Jehovas vitner i tingretten: – Føles forferdelig urettferdig

Onsdag gikk tvistesaken mellom Jehovas vitner og staten inn i en ny fase. Etter at både staten og Jehovas vitner holdt sine åpningsinnlegg tidligere i uka, er de kommende rettsdagene satt av til vitneforklaringer.

Begge parter har innkalt en rekke vitner for å belyse og understøtte deres side av saken. Rettssakens tredje dag var satt av til vitnene Jehovas vitner har innkalt. Samtlige av de åtte vitnene som forklarte seg er nåværende medlemmer av trossamfunnet.

De fleste av dem har på tidspunkt vært ekskludert fra trossamfunnet, for så å vende tilbake. Likevel forsvarer de praksisen.

Måtte vente med dåpen

Den første vitneforklaringa sto Solveig Torp Dahl for.

Staten mener at Jehovas vitners strenge eksklusjonspraksis er en krenkelse av medlemmenes organisasjonsfrihet og en krenkelse av barns rettigheter slik de er definert i trossamfunnsloven og FNs barnekonvensjon.

Under utspørringa var både staten og Jehovas vitners advokater interessert i å høre mer om vitnenes familiesituasjon.

Tidligere i saken har staten argumentert for at barn utsettes for et press til å la seg døpe, gjerne i ung alder. Jehovas vitners advokater var derfor opptatt av å vise at dette ikke er tilfelle.

Selv følte Dahl at hun allerede som elleveåring hadde et personlig forhold til Jehova, og ville la seg døpe.

– Jeg kjente på hvordan han hjalp meg, at det var han som skapte denne fant planeten og dette fantastiske livet. Som elleveåring var jeg innstilt på at jeg var klar til å bli døpt.

Det mente imidlertid ikke foreldrene hennes, og hun måtte derfor vente til hun var 15 år før hun ble døpt, ifølge Dahl.

Som forelder vil man det beste for barna sine. Men selv om det er vanskelig og gjør vondt, respekterer man at alle må ta sitt eget valg

—  Solveig Torp Dahl, vitne

– Alle må ta sitt eget valg

Flere av de andre vitnene forklarte seg om lignende opplevelser, eller at de som foreldre selv har bedt barna om å vente.

Advokatene var også interessert i hvordan Dahl ville reagert dersom hennes egne døtre ikke ville la seg døpe.

– Bibelen lærer oss at mennesker har fri vilje, og at Jehova har respekt for at mennesker tar sine egne valg. Når han gjør det må vi også respektere det.

Dahl understreket at det ikke er noen selvfølge å la seg døpe. I likhet med flere av de andre vitnene understreket hun også at barn av vitner må gå gjennom den samme omfattende prosessen som alle andre, dersom de vil bli døpt.

– Som forelder vil man det beste for barna sine. Men selv om det er vanskelig og gjør vondt, respekterer man at alle må ta sitt eget valg.

Ble selv ekskludert

Dahl ble selv ekskludert da hun var i tjueåra. Hun forklarte at eksklusjonen mer eller mindre var selvvalgt, i den forstand at saken kunne fått et annet utfall dersom hun hadde handlet annerledes.

– Det vil jeg tro gjelder for de fleste. De eldste strakte seg veldig langt for å overbevise meg om å bli. Men jeg hadde bestemt meg. Da de skjønte det, respekterte de det, men gjorde det klart at det alltid ville være en vei tilbake.

Flere av de andre vitnene fortalte lignende historier. At de opplevde at Gud og menigheten var klare til å tilgi, men at de ikke var klare til å tilgi seg selv for syndene de hadde begått.

Vitnene fikk også spørsmål om hvorvidt lengselen etter familie og det sosiale nettverket var utslagsgivende for at de vendte tilbake til menigheten.

Selv om flere vedgikk at dette hadde vært et savn, mente de at det ikke hadde vært avgjørende. Å få tilgivelse og gjenopprette relasjonen med Jehova var viktigere. Selv om eksklusjonspraksisen er streng, mente vitnene at den hadde ført med seg positive konsekvenser for dem selv.

Forsvarer eksklusjonspraksisen

Statens advokater spurte Dahl om hun kunne forklare for retten hva som ligger i trossamfunnets eksklusjonspraksis.

Ifølge Dahl har den tre årsaker:

– Vi kaller oss Jehovas folk, og i det ligger en forpliktelse. Oppførselen vår kan enten bringe ære eller vanære over ham.

Dernest er det også ei ordning som beskytter menigheten, forklarte hun. Hvis man overser synd kan man oppmuntre til slapp holdning, sa Dahl, og trakk sammenligninger til hvorfor politiet slår ned på promillekjøring og fartsovertredelser.

– Og til sist er det en ordning som beskytter oss selv. Det kan kanskje hjelpe noen som har slått inn på feil kurs til å vende tilbake til Jehova.

– Urettferdig å bli satt i bås

Alle vitnene fikk også spørsmål om hva de tenkte om Statsforvalterens vedtak. Det var på dette punktet de tydeligste følelsesmessige reaksjonene kom.

Flere frykter hvilke konsekvenser dette vil få for holdningene til Jehovas vitner i samfunnet.

Et vitne fortalte at barnas skole har vært positive til å gi barna alternativ undervisning eller fritak, men at hun frykta for hvordan dette kom til å bli framover.

En annen sa at tapet av vigselsrett, og at man ikke lenger kan gifte seg juridisk i menighetens forsamlingslokale, var en påkjenning for par som giftet seg.

Dahl ble bedt om å reflektere rundt statens påstand om at Jehovas vitners praksis innebærer negativ sosial kontroll og psykisk kontroll av barn. Hun var tydelig opprørt da hun begynte å fortelle hvordan hun og familien hadde reagert på dette:

– Det føles forferdelig urettferdig å bli satt i bås på den måten. Ingen vært hjemme hos oss, ingen har hørt med oss om hvordan vi har det.

---

Dette er saken

I 2022 vedtok Barne- og familiedepartementet at Jehovas vitner ikke har krav på statstilskudd. Senere har de også trukket Jehovas vitners registrering som trossamfunn.

Staten mener Jehovas vitner har en eksklusjonspraksis som hindrer fri utmelding. De mener også at eksklusjonspraksisen krenker barns rettigheter.

Begge påstander bestrides av Jehovas vitner.

Fra 8. til 19. januar møtes partene i Oslo tingrett. Det er Jehovas vitner som har gått til søksmål, for å få tilbake registrering som trossamfunn og statstilskudd.

---

---

Har du tips?

Vårt Land er til stede i Oslo tingrett og følger tvistesaken fortløpende. Dersom du har tips til saken er vi interessert i komme i kontakt med deg!

---