Religion

Jødisk leder håper saker blir avgjort i domstolen

HAMAS–ISRAEL-KRIGEN: Jøder i Norge forteller at de er redde og utrygge. Politiet registrerer i høst svært mange straffesaker om antisemittisme. Jødisk leder håper på rettssaker.

Krigen mellom Hamas og Israel slår brutalt inn i Norge, særlig i den lille jødiske minoriteten. Mens Det Mosaiske Trossamfund sender ut bekymringsmelding, registrerer politiet svært mange straffesaker som gjelder antisemittisme.

Tipsene strømmer inn til Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet om kriminalitet rettet mot jøder og det jødiske:

– Det er per 13. november registrert 14 straffesaker nasjonalt på antisemittisme siden 7. oktober, forteller politioverbetjent Monica Lillebakken til Vårt Land.

Hun er fagspesialist ved hatkrim-enheten. Enheten har nasjonalt virkeområde, men er plassert i Oslo politidistrikt.

De 14 sakene fordeler seg geografisk slik:

  • Oslo politidistrikt: 8 åtte
  • Sør-Vest politidistrikt: 3
  • Øst politidistrikt: 1
  • Trøndelag politidistrikt: 1
  • Finnmark politidistrikt: 1

Jødisk leder håper på flere dommer

Joav Melchior er rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund (DMT). Han sier til Vårt Land at antallet opprettete straffesaker viser at det nytter å anmelde antisemittisme.

– Men jeg skulle gjerne sett at politiet var mer proaktive, at de selv tok tak i saker som omhandler antisemittisme.

Likevel gir han ros til norsk politi.

– De er tett på oss som en liten minoritet, og gir oss viktig beskyttelse. Og de er svært tilgjengelige.

Rabbiner Melchior håper flere av straffesakene ender med tiltale og dom.

– Nå er det viktig å få trukket opp en strek som sier hva som er akseptable ytringer og hva som er hatefulle ytringer.

Det er per 13. november registrert 14 straffesaker nasjonalt på antisemittisme siden 7. oktober

—  Monica Lillebakken, politioverbetjent
LEDER

En sak vil bli henlagt

– Har politiet identifisert gjerningspersoner i straffesakene – er noen siktet eller tiltalt?

Spørsmålet går til Renate Myhre Medby, påtaleleder for avsnittet for psykiatri og hatkriminalitet i Oslo-politiet:

– Av de åtte sakene som er registrert i Oslo politidistrikt foreligger det siktelse i en sak. Denne saken vil bli henlagt. Det er ingen som er tiltalt.

De ti andre sakene blir vurdert og behandlet av lokalt politi.

Sakene spenner vidt

14 straffesaker knyttet til antisemittisme i løpet av fem uker er et meget høyt tall. I rapporten Hatkriminalitet i Norge 2022 sier politiet at «anmeldte lovbrudd med hatmotiv antisemittisme» ligger fra 15 til 19 årlige anmeldelser i perioden 2018–2022.

Politiet startet å registrere på kategorien antisemittisme i 2018. Politioverbetjent Lillebakken sier dette om de 14 straffesakene:

– Dette dreier seg i hovedsak om saker som er kodet som hatefulle ytringer og hensynsløs adferd, men det er også registrert saker på skadeverk og diskriminering.

Vurderer ytringene

Myhre Medby forteller Vårt Land at hatkrimenheten har fått 21 tips knyttet til Israel-Palestina-konflikten per 13. november. Det er opprettet fire straffesaker på bakgrunn av tipsene.

Påtalelederen forklarer hvordan politiet jobber med tipsene de mottar:

– Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet foretar generelt en individuell vurdering av alle tips som kommer inn på politiets tipsportal, og vurderer om det på bakgrunn av disse skal opprettes straffesaker. I disse vurderingene er det generelt viktig å skille mellom ytringer som knytter seg til politiske standpunkt på den ene siden, og ytringer som knytter seg mer direkte mot folkegrupper på den andre siden.

Gikk ut med bekymringsmelding

Straffesakene som Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet melder samsvarer med det Det Mosaiske Trossamfund meldte i slutten av oktober.

I en bekymringsmelding fortalte DMT at norske jøder i høst opplever å bli truet, i sine hjem og på åpen gate.

«Den grunnleggende tryggheten vi alle skal føle i våre egne hjem, trues som resultat av slike angrep, skrev Det Mosaiske Trossamfund i en pressemelding.

Skadeverk og hatefulle ytringer

I 2022-rapporten om hatkriminalitet sier Politidirektoratet og Oslo politidistrikt dette om antisemittisme:

  • 42 prosent av anmeldelsene gjelder skadeverk.
  • 21 prosent hatefulle ytringer.
  • 21 prosent hensynsløs adferd.
  • 5 prosent trusler.

I både 2021 og 2022 ble det anmeldt 19 saker med hatmotiv antisemittisme. Fordi tallene er små kan ikke politiet fordele antall fornærmede og mistenkte med alder, kjønn, fødeland og statsborgerskap.

Politiet opplyser også at hatmotivet antisemittisme skiller seg tydelig ut fra andre hatmotiv: Det er langt færre registrerte mistenkte gjerningspersoner.

---

Antisemittisme

  • Ordet antisemittisme benyttes vanligvis som betegnelse for fiendtlige holdninger og handlinger rettet mot jøder fordi de er jøder.
  • Begrepet ble popularisert i 1879 av den tyske journalisten og agitatoren Wilhelm Marr (1819–1904).
  • Begrepet brukes om alt fra kulturelle forestillinger om jøder til direkte trakassering, segregering og voldelig forfølgelse.

---

OSLO 20070227:
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen (t.v.) tok imot  imam Mohammed Hamdan (t.h.) og imam Noor Ahmad Noor og andre muslimske religiøse ledere. Møtet, som hadde vært planlagt lenge, kom istand for å diskutere marginalisering og inkludering.
Her håndhilser Hanssen på imamene.
Foto: Lise Åserud / NTB

Imam dømt for antisemittisme

Svært få antisemittisme-saker ender i retten. I 2019 sendte Riksadvokaten et brev til statsadvokatene der de ble pålagt å prioritere saker «vedrørende hatefulle ytringer».

Ett unntak er rettssaken mot den tidligere imamen Noor Ahmad Noor i Drammen. I januar ble han dømt til 60 dagers betinget fengsel og en bot på 12.000 kroner. Statsadvokaten anket dommen og krevde ubetinget fengsel. Men lagmannsretten avviste saken i mai. Dermed ble dommen stående.

Saken ble først henlagt av politiet, men etter sterk kritikk vurderte de saken på nytt – og tok ut tiltale.

Nå er det viktig å få trukket opp en strek som sier hva som er aksetable ytringer og hva som er hatefulle ytringer

—  Joav Melchior, rabbiner Det Mosaiske Trossamfund

Han erkjente straffskyld

Noor ble dømt for to innlegg han skrev på Facebook:

«Hitler sparte noen jøder så verden kunne se hvor brutalt dette folket er, og hvorfor det er nødvendig å drepe dem.»

«Israel er en sånn djevel at Hitler sparte noen jøder så verden kunne se at dersom de overlevde, ville de fortsette å være en fare for menneskeheten».

Under rettssaken erkjente han straffskyld. Han forklarte at innleggene var en reaksjon på Israels angrep mot palestinerne.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion