Norges eneste ukrainsk-ortodokse menighet sliter økonomisk - redningen kan være nær

Menigheten Hellige Jaroslav den vise – Det ukrainsk-ortodokse kirkesamfunnet i Trøndelag har ingen inntekter. Slikt byr på problemer. De må blant annet dekke utgifter til Den norske kirke, som menigheten leier lokaler av, driftsutgifter, samt reiseutgifter til menighetens eneste prest, Mykhajlo Horyslavets.

Menigheten, som siden dens oppstart i fjor har utgjort den eneste ukrainsk-ortodokse menigheten i Norge som ikke er tilknyttet Moskva-patriarkatet (se faktaboks), har ikke rukket å bli registrert som et trossamfunn. Det betyr at de enn så lenge har gått glipp av statstilskuddet som deles ut til trossamfunn og som sikrer finansieringen av den daglige driften i flere menigheter i Norge.

Til nå har Hellige Jaroslav den vise overlevd på grunn av frivillig arbeid samt pengestøtte fra den økumeniske organisasjonen Norges Kristne Råd (NKR) som har gått til å betale leie.

– Vi hadde ikke mulighet til å gå inn med noen store summer. Men da jeg forstod at presten Horyslavets ikke bare gjør mye av arbeidet uten økonomisk kompensasjon, men i tillegg må ta av sin egen lomme for å utføre vielser, dåp eller begravelser i andre steder i Norge, da tenkte jeg at vi burde undersøke om menigheten kan få økonomisk støtte fra andre steder, sier Erhard Hermansen, generalsekretær i NKR, til Vårt Land.

I begynnelsen av desember henvendte Hermansen seg til Barne- og familiedepartementet med spørsmål om ikke de kunne gi menigheten en såkalt engangsstøtte. Departementets svar, som ble sendt 6. desember, var at de «disponerer dessverre ikke midler til denne typen tilskudd og støtte».

To dager senere skulle det komme et annet brev. Fra lokalt hold.

---

Hellige Jaroslav den vise

• Det er to ortodokse kirker i Ukraina. En er tilknyttet Moskva-patriarkatet, den andre er selvstendig og anerkjent av patriarken i Konstantinopel. Hellige Jaroslav den vises menighet anser seg selv som tilknyttet sistnevnte.
• Ettersom den ukrainske ortodokse kirke ikke har en patriark, kan menigheten i Norge ikke formelt eller kirkerettslig knytte seg til denne. De har derfor knyttet seg til erkebiskop Daniel, som leder Det vesteuropeiske eparkiet fra sin lokasjon i New York.

---

Stor pengegave

8. desember meddelte Trondheim kommune at de overfører 100.000 kroner til menigheten. I tilskuddsbrevet skriver kommunen at de gir pengene «for ivaretakelse» av menighetens aktivitet frem til menigheten «mottar statlig tilskudd i mai 2024».

Pengene kom uventet på menigheten og raskt på konto, forklarer en fornøyd Jørgen G. Bosoni, kontaktperson i menigheten.

– Nå har vi fått en buffer som gir oss mer frihet og mulighet til å legge ut, sier Bosoni.

Bosoni er verken ukrainer eller opprinnelig ortodoks, men har engasjert seg for at ukrainske flyktninger skal få prest og menighet. Nå sitter han i styret til Hellige Jaroslav den vises menighet.

– Både presten og jeg har lagt ned masse arbeidstimer og det blir egentlig bare frivillig arbeid. Med litt romsligere økonomi kan vi tillate å gi noe kompensasjon for arbeidet som blir lagt ned, men fortsatt langt ifra noe som kan sammenlignes med lønn eller honorar for tilsvarende tjenester i en etablert norsk menighet, sier Bosoni.

Bonsori forklarer også at bevilgningen fra Trondheim kommune var en del av grunnen til at de i desember kunne sende menighetens prest til Tromsø for å holde en julegudstjeneste, noe som ble omtalt av Vårt Land.

[ «Den ortodokse kirken i Ukraina - hva nå?» ]

«Omfattende arbeid»

Med driften sikret fram til hvert fall mai, handler nå alt om jobben for å bli godkjent som trossamfunn. Bosoni beskriver arbeidet som «omfattende og svært tidkrevende».

– Det kommer stadig nye folk og da må man ta dialogen om viktigheten av registrering gang på gang. Blant skjemaene som kommer inn er mange av de ufullstendige. Våre medlemmer består jo hovedsakelig av flyktninger og det er ikke alle som har fått fødselsnummer enda. De fyller inn nummeret de har, og da må vi ringe tilbake, forklarer Bosoni.

NKR har bistått med hjelp i søknadsprosessen. NKR-leder Hermansen sier til Vårt Land at han regner med at søknaden deres blir godkjent.

– Det er et trossamfunn på linje med svært mange andre. Det eneste jeg ser som et mulig problem er at det er varsla endringer i trossamfunnsloven med tanke på hva kravet på antall medlemmer skal være. Hvis det settes for høyt, kan dette være et trossamfunn som blir rammet.

Trossamfunnsloven stiller i dag krav om minst 50 tilskuddstellende medlemmer. Per dags dato her menigheten omtrent 100 medlemmer.

– Det er et trossamfunn på linje med svært mange andre. Det eneste jeg ser som et mulig problem er at det er varsla endringer i trossamfunnsloven med tanke på hva kravet på antall medlemmer skal være. Hvis det settes for høyt, kan dette være et trossamfunn som blir rammet.

—  Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd

Mørkt bakteppe

Hellige Jaroslav den vise er, som tidligere nevnt, den eneste ukrainsk-ortodokse menigheten i Norge som ikke er tilknyttet til Moskva-patriarkatet og den eneste menigheten hvor liturgien foregår på ukrainsk. Dessuten er menighetens prest den eneste presten i Norge fra Den ortodokse kirken i Ukraina og han utfører sin prestetjeneste kun i Jaroslav den vise.

– Mange ukrainere synes det er viktig at vi har en menighet, ikke bare for å gå i gudstjenestene, men fordi da vet de at de har en prest. Presten vår har blitt oppringt fra ukrainere andre steder i landet som ønsker enten dåp, vigsel, skriftemål eller sykehusbesøk, sier Bosoni.

– Det er mest aktivitet fra Trøndelag, men vi har jo kontakt med ukrainerne i andre landsdeler, og vi har et ønske om å ha nærere bånd med de dersom økonomien tillater det.

---

Den ortodokse kirke

• Ortodoks betyr «rettroende», og peker på at kirken forstår seg selv som forvalter av den rette lære fra Oldkirken.
• Skiltes i 1054 fra den delen av kirken som seinere ble Den katolske kirke, etter uenighet om blant annet treenighetslæren.
• Består av en rekke selvstyrende kirker organisert etter geografisk område og kirkespråk. De enkelte kirkene ledes av en patriark.
• Den ortodokse kirke har, i motsetning til Den katolske kirke, ikke noe samlende overhode. Likevel har den historisk sett på seg selv som ett kirkesamfunn.
• Etter at patriarken av Konstantinopel i 2018 anerkjente Ukrainas ortodokse kirke som en autokefal (selvstendig) kirke har imidlertid Den russisk-ortodokse kirke brutt nattverdsfellesskapet med flere av de gresk-ortodokse kirkene.

Kilde: Store norske leksikon

---