«Kjære Jesus, hjelp Carola å vinne!»

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

I en kjeller i pinsekirken i Eskilstuna står jeg og vennene mine i en sirkel.

Ungdomspastoren vår har tatt initiativ til forbønn for Carola, og nå ber vi, noen mer hengivne enn andre.

Selv har jeg på meg en T-skjorte med Carola-trykk. Snart skal vi se henne konkurrere med «Invincible» i Eurovision Song Contest.

Dagen-journalist Malina Abrahamsson med Carola-t-skjorte

Når Carola dukker opp på storskjermen, ser hun rett inn i kameraet med et gnistrende blikk. Og vi jubler – ikke bare fordi hun synger med en intensitet som bare hun kan, men fordi hun har et kors malt på den ene armen, tydelig synlig for millioner av seere over hele Europa.

For meg og mine kirkelige venner er ikke Carola bare Sveriges representant, men fremfor alt vår kristne representant. Hun er den som skal bringe evangeliet ut i verden. Mens vi heier på.

Etter opptredenen roper hun: «God bless you, thank you Europe!» Jeg tørker tårene.

SVERIGE: Carola konkurrerer med «Invincible» i Eurovision 2006.

Blikket festet på Jesus

Den 11. januar i år sender jeg min første intervjuforespørsel til Carolas management.

De svarer at det absolutt skal være mulig å arrangere et møte, så jeg setter i gang: Skriver at jeg trenger tre timers intervjutid, at jeg gjerne vil bli med Carola i kirken – og på en konsertøving.

Førti år etter gjennombruddet med «Främling» feirer Carola sitt seierstog gjennom landet. Hun nøyer seg ikke med en stor konsert på Avicii Arena, men gjør en hel turné delt opp i sine musikalske spor: rock, pop, musikal og gospel. I tillegg til at musikkanmelderne fortsatt er vanskelige å imponere, og et intervju med Svenska Dagbladet gir inntrykk av Carola som fremmedfiendtlig, møtes hun av hyllester. Det virker ikke lenger pinlig å være Carola-fan.

Derimot er det vanskelig å få til et intervju med Svenske Dagen. Månedene går, og jeg sender gjentatte forespørsler. Til slutt senker jeg kravene mine, blir glad hvis jeg får møte henne i en halvtime. Men svaret lar vente på seg.

Det jeg egentlig vil vite er: Hvordan er det å ha vært et kristent symbol i fire tiår? Ofte hånet for sin sterke overbevisning, av og til betraktet med en blanding av respekt og mild forakt, av og til sett på som en komisk figur som er vanskelig å ta på alvor. Og samtidig: ubetinget beundret.

I løpet av 40 år har Carola blitt formet av andres blikk. Og selv har hun prøvd å holde blikket festet på Jesus.

---

Carola Häggkvist

  • Født: 1966, vokste opp i Norsborg.
  • Familie: Sønnen Amadeus, 25 år, og fotballspiller i IF Brommapojkarnas A-lag. Datteren Zoe, 14 år, som Carola adopterte fra Sør-Afrika i 2012. Carola er datter av Jan Häggkvist (1939–2004) og Anita, født Andersson (1943–2004), og har den eldre søsteren Susanne Ekeberg.
  • Bor: Stockholm.
  • Aktuell: Har gjennom hele 2023 feiret at det er 40 år siden hun slo gjennom med «Främling» i Melodifestivalen.

---

Mange ble kristne gjennom Credo

I intervjuer vender Carola gjerne tilbake til øyeblikket da hun ble kristen. Hvordan tre skoleevangelister kom til klasserommet hennes og hvordan hun, som trettenåring, dekket pulten sin med spørsmål om Gud. Kort tid før dette hadde hun blitt berørt av filmen Ben Hur, der hovedpersonen ser inn i Jesu øyne – og inn i evigheten.

Etter å ha sett filmen erklærte hun for foreldrene sine, som ikke var troende, at hun ønsket å bli jøde.

Men så hørte hun om Jesus som broen mellom mennesket og Gud – og tenkte annerledes.

Evangelistene som besøkte klassen hennes het Michael Martinson, Eva Axelsson og Mia Axelsson. Michael gikk på samme skole på videregående, mens Eva og søsteren Mia var «korttidare» i skoleorganisasjonen Credo og holdt ofte religionsforedrag i klassene.

Etter leksjonen i Carolas klasse fortsatte Eva og Carola å møte hverandre. De satt ofte på en kafé nær skolen og diskuterte troen.

Misjonær i hele Sverige

Jeg ringer opp Eva og Michael, som har vært gift i mange år.

– Carolas omvendelse var en del av det Gud gjorde på skolen. Det var mange som kom til tro, husker Michael Martinson og forteller om hvordan den kristne skolegruppen samlet seg til bønn hver morgen, og hvordan samtalegruppene som ble startet snart utviklet seg til å bli bibelstudiegrupper.

Noen ganger sier jeg og Micke til hverandre: Tenk at hun har blitt en misjonær i hele Sverige! Og tenk at det startet med Credo. Vi føler stor takknemlighet og ydmykhet.

—  Eva Martinson

Mange fra skolen møttes også på lørdagskveldene i Credos ungdomsgruppe.

– Noen ganger sier jeg og Micke til hverandre: Tenk at hun har blitt en misjonær i hele Sverige! Og tenk at det startet med Credo. Vi føler stor takknemlighet og ydmykhet.

«Himmelen åpnet seg»

Det var på en skitur på Credos fjellgård Transtrand at Carola hadde et avgjørende møte med Gud.

I et intervju med Svenska Dagbladet forteller hun: «Under en samling kvelden før vi skulle dra hjem, banket Gud på hjertet mitt. Jeg reiste meg opp og sa foran alle at jeg er takknemlig for at jeg har fått lære å kjenne Jesus, og at det er det største som har skjedd i mitt liv. Deretter gikk jeg og satte meg igjen. Da opplevde jeg hvordan himmelen åpnet seg. For mine indre øyne så jeg Guds trone og alle englene, og jeg visste at jeg var kommet hjem.»

– Carola er fortsatt forankret i sitt første møte med Jesus. Det ble så sterkt at det har båret henne gjennom hele livet, hun har aldri mistet den første gleden, sier Eva Martinson, som beskriver Carola som en av sine nærmeste venner.

Det er ti år mellom dem, og Eva ble tidlig som en ekstra storesøster.

– Da hun slo gjennom, var det nok godt å ha en venn som kjente henne før hun ble kjent. Jeg ble nok et trygt punkt.

Profetisk ord fra konfirmasjonspresten

Allerede tidlig ble flere oppmerksomme på Carolas spesielle utstråling, ifølge Eva Martinson.

Under Carolas konfirmasjonsgudstjeneste sa presten Håkan Sunnliden: «Gud kommer til å bruke deg i sin tjeneste. Du skal få synge for hele Sveriges folk. Og det raskere enn du tror, så forbered deg nøye.»

I magasinet Filter har Carola fortalt at dette bekreftet det hun allerede følte inni seg: «Jeg åpnet hjertet mitt villig og sa: ‘Bruk meg, Gud, la din vilje skje.’»

Håkan Sunnliden ønsker ikke å bli intervjuet om Carola og henviser til sin selvbiografi Så lenge dagen varer. Der skriver han at Carola senere oppsøkte ham for å spørre om hun virkelig skulle satse helt på musikken nå som hun hadde blitt kristen. Skulle ikke det kristne komme først?

Men Sunnliden oppmuntret henne til å fortsette. Han følte riktignok at hun på grunn av troen ville bli utfordret, men ikke når det gjaldt hennes evner.

Før Melodifestival-debuten noen år senere hadde Carola med seg konfirmasjonsbibelen sin bak scenen. Hun bladde tilfeldig og havnet på Ordspråkene-verset om å «finne gunst for Guds og menneskers øyne.» Scenen som utspiller seg etter seieren, når programlederen Bibi Johns spør hvilken bok Carola leste backstage, er nå ikonisk:

«Den hellige skrift, Bibelen», stråler Carola med blanke øyne, og legger til:

«Jeg takker Gud».

FRÄMLING: Carola Häggkvist opptrer på Momarkedet 20.  august 1983.

Et sted å «gjemme» seg

Dette skjedde den 26. februar 1983:

Michael og Eva Martinson var på skitur med Credo i Østerrike. De presset seg inn i en telefonkiosk og måtte fylle på mynt etter mynt for å høre Melodifestivalsendingen gjennom Evas foreldres telefon.

– Og så fikk hun tolvere etter tolvere etter tolvere! Det var fantastisk, sier Eva Martinson.

– Vår lille Carola.

Etterpå, når oppstyret var på sitt største, ble familien Martinsons hjem et sted der Carola kunne «gjemme seg».

– Har du hatt mange teologiske samtaler med Carola gjennom årene?

– Kanskje ikke teologiske, men vi pleier å dele bibelvers, oppmuntring og sanger med hverandre. Ofte når vi møtes, vil hun også gjerne snakke om våre første år i Credo, sier Eva Martinson.

Michael Martinson synes det er fantastisk å se at Carola har stått støtt gjennom alle disse årene.

– I dag blir hun akseptert som en kristen artist, den eneste store stjernen Sverige egentlig har. I tillegg er Carola en veldig varm og empatisk person, ekte i sin omtanke. Noen har tvilt på om hun er ærlig, men vi som kjenner henne, kan si at omtanken ikke er påklistret. Nei, det er Carola.

– Og gjennom alle disse årene har hun vært opptatt av å opprettholde kontakten med kirken. Uansett hvor hun er og spiller, leter hun opp en kirke på søndagen. Og der sitter kanskje bare noen få personer. De må bli veldig overrasket når Carola kommer inn, legger Eva til.

Ble med i Livets ord

– Hva tenkte dere da Carola ble med i Livets ord?

– Det var ganske mange fra Credo som ble med i Livets ord. Og Ulf Ekman hadde jo vært prest i Credo på den tiden det het SESG. Han var en venn. Jeg opplevde det aldri som at Carola forlot Credo eller vennskapet vårt, hun var også med oss, svarer Eva.

Carola ble med i Livets ord i 1988 og var elev på bibelskolen deres i to år. Det skjedde etter at hennes internasjonale satsing hadde mislyktes, og hun hadde holdt en lav profil i noen år – bare gjort en turné i Svenska kyrkan. I programmet «Så mycket bättre» der hun deltok i 2014, omtalte hun det som et «karrieremessig selvmord», men at hun ble trukket mot den «vekkelsen, flyten og kraften» som fantes der.

På den tiden skilte Livets ord seg ut – og sjelden på en positiv måte.

Fylte Tirana stadion under misjonskampanje

Livets ord-grunnlegger Ulf Ekman hadde møtt Carola allerede under konfirmasjonsleiren hennes og lokket med trosliv, USA-inspirert bibelundervisning og kraftfull karismatikk.

Nå skriver han i en tekstmelding at han synes «det føles merkelig så lang tid etterpå å kommentere tiden i Livets ord», men nevner at misjonsreisene Carola deltok på som sangerinne «var svært vellykkede», ikke minst en reise til Albania i 1991.

«Hun hadde nettopp vunnet Eurovision i Roma og var nå internasjonalt kjent. Albanerne strømmet til for å høre på henne. Vi fikk muligheten til å forkynne evangeliet for mange på Tirana stadion».

I løpet av tiden i Livets ord rakk også Carola, med stor medieoppmerksomhet, å gifte seg. Vielsen mellom henne og Runar Søgaard ble utført av Ulf Ekman, bevitnet av 6.000 personer til stede i Uppsala og direktesendt på SVT. Medieoppstyret var enormt.

Carola var da 23 år gammel og konkurrerte samme år i Melodifestivalen med «Mitt i ett äventyr». Livets ord ble utsatt for bombetrusler, og Carola ble truet på livet. Midt under opptredenen oppsto det forstyrrelser i sendingen i hele Stockholm-området – skjermen gikk i svart i tre minutter. Man mistenkte sabotasje.

Året etter fikk Carola revansj for andreplassen, da hun vant med «Fångad av en stormvind» og tok hjem hele Eurovision. Og det var altså rett etter dette at hun valgte å bli med på en misjonsreise til Albania.

Flere år senere, i 2006, vendte hun tilbake til Melodifestivalen – og vant for tredje gang. Det var da jeg arrangerte fellesvisning i pinsemenighetens kjeller og jublet når Kristussymbolet på armen hennes var synlig på skjermen.

1990: Anita Skorgan, Jahn Teigen og Carola Häggquist i den norske finalen i Melodi Grand Prix.

«Da følte jeg meg som Ole Brum»

Nå får jeg vite at symbolet var presten Hans Weichbrodts idé. Han har aldri fortalt offentlig om det før og er opptatt av å få Carolas velsignelse før han gjør det.

Han sier at mange, spesielt folk i kirken, gjennom årene har prøvd å «sole seg i Carolas glans». Han vil ikke være en av dem.

Da Carola vant delfinalen i Melodifestivalen 2006, var Hans Weichbrodt og kona hans til stede, de hadde fått billetter fra artisten selv. To dager senere, under morgenbønnen sin, opplevde han noe spesielt:

– Jeg fikk en følelse der Gud ledet meg til å sende en tekstmelding til Carola. Jeg gratulerte med seieren, men følte meg også kallet til å skrive: «Det mangler en detalj i sceneshowet ditt». Det føltes bisart, frekt sagt. Hun er jo superprofesjonell og hadde dessuten gitt oss gratisbilletter, og så kommer jeg og sier at det mangler noe i opptredenen.

Men han sendte tekstmeldingen, og dagen etter ringte Carola opp.

Hun fortalte at hun først ikke var helt overbevist, men at hun nå hadde revurdert det, kanskje var det likevel et ord fra Herren. Men hva er det da for en detalj som mangler, spurte hun.

– Da følte jeg meg som Ole Brum – stor bjørn med liten hjerne. Jeg hadde jo ingen anelse om hva det var for en detalj som manglet og sto der som en dust!

Carola og han bestemte seg for å be hver for seg og deretter ringe tilbake. Hans Weichbrodt beskriver at han da ble rammet av krampe og ikke kunne tenke klart. Men deretter, mens de snakket, fikk han en idé:

– Vi var begge overbevist om at hun skulle vinne finalen og i så fall representere Sverige i Aten. Og da sa jeg spontant: «Du skal ha med det greske kristussymbolet». Jeg tenkte kanskje at den skulle vises litt på et banner i bakgrunnen, men Carola satte det på armen. Det er typisk Carola å gå «all in»!

KRISTUS: Carola med kristussymbolet på armen under Eurovision Song Contest 2006.

Intervju ikke mulig

I løpet av sitt jubileumsår i 2023 har Carola virkelig gått all in. Hun har ikke bare vært synlig på scener over hele landet, men har også deltatt i alle tenkelige TV-programmer. Det ser ut som om hun blir hovedpersonen uansett hvor hun befinner seg.

Nylig trådte hun inn i dommerpanelet under Idols gospeltema. Når jurymedlemmet Katia Mosally ved en anledning ikke var enig i Carolas vurdering, avbrøt programlederen Pär Lernström: «Det er Carola, Katia, du må bare være enig».

Jeg gjør et nytt forsøk på å få til et intervju. Jeg vil se den dragningen på nært hold. Fra Carolas management svarer de alltid hyggelig, men hele tiden med nye grunner til hvorfor et intervju ikke er mulig akkurat nå: fokus på det kunstneriske, intensive øvelser, «en kraftig forkjølelse som Carola har pådratt seg».

