Religion

Opprør mot Pave Frans’ uttalelse om velsignelse av likekjønnede

DEN KATOLSKE KIRKE: Pave Frans’ erklæring om velsignelse av ugifte par vekker reaksjoner over hele den katolske verden. Hvilke konsekvenser den vil få i praksis er derimot uvisst.

Mandag forrige uke utstedte pave Frans og prefekt for Trosdekasteriet i Den romerske kurie, Víctor Manuel Fernández, et brev som raskt vakte oppmerksomhet over hele verden.

Brevet, som har fått tittelen Fiducia supplicans, drøfter hvorvidt katolske prester kan velsigne par som lever sammen uten å være sakramentalt gift. Her åpnes det – med omfattende forbehold – for at kirkas geistlige kan velsigne slike «irregulære par».

Det vil for eksempel gjelde samboere, likekjønnede par, eller ektepar som ikke er gift i Den katolske kirke.

Hvordan erklæringa skal tolkes, og hvilke konsekvenser den vil få, hersker det imidlertid full forvirring om.

Møter motstand i Afrika

Torsdag forrige uke intervjua Vårt Land Pål Johannes Nes, som er redaktør for den katolske kanalen EWTN Norge. Han mente da at det nye brevet ikke innebærer noe nytt, og at den type velsignelser som brevet godkjenner «skjer i Vår Frues kirke i Ålesund hver søndag».

Denne tolkninga er imidlertid langt fra allmenn. Flere steder i verden vekker erklæringa kraftig oppsikt – og motstand. Særlig er det åpninga for å velsigne likekjønna par som synes å provosere.

På det afrikanske kontinentet – som huser nærmere én fjerdedel av verdens katolikker – er flere kirkeledere i harnisk. I løpet av den drøye uka som har gått siden erklæringa ble offentliggjort, har mange av landenes bispesynoder allerede rukket å samle seg om et motsvar.

Hittil har bispesynodene i Nigeria, Kamerun, Malawi, Zambia, Burkina Faso, Niger, Ghana, Uganda, Zimbabwe, Sør-Afrika, Botswana, Eswatini, Kongo og Madagaskar kommentert uttalelsen. De fleste er kritiske, og mange har ettertrykkelig forbudt prester under deres tilsyn å velsigne likekjønna par, melder den nigerianske riksavisa This Day.

I flertallet av disse landene er homofili forbudt ved lov.

Et unntak finner man i Kenya, hvor bispesynoden i stedet forsøker å fortolke erklæringa. Blant annet understreker biskopene at brevet ikke åpner opp for ekteskapslignende seremonier, og at slike velsignelser ikke kan gis i en liturgi. Den kenyanske bispesynoden er derfor ikke utelukkende avvisende, og skriver:

«Ved å velsigne personer velsigner vi ikke de umoralske handlingene de utfører, men håper at velsignelsen og bønnene vi gir dem som mennesker kan mane til omvendelse, og at de vender tilbake til Herrens veier».

Biskop Bernt Eidsvig i Den katolske kirke.

Anser ikke uttalelsen som gjeldende

I Europa er mottagelsen mer splitta, men også her møter Fiducia supplicans kraftig motstand fra flere hold. Ifølge Catholic News Agency har blant andre storerkebiskop i Den ukrainske gresk-katolske kirke Svjatoslav Sjevtsjuk uttalt at han ikke anser uttalelsen som gyldig for de katolske kirkene som følger østlig ritus.

Samme medium melder også at bispekonferansen i Polen har uttalt seg kritisk til brevet fra Trosdekasteriet. «De polske biskopenes uttalelse kritiserte ikke Vatikanets erklæring direkte, men motstrider tilsynelatende veiledningene den inneholder», skriver kanalen.

Blant annet sier de polske biskopene at det kun er aktuelt å velsigne homofile som lever i «total kyskhet».

Dette er overraskende gode nyheter

—  Biskop i Antwerpen Johan Bonny

Norsk biskop positiv

I Frankrike, Belgia, Nederland og Tyskland er imidlertid mottakelsen langt mer positiv. Biskop i Antwerpen Johan Bonny har tidligere uttalt at han skammer seg på vegne av kirka for at den ikke har tillatt velsignelse av likekjønnete par. Til den nederlandske radiostasjonen Evangelische Omroep uttaler Bonny:

«Dette er overraskende gode nyheter. Ingen hadde forventet at dette skulle avgjøres nå. Dette har det blitt snakket om i årevis».

I Tyskland uttaler kardinal Reinhard Marx og flere biskoper også at de er positivt overraska over uttalelsen. Til nyhetsbyrået Katholische Nachrichten-Agentur sier Marx at erklæringa er et første skritt, som kanskje ikke ser så stort ut med tyske øyne, men en stor nyhet for den verdensvide kirka.

Oslo-biskop Bernt Ivar Eidsvig har gitt uttrykk for at han ble gledelig overraska. I NRKs radioprogram Kompass fikk Eidsvig spørsmål om erklæringa, til tross for omfattende forbehold, er en legitimering av likekjønna samliv. Til dette svarte han:

«Det tror jeg er et mulig utsagn. Ja, jeg tror vi kan si det».

USAs president Joe Biden har gitt sin fulle støtte til Israels krig mot Hamas, men har den siste tiden uttrykt bekymring for de mange sivile som er drept i israelske bombardementer. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Joe Biden applauderer

Brevet har også vekket reaksjoner i USA, hvor blant annet president Joe Biden har hilst uttalelsen velkommen. Biden er selv katolikk, men har som visepresident selv viet to mannlige medarbeidere ved Det hvite hus.

De fleste av landets biskoper har imidlertid vært enten kritiske eller avholdende til brevet, skriver det jesuittiske magasinet America. Den amerikanske bispekonferansen har i en kort uttalelse vektlagt at erklæringa ikke bryter med kirkas fastlagte ekteskapslære og syn på likekjønna samliv.

Erkebiskopen for Chicago, kardinal Blase Cupich, skriver i ei uttalelse på bispedømmets nettsider at erklæringa innebærer «et framskritt». Han mener også at erklæringa er «ikke bare i overensstemmelse med pave Frans’ ønske om pastoral tilstedeværelse for alle mennesker, men også Jesu ønske om å være til stede for alle mennesker som higer etter nåde og støtte».

Mener liberale ledere har ansvaret

EWTN-redaktør Pål Johannes Nes oppfordret i forrige uke alle til «å puste med magen», og ga uttrykk for at uroen rundt erklæringa ville roe seg når folk fikk lest den grundig.

Vårt Land har derfor spurt Nes hva han tror er årsaken til at erklæringa fortsetter å vekke reaksjoner, og om han vil moderere uttalelsene sine.

Pål Johannes Nes, sjefsredaktør for EWTN Norge

Nes svarer at han fortsatt står for at erklæringa verken inneholder noe nytt eller kjettersk. Men den siste ukas reaksjoner har gjort at han tror kirka går tøffe tider i møte.

Han setter de kraftige reaksjonene i sammenheng med hvordan liberale katolske ledere har agert på brevet. Særlig peker han på den kjente jesuitten og forfatteren James Martin, som i forrige uke inviterte med seg The New York Times da han velsigna et homofilt vennepar.

– Det kan vel verken kalles privat eller spontant, slik erklæringa sier at det må være. På denne måten trosser han paven direkte, og den type oppførsel skaper uro.

Les mer om mer disse temaene:

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion