Knut Alfsvåg: – For enkelt å si at det store feilgrepet var at troen ble overordnet kjærligheten

– Både luthersk og katolsk tradisjon har hatt tilløp til overintellektualisering av troen, men jeg synes det blir for unyansert å framstille det som et samlende feilgrep på de 500 årene etter reformasjonen, sier Knut Alfsvåg.

Han professor i teologi ved VID vitenskapelige høyskole og har vært misjonær. Teologiprofessor og katolikk Werner G. Jeanrond sa nylig til Vårt Land at han mener katolikker og protestanter har gjort rett tro til det viktigste, og at det gjorde både undertrykkelse av samer og kolonihistorien mulig. Jeanrond mener skillene mellom konfesjoner, altså i luthersk, katolsk og reformert tro, vil være et startpunkt, men aldri et sluttpunkt. Det som trengs fra kirke og teologer nå ifølge Jeanrond er et kjærlighetsarbeid der man lytter til menneskene som har blitt utsatt for maktovergrep, som samer, kvener og skogfinner.

Kulturell ufølsomhet

Alfsvåg mener at det fra den vestlige kristenheten har vært mye kulturell insensitivitet.

– Jeg har vært misjonær og kjenner det også fra den sammenhengen. Uforstand har gjort at man har vært for rask til å uttrykke seg kritisk om lokale, religiøse tradisjoner. Samtidig kan man ikke ukritisk overta religiøse og kulturelle tradisjoner bare fordi de er stedegne, sier Alfsvåg.

Han legger vekt på at det i kristen tro er et grunnleggende skille mellom Gud som skaper og verden.

– I den japanske kulturen har det vært en tendens til å guddommeliggjøre det naturlige, og det har paralleller til den samiske religiøsiteten. Ingen av dem kan hentes ukritisk inn i en kristen sammenheng. Det kan ligge religiøse tradisjoner i den lokale kulturen, samisk eller annen, som faktisk er undertrykkende, sier Alfsvåg.

Som misjonær vil han insistere på at det ligger noe unikt i kristen tro.

– Jesus som person og fortellingene om Jesus er noe unikt som er del av den kristne tros identitet. Men det betyr ikke at vi har skjønt alt. Her ligger det alltid innsikter som ligger bortenfor det vi har fått tak i.

– Misjonsteologien har jobbet med avkolonisering lenge

– Vil du si at det med inkarnasjonen ligger noe guddommelig i naturen?

– Ja, jeg tror at en overveiende teknologisk tilnærming til naturen i den moderne måten å tenke på også har slått inn i kirkens veldig kritiske tilnærming til det samiske. Her tror jeg at det kan være mulig å være mer dialogisk uten at en dermed mister den kristne troens egenart.

– Er det tid for et teologisk arbeid som tar oppgjør med fornorskingen og for avkoloniseringsteologi?

– Dette har misjonsteologi jobbet med lenge. Det som er nytt, er å anvende dette på den samiske tradisjonen med et selvkritisk perspektiv. Tore Johnsen har utvilsomt bidratt til å sette dette på dagsorden, og det har han gjort et godt arbeid med. Men jeg synes at han kanskje blir litt for enkel når han framstiller den lutherske reformasjonen som det store syndefallet her, sier Alfsvåg.

– Vil du si at noe har gått galt teologisk i møte med samer og andre folk som ble utsatt for vestlig kolonisering?

– Ja, det har det, fordi en har hatt en tilbøyelighet til å identifisere kulturell og teknisk overlegenhet med overlegenhet i teologisk innsikt. Kristen teologi når den er på sitt beste, har en forståelse av at vi alle står som mottakere av guddommelig åpenbaring og nåde, og egentlig ikke kan påberope oss å ha skjønt det hele. Derfor må vi stå overfor dette med en ydmykhet og vilje til å lære av hverandre.