Har høye krav til seg selv – og andre

Jeg søker videre og snakker med andre som har samarbeidet med Carola, som Hillsong-pastor Andreas Nielsen. Da Carola i 2004 ga ut Credo-platen sin – med nye arrangementer av sangene hun sang da hun nettopp hadde blitt kristen – involverte hun musikere fra gruppen som senere skulle danne kjernen i den svenske Hillsong-forsamlingen.

I mange år har også Carola vært en aktiv del av menigheten. Andreas Nielsen sier at hun er «enormt åndelig sensitiv», og at de to fungerer bra sammen i gudstjenestesammenhenger.

– Hvordan er det å jobbe med Carola?

– Noen kan synes det er litt knotete ... Men hun er superprofesjonell, hun vil gjøre ting som er ekte, vil ikke slurve, men tenker: Hvordan kan vi gjøre dette bedre? Hun har høye krav til seg selv, og da må man jo sette krav til omgivelsene også. Men selvfølgelig, da kan en lydsjekk ta 30 minutter ekstra.

– På hvilken måte kan det være knotete, mener du?

– Det får du spørre andre om. Carola er spontan, og hva som helst kan skje når man jobber med henne. Det går i 200, og jeg liker det. Det er bedre at det brenner, enn at det ligger og småkoker.

– Hva har Carola betydd for svensk kristenhet?

– Mer enn det hun har fått kred for. Hun har måttet stå for sin tro offentlig på en måte få pastorer har måttet gjøre.

– I alle disse årene har hun vært hundre prosent artist og hundre prosent elsker av Jesus. Hun har aldri gått på kompromiss med det. Ved å gjøre det har hun også gitt tillatelse, selvtillit og stolthet til andre for å gjøre det samme. Det ville vært enkelt for henne å trekke seg tilbake og tone ned troen, men det har hun aldri gjort, sier Nielsen og legger til:

– Jeg tror at hun ofte har måttet stå alene. Kirken har nok ikke forstått hvor tøft det har vært, og ikke oppmuntret og støttet henne slik vi burde.

«Få personer som kan få meg så flau»

Andreas Nielsen beskriver Carola som «et kraftsenter» som alltid kommer med energi, enten hun skal opptre eller besøke en gudstjeneste. Christer Sturmark, en annen av Carolas venner, beskriver på lignende vis hvordan det alltid er spennende å være rundt henne.

– Hun er rampete! Litt «naughty». Det er få personer som kan få meg så flau som henne, forteller han på telefon fra Cape Town – passende nok fra Carolas hus.

– Hun lot meg og kona låne det i noen uker, sier han og snur kameraet mot den fantastiske utsikten: bølgende fjell og intens grønnfarge.

Christer Sturmark og Carola møttes på 1990-tallet, og til tross for at de hadde forskjellige livssyn – han er sekulær humanist – fant de hverandre. I en periode var de til og med naboer. Det var da Carola nettopp hadde giftet seg med Runar Søgaard og kjøpte hus i Fågelbro. Hun hadde også nylig blitt med i Livets ord.

– Livets ord sto vel ikke akkurat øverst på listen min, og jeg synes det er litt synd at hun havnet i den konteksten, men alle må få ta sine livsvalg, sier Christer Sturmark.

– At vi har forskjellig tro har aldri vært et problem, ingen av oss vil få den andre til å endre seg. Vi spøker mest om det, hun er veldig lettlivet og har selvironi. Av og til sender hun tekstmeldinger der det står: «Jesus elsker deg». Da svarer jeg med en smiley og en skrekk-smiley.

Carolas stemme på mobilsvareren

– Har Carolas kristne tro vært til hinder for henne, tror du?

– Nei, tvert imot. Hun har bygget opp en tydelig stil og karakter som folk har meninger om. Det har nok ikke vært en bevisst plan, men hun har hatt en tydelig nisje, noe som har vært en fordel.

– Dessverre har hun noen ganger blitt hånet i mediene på en veldig usaklig og urettferdig måte. Det er åpenbart at troen hennes er ekte. Den er en del av hennes personlighet.

