– Skaper opplevelse av en skinnprosess

– Jeg mener han har blitt behandlet på en svært uverdig måte, sier Juel Østereng.

Veteranen i Misjonssambandet (NLM) reagerer på måten Endre Stene har blitt behandlet på av ledelsen i NLM de siste årene, og seneste i høst.

Stene står bak flere varsler i Misjonssambandet. Flere av dem handler om den daværende NLM-ledelsens håndtering av en varslingssak han selv sto i for tre år siden.

Som Vårt Land skrev på torsdag har Misjonssambandet jobbet med et forslag til en beklagelse til Stene, men så valgte de å avslutte saken hans i slutten av oktober. Dermed ble det ikke noe av en offentlig beklagelse.

Forut for konklusjonen har det blant annet vært møter mellom Stene og NLM-ledelsen. Etter ønske fra Stene har han hatt med seg bisittere som har overvært dialogen.

Fire av dem, inkludert Østereng, har nylig henvendt seg til Misjonssambandets eget kontrollorgan om prosessen.

– Kontrollkomiteen er det organet som skal kontrollere ledelsen og blant annet deres håndtering av saker. Vi mener at de må gjøres kjent med hva som har skjedd og at dette ikke er greit, sier han.

Avsluttet saken

Som Vårt Land skrev på torsdag har Stene og generalsekretær Gunnar Bråthen hatt en mailutveksling tidligere i år hvor de tilsynelatende har blitt enige om et utkast til beklagelse. Utkastet ble sendt til hovedstyret (HS), som er misjonsorganisasjonens øverste valgte organ..

Forslaget som siden kom i retur kunne ikke Stene godta. Der hadde nemlig HS endret på vesentlige punkter.

I slutten av oktober valgte HS og generalsekretæren å avslutte saken hans, viser en e-post fra dem som Vårt Land har sett.

Avgjørelsen begrunnet de med å vise til at de hadde sendt Stene et alternativt forslag til uttalelse, samt en utfordring til ham om å komme med en erkjennelse som skulle legges ved uttalelsen.

«Det ønsket du ikke», skrev de, og viste til en e-post fra Stene i september hvor han gjorde det klart: «Jeg har ikke noe å fire på med den beklagelsen vi kom fram til.»

NLM-ledelsen konkluderte: «Dermed var det ikke mulig å komme fram til en omforent uttalelse med erkjennelse fra begge parter.»

Stene har forklart til Vårt Land at e-posten de viser til ikke var en respons på det siste utkastet fra HS, men på en annen versjon som generalsekretæren sendte ham før det siste forslaget forelå.

Stene mener det heller ikke er kommunisert fra NLM-ledelsen at han skulle komme med en erkjennelse i saken. Heller ikke i ettertid mener han å ha fått klarhet i hva han skulle erkjenne.

[ Misjonssambandet skulle gå ut med en beklagelse til Endre Stene. Slik ble det ikke ]

Etterlyser tydelig kommunikasjon

Dette blir også problematisert av de fire bisitterne hans.

«Hvordan kunne Stene avvise en erkjennelse når det ikke var framsatt en slik forventning for ham, og heller ingen spesifisering av hva han har å erkjenne?» skriver de i sitt brev til kontrollkomiteen.

Videre spør de hvordan hovedstyrets formann og generalsekretæren «kan hevde at Stene har avvist forslaget til beklagelse ved å vise til en mail de mottok før de sendte ham siste forslag».

«Og hvordan kan de så, på dette grunnlaget, konkludere med at Stene selv har stoppet prosessen?»

Bisitterne tror ikke at Stene vil motsette seg erkjennelse av feil han eventuelt har gjort: «Men før det kan skje, må Misjonssambandet kommunisere på en måte som gjør det mulig å svare», skriver de.

[ Samlivspanelet: Kan vi leve sammen selv om han har mer penger enn meg? ]

– Opplevelse av ren skinnprosess

I brevet som Stene fikk fra HS og Bråthen i slutten av oktober beklaget de at e-postutvekslingen mellom Bråthen og ham kunne misforstås. De mente at det ble «etterlatt et inntrykk» av at «utkastet til uttalelse var omforent før det hadde blitt presentert for HS». Videre påpekte de at deres forståelse er «at utkastet representerte det du mente måtte til for å avslutte saken og at dette ville bli lagt frem for HS».

Også dette reagerer bisitterne på. De mener at e-post-utvekslingen mellom Bråthen og Stene i høst må forstås slik:

«Enten var denne prosessen et forsøk på å finne en beklagelsestekst som generalsekretær (og muligens formann) også hadde tro på og ønsket skulle bli vedtatt i hovedstyret, eller så var det en ren skinnprosess», skriver de.

Bisitternes opplevelse etter å ha sittet i flere møter med Misjonssambandets ledelse, er at de ikke ser noen vilje til reell dialog med varslere.

«Og når prosessen endte der den gjorde på denne måten, skaper det en opplevelse av ren skinnprosess», skriver de.

Hovedstyrets formann Knut Espeland er blitt forelagt kritikken fra bisitterne. Han henviser til generalsekretær Gunnar Bråthen for kommentar. Bråthen ønsker ikke å kommentere den.

[ 21 anonyme varslere: «Vi vil advare mot å varsle om kritikkverdige forhold i Misjonssambandet» ]

---

Varslinger i Misjonssambandet

• De tre siste årene har NLM-ledelsen tatt flere grep for å komme varslere i møte. Blant annet ble det i 2021 nedsatt et eksternt varslingsutvalg som kun skulle behandle varsler på daværende generalsekretær Øyvind Åsland.
• Konklusjonen var at Åsland gjennomgående hadde behandlet varslingssaker på en forsvarlig måte, «uten vesentlige avvik fra de krav som gjelder», mente utvalget. De påpekte samtidig at enkelte forhold i sakene kunne ha vært håndtert annerledes.
• Varslere har siden kritisert rapporten for å ha en slagside.
• I mai i fjor kom nyheten om at Øyvind Åsland går av som generalsekretær. I en pressemelding avviste Åsland at hans avgang hadde en sammenheng med varslingssakene i organisasjonen. Han uttalte at han hadde opplevd «et krevende samarbeidsforhold med hovedstyret i den senere tid».
• Som en midlertidig løsning ble Birger Helland innsatt som fungerende generalsekretær. Det siste året har han tatt initiativ til og vært i dialog med en rekke varslere, inkludert Stene. Siden har dette også blitt fulgt opp av generalsekretær Gunnar Bråthen, som ble tilsatt i sommer.

---