Folkekirken i Danmark var ikke involvert når kronprins Frederik overtok den danske tronen søndag. Det skjedde formelt da dronning Margrethe signerte sin abdikasjonserklæring under et møte med ministrene på Christiansborg søndag. Deretter utropte statsministeren den nåværende kronprinsen til konge.
Jesper Bacher, som er sokneprest i Tirsted-Vejleby-Hillested-Skørringe Pastorat, trodde tronskiftet risikerer å bli en hverdagslig affære.
– Det er nesten som en bursdag, hvor statsministeren står på en balkong og utroper kongen. Det blir nok fint og høytidelig, men man kunne jo også ønske seg mer, sier han til Kristeligt Dagblad.
Bacher peker på tronskiftet i England i fjor som et eksempel på en «ordentlig kroning», hvor kirkeklokkene ringte for Charles III og biskopen kronet den nye kongen.
– Siden grunnloven ble innført, har vi ikke hatt en ordentlig signing av kongen. Det er trist at forbindelsen til kirken har blitt nedtonet, sier han til avisa.
Kongehusekspert i TV2, Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen forklarer at det er logiske årsaker til at kirka er fraværende. Han mener det guddommelige ved kongemakten har vært nært knyttet til enevelde.
– Etter at eneveldet ble avskaffet har kirka blitt holdt litt unna for å skille det moderne konstitusjonelle monarkiet fra eneveldstiden. Derfor er det ikke sterke kirkelige seremonier lenger. Men den nye danske kongen vil fortsatt være monark i Guds nåde og valgspråket vil sannsynligvis også omhandle Gud, sier han til Vårt Land.
Fortsatt sterkt bånd
I motsetning til i Norge, blir kongen altså ikke signet i Danmark. I Norge var det kong Harald selv som valgte å bli signet. Ifølge Schulsrud-Hansen handler det om tradisjoner.
– I kong Haralds tilfelle var det en tradisjon som var fastsatt av kong Olav. Det var ikke ønskelig fra regjeringen sin side da kong Olav ble konge, men det ble tillatt. Det har altså med kong Olavs personlige gudstro å gjøre.
Tidligere prest i Sjømannskirken i Danmark, Hanne Marie Pedersen-Eriksen, mener likevel at det er et sterkt forhold mellom Kongehuset og Den danske folkekirke.
– Mange kirker i Danmark har utsatt arrangementer for å markere tronskiftet. Ny oversettelse av Bibelen eller salmebok er ikke gyldig før kongen har autorisert den og de eldste barna til den kommende kongen er konfirmert. De velger også å markere tronskiftet med en festgudstjeneste.
Pedersen-Eriksen mener at det er flere grunner til at tronskiftet kan fremstå nedpå og at det handler om flere ting enn forholdet til kirken.
– Jeg tror det er et bilde på den skandinaviske modellen. Når et skandinavisk land har kongehus og folkekirke, er det sterke bånd. Samtidig er det et ønske om å være et demokratisk samfunn. Kongehuset ønsker å være i takt med folket og speile et multikulturelt og mangfoldig samfunn, sier hun.
Ikke like tydelig om troen
– I Danmark er kronprins Frederik kjent for å kjede seg i kirken, sier Pedersen-Eriksen med glimt i øyet.
Mens den avtroppende dronning Margrethe har gått i bresjen for kirken som institusjon, er ikke den kommende kongen like tydelig i sin tro offentlig.
– Ut fra det han har sagt tidligere, tror jeg ikke befolkningen har en oppfatning av at kristendommen betyr noe avgjørende for ham. Jeg skal ikke vurdere hans tro, men i det han sier offentlig legger han mindre vekt på kirke og kristendom, sa kulturredaktør Michael Bach Henriksen i den danske avisa Kristeligt Dagblad til Vårt Land da dronningens abdisering ble kjent.
Pedersen-Eriksen forteller at troa til Margrethe nok var mer personlig.
– Margrethe møtte opp i kirken på en vanlig søndag, og engasjementet hennes for kirken var nok mer personlig enn far og farfar.
Endringslogg: Denne saken ble først publisert to dager før tronskiftet, 12. januar 2024. Noen verbtider er endret og antakelser om tronskiftet kuttet fra teksten.