På Christer Sturmarks femtiårsfest for noen år siden opptrådte Carola spontant med «Amazing Grace» sammen med pianisten Anders Widmark.

I et intervju med Dagens Nyheter etterpå fortalte hun om hvor sterkt Guds nærvær hadde vært, «at røffe ateister etterpå kom bort og sa at sangen fikk dem til å begynne å tvile».

Christer Sturmark husker det som et fint øyeblikk, men vil også dele en annen anekdote:

– Vet du at det er Carola som er stemmen på mobilsvareren min? Vi spilte det inn på ren moro mens jeg var leder for Humanistene. Det var hennes idé, og det viser hennes type humor. Jeg har det fortsatt.

Carola Maria Häggkvist

Alle jeg snakker med fremhever Carolas varme personlighet og påpeker at hun ofte har blitt misforstått, sett på som for verdslig for kirken og for from for verden.

Gjennom årene har hun blitt brukt som en generisk referanse for «en konservativ kristen», blitt stemplet som en ubehagelig fanatiker, men også anklaget for at troen hennes bare skulle være en tom gimmick.

Tross dette har hun, i verdens mest sekulariserte land, fortsatt å vitne så snart hun får sjansen. Noen ganger virker det som om hun bevisst later som om hun ikke forstår de sosiale konvensjonene, og aldri har akseptert at troen skulle være en privat sak.

Ikke en popsanger som ødela karrieren sin

I 2012 kom boken Främling av Johanna Koljonen og Andreas Ekström (Weyler) – en næranalyse av Carola, som overraskende nok er den eneste boken som er skrevet om sangeren.

En av deres innsikter er at Carola slett ikke er en popartist som har ødelagt karrieren sin ved å insistere på religiøs musikk, men en «utrolig vellykket kristen artist som også har hatt stor suksess innenfor verdslig popmusikk».

– Det er et narrativ om at alle Carolas popalbum har floppet, men det har mest å gjøre med at det er vanskelig å leve opp til hennes gigantiske gjennombrudd – Främling er det mest solgte albumet noensinne i Sverige. Derfor glemmer man ofte at de fleste av hennes album har solgt til gull, forklarer Johanna Koljonen.

Hun understreker at Carolas kristne karriere aldri har vært noen B-plan.

– Den har ikke vært like synlig for den brede massen, men den har vært veldig vellykket – og en måte for henne selv å leve ut sitt guddommelige oppdrag. Hvis man tolker Carola fra det perspektivet, blir hennes tilsynelatende sprikende karrierevalg og kunstneriske skapelse helt logisk. Den kristne scenen er hennes viktigste – vi andre får låne henne av og til.

Johanna Koljonen refererer gjentatte ganger til «Carolas kunstneriske skapelse», og jeg merker at jeg reagerer. Åpenbart er jeg ikke den eneste.

– Mange reagerte på at vi i boken vår brukte ordet «kunstnerisk skapelse», kanskje fordi Carola har blitt sett på som et fenomen. Man har glemt at hun først og fremst er sangerinne. Og siden sjangrene hun beveger seg innenfor – musikaler, store ballader og «schlager» – ikke har høy status i populærkultur-hierarkier, har det heller ikke fra kritikerhold vært interesse for hennes kunstneriske skapelse. Imidlertid har hun lyktes eksepsjonelt godt i sjangrene sine og er veldig viktig for publikummet sitt.

– Har bildet av Carola forandret seg i løpet av disse førti årene?

– Man må huske at 1990-tallet var en ganske tøff periode der populærkulturkritikken ofte var frekk og sarkastisk. I den atmosfæren var det vanskelig å være en kvinne fra Eurovision-verdenen, som sluttet på skolen tidlig, ikke akkurat hadde noen intellektuell aura og som privat snakket med en barnslig stemme. Det var enkelt å trekke konklusjonen om at Carola ikke var så smart, og hun måtte tåle mye hån.

