Ny undersøkelse viser at kristne studenter savner samtaler om tro

– Jeg tror grunnen til at mange synes det er vanskelig å snakke om kristen tro er kanskje at man ikke bruker så mye tid med klassekameratene sine, så da får man ikke en relasjon der det blir naturlig å dele tro.

Det sier Åsta Marie Myren til Vårt Land. 23-åringen studerer for å bli lektor i sosiologi og engelsk ved Universitetet i Bergen (UiB).

Norges kristne student- og skoleungdomslag, bedre kjent som Laget, har for andre gang gjennomført en undersøkelse hvor de har kartlagt hvordan det er å være kristen student i Norge i dag.

Der kommer det fram at 85 prosent av de spurte studentene savner samtaler om tro med medstudentene sine.

Kun 38 prosent snakker regelmessig om tro med sine ikke-kristne medstudenter.

Det bør være høy takhøyde for ytringsfrihet generelt. Problemet er kanskje det at følelser ofte dikterer sannhet

—  Åsta Marie Myren

Sosialt miljø

Myren tror mange kristne studenter har det viktigste sosiale miljøet sitt utenfor studiet.

– Det er heller andre steder, som i menigheten. Jeg har én kristen venn på studiet. Resten er ateister, sier hun.

Sindre Sørensen studerer informatikk ved Universitetet i Oslo og har en liknende beskrivelse av sitt sosiale miljø.

– Siden jeg kjente mye folk før jeg flyttet til Oslo, har det ikke vært avgjørende for min studietid å finne nære venner på studiet.

Ble sjokkert over antall på gudstjeneste

15 prosent av studentene i undersøkelsen opplever ofte eller ganske ofte at medstudenter snakker nedsettende om religiøse personer.

Når Sørensen får spørsmål om han har hatt slike opplevelser, forteller han at en student i hans faddergruppe sa at hun ikke forstå hvorfor noen gidder å tro på Gud.

– Jeg tror mange kunne ha blitt irritert basert på måten hun sa det på, men for min del var det egentlig litt gøy å da kunne fortelle at i kirka mi er vi 400 unge voksne på gudstjeneste. Da ble hun sjokkert.

Sørensen legger til at det er fint å bli litt ekstra utfordret på å stå inne for troa, men opplever at han står fint i de situasjonene som måtte oppstå.

---

Fakta om undersøkelsen

• Forrige studentundersøkelse ble gjennomført i 2019.
• Totalt har 1417 studenter svart på undersøkelsen.
• 40 prosent er menn og 60 prosent er kvinner.
• Flesteparten (56 prosent) fikk tilgang til undersøkelsen via sosiale medier eller epost. 28 prosent besvarte undersøkelsen i menighetssammenheng.
• Karl Johan Kjøde beskriver respondentgruppa som «kristne studenter, som er aktive i kirka, som i stor grad har vokst opp i kristne hjem og som selv har aktive bønneliv og leser Bibelen regelmessig».

---

Det er en opplevelse han deler med over halvparten av studentene i undersøkelsen, som svarer at de høy eller svært høy grad opplever seg trygge i situasjoner hvor de snakker om troa si.

[ Undersøkelse: Dette sier studenter om hvorfor de ikke tror på Gud ]

Flere er redde for å støte

Blant årsakene som oppgis til hvorfor studenter ikke snakker om troa si med medstudentene er det at de ikke vet hva de skal si, eller at de tror den andre ikke ønsker å høre om det, som kommer høyest ut.

Men siden undersøkelsen i 2019 har årsaken «vil ikke støte noen med budskapet» økt fra 10 til 18 prosent.

Siden jeg kjente mye folk før jeg flyttet til Oslo, har det ikke vært avgjørende for min studietid å finne nære venner på studiet

—  Sindre Sørensen

Åsta Marie Myren tror mange på hennes egen alder har fordommer knyttet til kristne holdninger, og tror at enkelte ting kan oppleves krenkende.

– Det bør være høy takhøyde for ytringsfrihet generelt. Problemet er kanskje det at følelser ofte dikterer sannhet. Hvis noen har følt seg krenket eller ukomfortabel, så er det automatisk en sannhet at noen har gjort noe slemt.

Flere redde for å bli assosiert med ekstreme holdninger

Generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde, sier til Vårt Land at han er overrasket over bevegelsene i spørsmålet om hvorfor studenter ikke tar opp sin kristne tro.

I tillegg til årsaken om at de er redde for å støte andre, er det langt flere som er redde for å bli assosiert med ekstreme holdninger. I 2019 var 13 prosent redde for det, nå er andelen oppe i 24 prosent.

– Det er en betydelig forandring, og det vitner om trender vi må prøve å forstå, sier Kjøde.

Han forklarer at bakgrunnen for undersøkelsen er å øke kunnskapsgrunnlaget rundt kristne studenter, og forteller at det både er relevant for Laget som organisasjon, og for øvrige samfunnslag.

– Tror ikke det er ment hetsende

Det er små forskjeller blant de ulike studieretningene på punktet om medstudenters nedsettende omtale, men større utslag når det gjelder om foreleserne snakker nedsettende om tro og religion.

Der skårer humaniora-studier mye høyere enn de andre fagområdene.

I rapporten som Laget har publisert sammen med undersøkelsen, forklares det med at humaniora-fagene oftere er i kontakt med temaer som omhandler religion.

Myren sier imidlertid hun merker mer negativ prat om religion på Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, siden fokuset der er om mer dagsaktuelle tema.

– Det man merker mest er kommentarer knyttet til homofili, pride, kvinners stilling og sånne ting. Jeg tror folk har negative holdninger til hvordan kristne tenker om det, men jeg tror ikke det er ment hetsende, konkluderer hun.

I tillegg til humaniora-studentene, opplever også pedagogikk-studentene i større grad enn andre at foreleser snakker nedsettende om kristen tro.

– Det er oppsiktsvekkende, at så mange av studentene som etter hvert skal lede livssynsåpne klasserom, opplever dette, sier Karl-Johan Kjøde.

Han forteller også at de kommer til å ta tak i funnene ved å vise dem til ulike studiesteder som utdanner pedagoger.