Det er ikke noe overnaturlig, tvert i mot lignes det med jord og tålmodighet, og veksling mellom hvile og arbeid, natt og dag. Det er i hverdagen, i det vanlige at Guds rike forsiktig spirer fram. Hvis det får lov.

Jeg tror ikke predikanten skal oppfordre tilhørerne til slutte å drømme om at nytt skal skje. Men Jesus kommer neppe i morgen. Likevel, med negler skitne av jord og arbeid kan vi folde våre hender om kvelden: Gud, la oss se nye spirer i morgen.

---

Bibelbetraktninger

• Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
• Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
• Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.

---