Religion

Jehovas vitner-rettsak: Staten stiller dårlig, ifølge menneskerettsekspert

JEHOVAS VITNER: Mandag startet rettssaken mellom Jehovas vitner og staten Norge. Skulle Norge vinne, tror menneskerettsekspert Dag Øistein Endsjø at det ikke er en seier som vil vare. Andre mener staten har en sterk sak.

– Om Jehovas vitner skulle tape denne rettssaken, vil denne saken gå videre. Jeg er ganske sikker på at det da vil ende med at Norge blir dømt i menneskerettsdomstolen.

Det sier menneskerettsekspert Dag Øistein Endsjø til Vårt Land. Endsjø er til vanlig professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.

Mandag 8. januar startet en rettssak mellom Jehovas vitner og norske myndigheter. Jehovas vitner har gått til søksmål etter at myndighetene vedtok å nekte dem registrering som trossamfunn, samt statstilskudd for årene 2021 til 2023. Norske myndigheter mener de har kunnet gjøre dette fordi de anser Jehovas vitners eksklusjonspraksis til å være i strid med trossamfunnsloven.

I rettssaken, som skal skje i Oslo tingrett de neste to ukene, vil Jehovas vitner blant annet anføre at vedtakene er ugyldige.

De krever tilbakebetalt over 50 millioner kroner for det tapte tilskuddet, renter inkludert. I tillegg mener de å ha krav på å være offentlig registrert som trossamfunn

Endsjø mener Jehovas vitner stiller sterkt.

– Jehovas vitner har ikke brutt noen menneskerettigheter. Da kan ikke norsk lov sette menneskerettigheter til side. Det er ikke en menneskerettighet å være medlem av et trossamfunn som av ulike grunner ikke vil ha deg, forklarer religionsprofessoren.

– Tåkelegging

– En tåkelegging av diskusjonen, mener Hilde Langvann om professorens utsagn. Hun er leder for Hjelpekilden, en organisasjon som støtter personer i problematiske religiøse bruddprosesser.

Selv mener hun ingen av Jehovas vitners menneskerettigheter er brutt med Statsforvalterens vedtak.

– Selv om Jehovas vitner nektes statstilskudd og registrering, står de fortsatt fritt til å utøve sin religion. De kan fortsatt ekskludere medlemmer hvis de vil det, sier hun, som selv skal vitne for staten i rettssaken.

Langvann påpeker at trossamfunnsloven er en tilskuddslov. Med den har staten satt noen vilkår for trossamfunn som krever statstilskudd og søker om å bli offentlig registrerert.

– Dette går ikke utover hverken religions- eller forsamlingsfriheten deres.

Dette er saken

I 2022 ble det kjent at Jehovas vitner ble nektet statstilskudd for 2021, samt registreringen som trossamfunn.

Trossamfunnets eksklusjonspraksis er i strid med trossamfunnsloven av to årsaker, mener Statsforvalteren i Oslo og Viken.

«Etter vår vurdering krenker trossamfunnet medlemmenes rett til fri utmelding. Vi mener dette krenker medlemmenes rett til religionsfrihet. Vi mener også og at de krenker barns rettigheter ved at de åpner for å ekskludere døpte mindreårige, og ved å oppfordre medlemmer til å sosialt isolere barn som ikke følger trossamfunnets regler», skrev Statsforvalteren da de fattet vedtaket om registrering.

Dag Øistein Endsjø

– Ingen har trosfrihet innen et trossamfunn

Med vedtakene om nekt av tilskudd og registrering, legger myndighetene til grunn at Jehovas vitner har brutt loven, påpeker Dag Øistein Endsjø.

– Men Jehovas vitner har kun forholdt seg til sine egne retningslinjer om hva de kan gjøre overfor egne medlemmer, sier han.

Han påpeker at det ikke finnes trosfrihet innen et trossamfunn.

– Din trosfrihet garanteres imidlertid av at du kan gå ut av et trossamfunn.

– Kan føle seg presset

Men i Jehovas vitner kan ikke medlemmer melde seg ut fritt, mener staten.

Konsekvensen ved å forlate menigheten er at den utmeldte ikke lenger får ha kontakt med familie og venner i menigheten, slik Statsforvalteren ser det. «Denne praksisen kan medføre at medlemmene føler seg presset til å bli værende i trossamfunnet», heter det i vedtaket der Jehovas vitner ble fratatt statstilskudd for 2021.

Det er også Hjelpekildens erfaring, forteller Hilde Langvann.

– Vi har kontakt med Jehovas vitner som ikke er formelt utmeldt, fordi de vil få inngripende konsekvenser for deres forhold til barn, foreldre, søsken og ektefelle. Selv om de ikke er troende, velger de å være medlem på papiret og blir med på møter, hevder hun.

Vil kreve at statsstøtten etterbetales

Trossamfunnet har i en av sine redegjørelser til Statsforvalteren understreket at et medlem som velger å trekke seg som et Jehovas vitne, vil bli respektert for sin avgjørelse.

Samtidig har de lagt til at «hver enkelt som er tilknyttet menigheten kan bruke sin personlige religiøse samvittighet og følge Bibelens formaning om å begrense eller helt unngå å ha kontakt med den personen.»

---

Jehovas vitner

  • Jehovas vitner er et religiøst trossamfunn. De lærer at Bibelen er skrevet av Gud (Jehova), ved hjelp av forfattere som var under Guds ledelse. Derfor forstås Bibelen som Guds ufeilbarlige og pålitelige ord og den eneste nødvendige veilederen i alle livets spørsmål.
  • Jehovas vitner ble etablert i USA i 1870-årene, den første tiden som en bibelstudiegruppe. Etter hvert utviklet det seg til et trossamfunn under ledelse av Charles Taze Russell (1852-1916).
  • Ifølge egen statistikk var Jehovas vitner i 2022 virksomme i 239 land og hadde rundt 8,5 millioner medlemmer (aktive forkynnere) fordelt på 117.960 menigheter. Barn og andre som ikke er aktive forkynnere kommer i tillegg.

Kilde: Store norske leksikon og jw.org

---

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion