Religion

Kan få gjennomslag for ny oversettelse av trosbekjennelsen

NY OVERSETTELSE: Den norske kirkes nemnd for gudstjenesteliv har behandla spørsmålet om å utarbeide en ny oversettelse av Den apostoliske trosbekjennelsen til nynorsk. Forslagsstilleren løfter fram et godt poeng, konkluderer nemnda.

– Dette var jo veldig positivt!

Slik reagerer kirkemøtemedlem Inga Stoveland Dekko, etter at Den norske kirkes nemnd for gudstjenesteliv har behandla spørsmålet om å utarbeide en ny oversettelse av Den apostoliske trosbekjennelsen til nynorsk.

Under årets kirkemøte skreiv Vårt Land om Dekkos innlegg, hvor hun fra talerstolen tok til orde for en ny oversettelse av trosbekjennelsen. Hun mener at en oversettelsesfeil gjør at hun ikke kan stå inne for gudsbildet som kommer til uttrykk i den nåværende nynorskversjonen.

I et brev til biskopene fremførte hennes far, Kjellfred Dekko, det samme poenget. De to mener nemlig at én liten unøyaktighet i oversettelsen har store teologiske konsekvenser.

Det er jo ikke et ord vi bruker så ofte her i Hallingdal, men jeg kan vel våge meg ut på et forsiktig halleluja

—  Kjellfred Dekko

«Nynorskformen er flat»

Trosbekjennelsen er én av tre trosbekjennelser som går tilbake til oldkirken, og én de fem skriftene som ligger til grunn for Den norske kirkes lære.

I bokmålsversjonen står det i dag: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». På nynorsk er det imidlertid setningen oversatt: «Eg trur på Gud Fader, den allmektige, som skapte himmel og jord».

Ifølge far og datter Dekko gir bokmålsversjonen uttrykk for et gudsbilde som åpner for at Guds skapelse er en kontinuerlig og pågående prosess, og ikke bare noe som har skjedd i fortida.

I sitt brev til biskopene skriver Kjellfred Dekko at «nynorskformen er flat», og at teologien som kommer til uttrykk «representerer et gudsbilde jeg ikke vedkjenner meg».

Da Vårt Land skreiv om saken i sommer intervjua avisa også teolog Per Kristian Hovden Sætre, som er engasjert som oversetter for Bibelselskapet. Han er enig i at formuleringa i oversettelsen til bokmål ligger nærmere den latinske grunnteksten.

Nemnda: Har et godt poeng

Nemnd for gudstjenestelivs leder Solveig Julie Mysen understreker at nemnda ikke har truffet noe endelig vedtak i saken, og at nemndas behandling må forstås som en faglig uttalelse overfor bispemøtet.

– Vi har ikke landa på noen tydelig posisjon, men vi har altså uttalt oss om hva vi mener bispemøtet bør være bevisst på i diskusjonen. Så overlater vi det til biskopene, som kirkas øverste ledelse, å vurdere hva som bør være konklusjonen, sier hun.

I vedtaket står det blant annet at nemnda mener at Dekko kommer med et godt poeng, og at ei språklig endring ikke vil gjøre det vanskeligere å messe eller synge trosbekjennelsen.

Nemnda slår også fast at trosbekjennelsenes innhold er viktigere enn hensynet til trykking av nye bøker. Samtidig sier nemnda at problemstillinga «først og fremst er et språklig uttrykk som kan, men ikke må, få teologiske implikasjoner».

Vil ha helhetlig gjennomgang

Videre anbefaler nemnda at biskopene, dersom de velger å gå videre med saken, vil gjøre lurt i se på helheten i trosbekjennelsen, da det «raskt er flere spørsmål som melder seg».

– I samtalen vår kom vi fram til at det å endre oversettelsen av én av de oldkirkelige trosbekjennelsene ikke er noe som bør gjøres i ei håndvending. Dette er jo tekster som har båret det kirkelige fellesskapet i nærmere 2000 år. Hvis man går videre med saken, er vår oppfatning at noen med den nødvendige språklige og teologiske kompetansen bør gjøre en samla gjennomgang.

Avslutningsvis uttaler nemnda at lange tradisjoner for ett språklig uttrykk i trosbekjennelsen ikke er til hinder for å endre språket, dersom det gjør oversettelsen mer presis. Nemnda mener likevel at biskopene bør vurdere hvorvidt en ny oversettelse kan føre til økt endringstretthet blant medlemmene.

Mysen viser til debatten rundt Herrens bønn som et eksempel på dette, og sier at enkelte kirkemedlemmer som lever i dag har opplevd tre ulike oversettelser.

– Noen ganger kan ei slik endring av kjente tekster mane til nytenkning, andre ganger er det fremmedgjørende.

Mer enn ordkløveri

Kjellfred Dekko er godt fornøyd med svaret, og er takknemlig for at nemnda har tatt henvendelsen såpass på alvor.

Han er opptatt av å understreke at saken handler om mer enn ordkløveri. Han sier at trosbekjennelsen er ei destillert framstilling av hva kirka tror på, og nyanseforskjeller i innholdet derfor er viktige.

Kjellfred Dekko og Lill Tone Grahl-Jacobsen

– Jeg leser dette vedtaket var veldig positivt, og håper bispemøtet tar det til følge. Jeg synes det hadde vært fint dersom Gud kan være den samme på bokmål og nynorsk.

Selv om han gjerne skulle sett at endringa kom i havn raskt, har han forståelse for at prosessen kan ta litt tid.

– Det er jo ikke et ord vi bruker så ofte her i Hallingdal, men jeg kan vel våge meg ut på et forsiktig halleluja, humrer Dekko.

– Hva tenker du om nemndas motforestilling – at dette kan føre til endringstretthet blant kirkegjengerne?

– Jeg har forståelse for argumentet. Det er hensyn som må veies opp mot hverandre, men jeg mener endringa er så liten og samtidig så betydningsfull at jeg tror det er hensiktsmessig.

Har oppnådd noe av målet

Inga Stoveland Dekko er også fornøyd med responsen. Hun synes det er særlig interessant at nemnda også drøfter konsekvensen for opptrykk av nye bøker, og hvordan ei endring eventuelt kan implementeres på sikt.

Videre mener hun at noe av målet med innlegget hun holdt på kirkemøtet allerede er nådd, kun ved at debatten har blitt løfta.

– Jeg tror at ei endring vil kunne motivere til refleksjon rundt hva en trosbekjennelse er og betyr, og å tenke på hvilket gudsbilde man gir uttrykk for. Og med den debatten som har vært, har det jo kommet en slik refleksjon.

---

Den apostoliske trosbekjennelsen

  • Regnes som én av de tre oldkirkelige trosbekjennelsene, sammen med Den nikenske trosbekjennelsen og Den athanasianske trosbekjennelsen.
  • Går også under navnet Apostolicum, og er i dag den mest brukte trosbekjennelsen i Den norske kirke.
  • Den anerkjente grunnteksten er fra 700-tallet, men er nesten identisk med en romersk trosbekjennelse som har røtter tilbake til 200-tallet.

---

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Mer fra: Religion