Religion

Ber biskopene om ny oversettelse av trosbekjennelsen til nynorsk

DEN NORSKE KIRKE: Inga Stoveland Dekko mener oversettelsesfeil gir et gudsbilde hun ikke kan stå inne for. Nå får hun støtte fra både en biskop og en teolog.

Under Kirkemøtet i Trondheim benytta et av møtets yngste medlemmer, Inga Stoveland Dekko, anledninga til å fronte en av sine hjertesaker.

Hun ønsker at Den norske kirke skal utarbeide en ny oversettelse av Den apostoliske trosbekjennelsen til nynorsk.

Ifølge Dekko inneholder nemlig dagens oversettelse en liten, men avgjørende oversettelsesfeil. Hva verre er, så gir den også uttrykk for et gudsbilde Dekko ikke kan gi stå inne for.

Derfor gikk Dekko på talerstolen med ei heller frisk oppfordring til biskopene:

– Nå ber jeg alle biskoper om å følge nøye med, starta hun freidig.

Avgjørende forskjell

Overfor Vårt Land utdyper Dekko argumentet sitt:

I bokmålsversjonen står det at «jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

På nynorsk er det imidlertid setningen oversatt til «eg trur på Gud Fader, den allmektige, som skapte himmel og jord».

Selv om nyanseforskjellen er liten, mener Dekko at den har avgjørende konsekvenser. Ifølge Dekko framstiller ikke Bibelen skapelsen som en isolert hendelse som tok slutt ved verdens begynnelse. Tvert imot mener hun at skapelsen er et pågående prosjekt.

– Forskjellen mellom nynorsk og bokmålsversjonen er at de som nytter bokmål kan bekjenne seg til en levende Gud. En skapende Gud. Kontra de som bruker nynorsk, som må si at Gud skapte – altså i fortid.

Inga Stoveland Dekko, medlem av Tunsberg bispedømmeråd, Kirkemøtet 2023

Trosbekjennelsen er hellig

Dekko kommer fra Ål i Hallingdal, og er medlem i Tunsberg bispedømmeråd. Til daglig studerer hun til å bli lektor i norsk og KRLE ved MF vitenskapelig høyskole.

– Hvorfor mener du at trosbekjennelsen er så viktig?

– For meg er trosbekjennelsen hellig. Det er jo der vi bekjenner hva vi faktisk tror på. Når du da må bekjenne noe som du føler er feil, så synes jeg det er ubehagelig.

Nå håper hun at biskopene kan ta spørsmålet videre, ved for eksempel å gjøre det til en sak på Bispemøtet.

– For meg spiller det ikke så stor rolle om hvilket kjønn Gud er, hvor gammel han er, og så videre. Han er primært kjent for å være skaperen, også i dag. Derfor ber jeg om det er mulig å lage en ny versjon av trosbekjennelsen på nynorsk, som nynorskbrukere kan føle seg trygge og komfortable med å bruke.

---

Den apostoliske trosbekjennelsen

  • Regnes som én av de tre oldkirkelige trosbekjennelsene, sammen med Den nikenske trosbekjennelsen og Den athanasianske trosbekjennelsen.
  • Er i dag den mest brukte trosbekjennelsen i Den norske kirke.
  • Den anerkjente grunnteksten er fra 700-tallet, men er nesten identisk med en romersk trosbekjennelse som har røtter tilbake til 200-tallet.

---

Svaret er veldig enkelt: Bokmålsversjonen ligger nærmest orginalteksten

—  Per Kristian Hovden Sætre

Får støtte fra teolog

Dersom en ny oversettelse skal utarbeides må den i så fall ta utgangspunkt i den anerkjente grunnteksten, som er skrevet på latinsk.

Teolog Per Kristian Hovden Sætre er sokneprest i Hornindal, jobber med en doktorgrad i Det nye testamentet og er engasjert som oversetter for Bibelselskapet. Han har tatt på seg oppgaven med å sjekke hvilken av de norske oversettelsene som ligger nærmest originalen.

– Svaret er veldig enkelt: Bokmålsversjonen ligger nærmest, fastslår han.

Årsaken til dette tror han ligger i at klassisk landsmål helst skyr genitiv-s, og i større grad benytter seg av omskrivinger med verb der man på bokmål kan beholde substantivuttrykk fra grunnspråket.

– Det er jo gjerne slik at noen nyanseforskjeller forsvinner når man oversetter mellom språk som har ulik struktur. Her har man altså valgt å prioritere det som anses som godt språk over grammatisk nøyaktighet.

Sætre forklarer at fordelen med å benytte et substantivuttrykk, slik man gjør på bokmål, er at man slipper å tidfeste skapelsen. Dermed beholder man tvetydigheten som også finnes i originalen.

Teolog Per Kristian Hovden Sætre er sokneprest i Hornindal, jobber med en doktorgrad i Det nye testamentet og er engasjert som oversetter for Bibelselskapet.

Har endra seg

Sætre har også satt seg inn i de historiske nynorskoversettelsene for å se hvordan de har utvikla seg over tid.

Han forteller at trosbekjennelsen er en av de aller tidligste tekstene som ble oversatt til nynorsk.

Martin Luthers litle katekisma, Elias Blix

Landsmålspionerene ønska å gjøre landsmålet til undervisningsspråk i skolen. Derfor prioriterte man høyt oversettelsen av Luthers lille katekisme, der den apostoliske trosbekjennelsen inngår.

En av de aller første oversettelsene var det Georg Grieg som sto for i 1868. Han benytta seg også av subjektsform, og skreiv: «Eg trur paa Gud Fader, den allmaattuge, som skapade Himmel og Jord».

I Elias Blix’ oversettelse, som i 1891 ble godkjent av Kongen i statsråd til bruk i skoleverket, var imidlertid formuleringa endra til: «skaparen til himmel og jord».

– Men da den nye alterboka på nynorsk kom i 1920 gikk man tilbake til ei formulering som ligner Griegs, uten at jeg har noen god forklaring på hvorfor, sier Sætre.

– En annen ting som er interessant, er at man i oversettelsene av Den nikenske trosbekjennelsen gjør det samme oversettelsesvalget på både nynorsk og bokmål, og gjengir et gresk substantiv med et norsk verbuttrykk. Selv om det der også er mer unøyaktig.

Vil forfølge saken

Bjørgvins biskop Ragnhild Jepsen kommer, i likhet med Dekko, fra Ål og bruker nynorsk som målform.

Hun mener at debattinnlegget var både spennende og innsiktsfullt.

– Det ga et nytt perspektiv på formuleringer som man har sagt og blitt vant til, og som kanskje til og med har blitt en selvfølge. Det er alltid sunt.

Innsetting av ny biskop, Ragnhild Jepsen, i Bjørgvin.

Jepsen sier at hun absolutt er interessert i å se nærmere på om det er behov for en ny oversettelse:

– Vi omformulerer jo det som mange tenker er veldig tradisjonelle tekster hele tiden, for eksempel i liturgirevisjonene og ved nye bibeloversettelser. Så jeg tenker at dette ikke er hamra i stein.

Biskopen forteller at innlegget har vært et tema i flere samtaler hun har hatt med andre kirkemøtemedlemmer og bispekollegaene.

– Hva tenker de, er det noen andre som har sagt at dette er noe de vil ta videre?

– Vi har jo alle hørt det, og jeg har også pratet med noen som deler min opplevelse, nemlig at dette er noe som jeg må lytte til og tenke igjennom.

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion