Religion

Kirkerådet har evaluert ordningen for biskopvalg: «Tidvis krevende å håndtere»

BISPEVALG: «Svært omfattende», «svært tidkrevende» og «kan være belastende for de kandidatene som deltar». Slik vurderer Kirkerådet bispevalgordningen i Den norske kirke.

Like sikkert som at debatten om skolegudstjenester dukker opp før jul, følger denne diskusjonen når en ny biskop skal tilsettes i Den norske kirke (DNK): Er dagens bispevalgordning den mest hensiktsmessige måten å tilsette kirkeledere på?

Nå har Kirkerådet evaluert ordningen. I sin oppsummering trekker de fram flere baksider:

Blant annet mener de at prosessen med å tilsette en ny biskop er «svært tidkrevende». De viser også til at den er omfattet av stor offentlig interesse. «Begge deler kan være belastende for de kandidatene som deltar», skriver de.

«Dette er noen momenter som kan tale for at den gjeldende ordningen blir vurdert på nytt», heter det i saksdokumentet på 26 sider, som denne uken skal til orientering i Kirkerådet.

Dagen omtalte evalueringen først.

Professor Halgeir Elstad: «Biskopene må ansettes på en annen måte»

«Svært omfattende»

Etter at den nåværende bispevalgordningen ble vedtatt av Kirkemøtet i 2018, har fem biskoper blitt tilsatt. Erfaringene fra disse tilsettingene har vist at ordningen er «svært omfattende», skriver Kirkerådet.

Mange skal nemlig ha et ord med i laget når en biskop skal tilsettes i DNK. Kort fortalt foregår prosessen slik:

Først kan alle foreslå kandidater til ny biskop. Dernest nominerer bispedømmerådet fem av dem. Videre gir Kirkerådet en frist for å stille supplerende kandidater til bispedømmerådets nominasjon. Deretter skal de nominerte kandidatene presenteres, før alle de stemmeberettigede skal avgi sin stemme.

Så skal de tre kandidatene med flest stemmer offentliggjøres. Videre skal biskoper og bispedømmeråd uttale seg. Til slutt tilsetter Kirkerådet ny biskop.

I sin evaluering påpeker Kirkerådet at det «tidvis kan være krevende for Kirkerådet å foreta avveininger av de mange ulike signalene fra avstemning og uttalelser, samt arbeidsutvalgets tilråding, som kommer i prosessen før det avgjørende vedtaket».

Kirkemøtet 2017. Helga Haugland Byfuglien og Dag Landmark

Kan skape støy

I forbindelse med valg av ny Hamar-biskop i fjor var Dag Landmark, fellesrådsleder i DNK i Gjøvik, kritisk til måten DNK rekrutterer biskoper på. Han mener den langvarige og offentlige prosessen kan skremme vekk gode kandidater.

Han er glad for at Kirkerådet nå har evaluert ordningen for biskopvalg, og har en forventning om at dagens ordning blir vurdert på ny.

– Jeg mener Kirkerådet har helt rett når de for eksempel konkluderer med at prosessen med å tilsette en biskop er langdryg. Selv store konserner er ikke i nærheten av å bruke månedsvis på å ansette en leder som i DNK, sier han.

I Kirkerådets evaluering påpekes det at nominasjons- og valgprosessen har «et svært offentlig preg», og at «det antas å være en belastning for de involverte». De skriver:

«Det er mange runder i prosessen som gir media og andre mulighet til å spekulere i hvem det er som er favoritt til å bli biskop», viser de til. «Risikoen er at dette kan skape mer støy enn engasjement.»

Det er et synspunkt Landmark støtter.

– Jeg tror en del kandidater kan oppleve prosessen som uverdig, kommenterer han.

Ønsker biskopene tidligere på banen

Hans hovedinnvending mot dagens ordning stikker imidlertid dypere.

– Som biskop i et bispedømme er man også en del av et bispekollegium. Sammen har de et ansvar for teologien i kirken. Da må vi kunne spørre: Hva slags teologisk kompetanse mangler i dagens bispekollegium?

Dette spørsmålet mener Landmark kommer i skyggen når nye biskoper skal tilsettes i dag. Han mener dagens ordning er preget av tilfeldigheter, og viser til at prosessen starter med at hvem som helst kan foreslå bispekandidater. Først etter at bispedømmerådet har silt ut fem kandidater, får biskopene komme til orde. Det synes han er altfor seint.

– Biskopene som kollegium må være med å si hvilke kriterier som ligger til grunn for tilsettingen. I dag er de spilt helt ut på sidelinjen.

Selv mener Landmark at den gjeldende bispevalgordningen bør vrakes. Han foreslår for eksempel følgende løsning: Sett sammen en komité med to biskoper, to representanter fra det aktuelle bispedømmet og to fra Kirkerådet som medlemmer. La dem utforme noen kriterier til stillingen. Så bør stillingen lyses ut som en åremålsstilling.

Også Hallgeir Elstad, professor i teologi ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo, mener at biskopene må ansettes på en annen måte. Les hans innlegg i Vårt Land her.

Tar til orde for ren valgordning

Per Kristian Aschim, Førsteamanuensis i norsk kirkehistorie, MF

Per Kristian Aschim, førsteamanuensis ved MF vitenskapelig høyskole ønsker også endringer i ordningen velkommen. Selv har han uttalt seg kritisk til at Kirkerådet foretar den endelige tilsettingen av biskoper. Hans hovedinnvending er at utvelgelsen av biskoper blir mer sentralstyrt enn nødvendig med dagens ordning.

– En ordning som hadde sikret større tillit, ville vært å holdt en avstemning blant folk i menighetene og de vigslede, og la disse resultatene gjelde, uttalte Aschim til Vårt Land i 2021.

For over 15 år siden var han involvert i en utredning av en ren valgordning for biskoper. En høring i 2018 viste den gang et flertall for en slik løsning.

– Det ligger egentlig greit til rette for å justere dagens ordning ved å gjøre den om til en valgordning, sier Aschim.

I dag er menighetsrådene og de vigslede i det aktuelle bispedømmet stemmeberettiget ved bispevalg, viser han til. Det samme er prostene og representanter for de teologiske fakultetene. I tillegg har biskopene og bispedømmerådene påvirkning på valget.

– I forslaget fra 2007 videreføres stemmeretten til menighetsrådene og de vigslede, som representerer de lokale stemmene. Resten erstattes med Kirkemøtets medlemmer. Forslaget innebar også at de lokale stemmene skulle vektes med to tredjedeler, sier han.

– Denne løsningen mener jeg i større grad vil sikre et visst mangfold i bispekollegiet enn gjennom en tilsetting i et sentralorgan, sier Aschim.



Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion