Misjonskroner berget døve- og blindeskoler

Norges omrokkering av bistandsmidler fra Afrika til Ukraina i 2022 satte en støkk i dem som steller med skolegang for fattige døve og blinde barn på Madagaskar. Det kunne gitt dramatiske konsekvenser for et prosjekt Det Norske Misjonsselskap (NMS) har vært involvert i gjennom 99 år.

Da den norske ambassadeseksjonen i landet ble lagt ned, forsvant også et mangeårig utdanningssamarbeid for barn som ellers ikke er sikret skolegang.

– Katastrofalt

Et rop om hjelp og en innsamlingsaksjon som NMS startet i sommer, mobiliserte mange misjonsvenner og endte etter hvert på 2,2 millioner kroner.

Det var nok til å berge skoleplassen for 632 hovedsakelig døve og blinde barn på Madagaskar som sto i fare for å miste undervisningstilbudet sitt.

– For barna og familiene ville det vært katastrofalt hvis skoleplassen forsvant, skrev generalsekretær Helge S. Gaard i organisasjonens hovedorgan, Misjonstidende.

2,2 millioner er nok til å sikre de mange barna undervisning i to år framover. I tillegg kommer noe alternativ finansiering fra norske myndigheter gjennom misjonsorganisasjonenes bistandsorgan Digni.

Kritisk

– Generelt ser vi at det er mindre øremerkede midler til utdanning fra staten, sier Arild M. Bakke som er seksjonsleder for Øst-Afrika for NMS, til Kristelig Pressekontor.

Han vokste delvis opp på Madagaskar som misjonærbarn og har selv lang fartstid der som misjonær. Totalt har han bodd i 35 år på øya, i elleve av dem som norsk generalkonsul.

Bakke er kritisk til det statlige kuttet som han ser som en langsiktig nedprioritering av en bærebjelke i norsk bistandspolitikk. Digni deler kritikken:

– Under Solberg-regjeringen var utdanning en prioritet, og Norge var en viktig bidragsyter inn mot utdanning globalt. Norge bidrar fortsatt mye på utdanning, men den nåværende regjeringen har prioritert opp blant annet matsikkerhet, og bevilgningene til utdanning er blitt redusert, skriver generalsekretær Hjalmar Bø i Digni i en e-post til KPK.

Han forteller at Digni, sammen med mange andre, flere ganger har bedt om økte midler til utdanning.

– Inn mot statsbudsjettet for 2024 ber vi om at utdanning prioriteres opp, sier Bø.

Generelt ser vi at det er mindre øremerkede midler til utdanning fra staten

—  Arild M. Bakke, seksjonsleder for Øst-Afrika for NMS

Langsiktig arbeid i fare

Madagaskar har vært et norsk misjonsland siden slutten av 1800-tallet. Skoleprosjektet på øya er stort og spesialisert og har vært opprettholdt svært lenge. Neste år feirer arbeidet 100 år. Jubileet vil neste år bli markert stort i Den gassisk-lutherske kirke.

Arild M. Bakke sier at NMS støtter omkring 1.500 barn og unge med syns- og hørselshemninger, mange av dem fordelt på 11 ulike spesialinstitusjoner i hele landet.

Uten fortsatt involvering fra NMS er det usannsynlig at disse barna ville gått på skole.

– Mange barn med funksjonsnedsettelser blir dessverre gjemt bort i hjemmene, sier generalsekretær Gaard.

Om alle formene for utdanning organisasjonen støtter, telles med, som bibelskoler og jordbruksutdanning, er man oppe i en tredjedel av NMS’ totale budsjett. Kutt i sektoren får dermed svært store konsekvenser for organisasjonen og prosjektene deres.

Bærekraft og forvandling

På lang sikt håper Bakke at større deler av arbeidet vil bli båret lokalt. Organisasjonens generalforsamling vedtok i juni en ny strategiplan med sikte på dette. Litt etter litt håper NMS å kunne bruke mindre penger på direkte driftsstøtte.

– Det er det som har bærekraft i seg, kommenterer Bakke. – Det å bare gi driftsstøtte og løse de umiddelbare behovene, skaper jo ikke forvandling på sikt. Vi må bidra til nytenkning, kreativitet og innovasjon. Da kan mange få et bedre liv, sier han.

Han opplyser at lokale myndigheter og partnere er tungt involvert i mange prosjekter, selv om det er et stykke opp og fram for døve- og blindeskolene. Tradisjonelt har det vært vanskelig for spesialskolene å få gassiske midler til spleiselaget. Bakke forteller at gassiske myndigheter, etter mye lobbyvirksomhet, nå betaler en stor del av lærerlønningene på skolen. Med det er et svært viktig utviklingsmål nådd.

– Målet vårt er å introdusere nye metoder som får godt ord på seg. Da kan det spres slik at mange flere får godt av det, sier Bakke.