– Med tiden tror jeg også vi har blitt vant til henne og det som tidligere virket radikalt. Det er også noe herlig med at hun fortsetter hele tiden til tross for motstand, jeg tror folk liker det. Og nå er det også akseptabelt å være litt mer vill og gal som artist, sier Johanna Koljonen, men nyanserer deretter:

– På en måte gjelder det også å si riktige ting offentlig i dag. Hvis Carola hadde prøvd å slå gjennom nå, hadde hun kanskje ikke lyktes.

Så mycket bättre ble vendepunkt

Carolas venner Michael og Eva Martinson har også lagt merke til at man ser delvis annerledes på Carola i dag. Michael nevner hennes deltakelse i reality-programmet Så mycket bättre som et vendepunkt.

– At en artist som Orup sa at det er urettferdig at hun alltid har måttet forsvare sin tro, og deretter vitnet om «Vi liker deg, og vi synes du er utrolig bra!» betydde mye. Og så har hun jo gjort duetter med flere yngre talenter som Zara Larsson og Benjamin Ingrosso, sier Michael Martinson.

Hans kone, Eva Martinson, legger til:

– Jeg tror også at mange har blitt imponert over hennes sosiale engasjement. At hun lot flyktninger bo hjemme hos seg etter at hun dro til Hellas for å hjelpe med båtflyktninger. Hun har vist at hun er ekte!

Kanskje er også tidsånden litt mer tillatende i dag? I alle fall når det gjelder religion.

Den kristne troen som ble sett på som teit for førti år siden, ser ut til å ha fått et oppsving i dag. Den nevnes til og med som «en trend» av SVT.

Og Livets ord, som på 1990-tallet inviterte kontroversielle predikanter som Benny Hinn og forkynte at suksess og helse følger den som tror, har i dag en leder som sitter i rullestol. Dessuten er svarene deres på livsstilsspørsmål ikke like bastante. Det virker nesten som om Carola har gjort en lignende reise.

Johanna Koljonen er inne på det sporet:

– Jo lenger hun lever, desto mer har livet påvirket henne. Kanskje er hun ikke lenger like kategorisk i uttalelsene sine. Og hvis hun tidligere snakket nært sin menighetsstemme da hun var yngre, snakker hun kanskje nå mer fra sitt eget indre.

Carola Maria Häggkvist

Anerkjennelse fra regjeringen

Akkurat det vil jeg gjerne spørre Carola om. Hvis hun bare kunne svare på forespørselen om intervju.

Men Carola har fortsatt fullt opp. Filmen fra jubileumskonserten hennes skal vises på kino, og hun planlegger ivrig avslutningen på turneen sin: en storslått julekonsert på Scandinavium.

På Instagram ser jeg et klipp fra da Carola hadde gospelkonsert i Filadelfiakyrkan. Midt under konserten kommer kulturminister Parisa Liljestrand opp på scenen for å dele ut Illis quorom-medaljen, som betyr «Til dem hvis handlinger gjør dem fortjent til det» – en av Sveriges fremste utmerkelser.

I Lewi Pethrus sin pinsekatedral får Carola anerkjennelse fra regjeringen. Verdener møtes. Og etterpå takker Carola Gud. Hvordan hun ser på sin kristne tro i dag, trenger jeg ikke å jage etter et intervju for å få svar på.

På Instagram skriver hun:

«All ære til Gud må jeg jo likevel få gi og si! 40 år senere og takknemligheten flommer. Mest for Hans kjærlighet og nåde som er trofast uansett hva vi går gjennom i livet. Uansett hva vi går gjennom i livet, så ser jeg at Jesu nærvær og veiledning er større enn alt annet. Og det tilfredsstiller min sjel og mitt hjerte mer enn noe annet. Fred og glede på innsiden, glede som når forbi rikdom og ære. Fellesskap og enhet som forener oss i korsets dyrebare kraft og Jesu oppstandelse for alle mennesker som ønsker å motta evighetens og troens gave i Kristus.»

Denne saken stod først på trykk i svenske Dagen.