Kom, alle tørste, kom til vatnet!
De utan pengar, kom og kjøp korn og et!
Kom, kjøp korn utan pengar,
vin og mjølk utan betaling!
Kvifor bruka pengar
på det som ikkje er brød,
og arbeid på det som ikkje mettar?
Høyr no på meg,
så skal de få eta det som godt er,
og fryda dykk over feite retter.
Vend øyret hit og kom til meg,
høyr, så skal de leva!
Eg vil gjera ei evig pakt med dykk,
mi miskunn mot David står fast.
Jesaja 55,1–3
Tekstblikk: Alle tørste, kom til vatnet!
Ingunn Aadland, førsteamanuensis i Det gamle testamentet ved MF Vitenskapelig Høyskole
Hoi! Alle tørste, kom til vatnet! Tekstavsnittet begynner med eit utrop og inneheld ei rekkje imperativ: Kom, kjøp utan pengar og et! Oppfordringane er akkurat så repeterande at ein kan lura på om teksten vi no har, er eit resultat av feil i traderings-prosessen, altså at den kom til ved ei dobbelt-skriving. I alle fall manglar det eit «kom og kjøp» i fleire manuskript.
Invitasjonen er retta til den tørste og den utan pengar, for her kan kjøpast utan betaling. Stemma som inviterer kan minna om fru Visdom sin invitasjon i Ordspråka. For den som høyrer, kan glede seg over det som godt er (jf. Ordt 8,18).
Det er tale om vatn og korn, vin og mjølk. Og som så ofte i den bibelske verda, er Gudsordet uløyseleg knytt til liv og overflod. Subjektet i vers 2b og 3a er nefesj, som kan beteikna nettopp den svoltne og tørste kroppen. Det er altså den tørste kroppen, eller sjela, som tilbyst liv.
Men her er tale om meir enn mat og drikke. Den rause invitasjonen går over i ei konkretisering som stadfestar at Guds løfte til David står fast. Løftet til kong David er basert på Guds utvelging og miskunn mot sin tenar (jf. 2 Sam 7). Løftet til Davids trone finst også som eit motiv i Salmane. I Salme 89, kan ein syngja om Guds miskunn mot David og hans trone frå slekt til slekt (v. 5). Og sjølv om kongar skulle bryta med Gud, sjølv då fell ikkje Guds miskunn bort (Ps 89,34).
Den litterære nærkonteksten i Jesaja ber preg av å vere trøyst og håp om gjenoppbygging for eit folk og ein by som er knust (Jes 40–55). Motivet om vatn til den tørste finst også andre stader i Jesaja. I Jes 44,3 kan ein lese om vatn aust ut over den tørste og Guds ande som vert aust ut over Jakobs etterkomarar. Går vi så til Jes 54 omtalast ei «fredspakt» (v.10) og «Herrens tenarar» som skal få ein arv (v.17). Les vi avsnittet inn i denne konteksten, fungerer invitasjonen og løftet om miskunn som ei påminning om folkets utvelging. Sjølv om det kan sjå håplaust ut, så er Herren stadig nær sitt folk. Herren tuktar sine tenarar, sitt folk, men Guds miskunn tek likevel ikkje slutt.
Prekenblikk: Tomater og bønn
Lena Caroline Stordalen, teolog og journalist i Vårt Land
Vann og korn, vin og melk.
Dette er fysiske ting, eksempler på næring som kroppen kan leve av. Vi trenger alle mat og drikke for å leve.
Vi trenger andre ting også, for å leve gode liv: Trygghet. Tilhørighet. Mening. Næring til sjelen.
Næring til sjelen kan være så mangt. Bønn, musikk, naturopplevelser, fellesskap, bibellesning. Og matopplevelser?
Boka An Altar in the World, et alter i verden, er skrevet av den amerikanske presten, forfatteren og akademikeren Barbara Brown Taylor. Gjennom hele boka beskriver hun hvordan helt dagligdagse, fysiske praksiser kan gi åndelig og sjelelig næring.
«Da broder David sa at selv dét å ta en bit av en tomat kan være en form for bønn, hadde han meg på kroken. Enhver som anerkjenner den sakramentale verdien av en brødskive med hjemmedyrket tomat, kan få være min åndelige veileder.» (Oversatt av undertegnede)
Det er sentralt i kristen tro at kropp og åndelighet er knyttet sammen. Jesus ble menneske, Gud ble kropp.
Ikke alle har tilgang til vann, korn og tomater. Det er likevel mulig å preke om Guds nærvær i alt og alle. Det finnes i både tomater, tomme kjøleskap, ruiner og støv.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.
---
