Truer med å saksøke staten om troslovendringer blir vedtatt

– Vi reagerer ikke først og fremst på de konkrete forslagene, men det er måten departementet omtaler ordningen på som gjør oss bekymret. Vi er bekymret for at om det blir stående uimotsagt, kan det komme som nye lovforslag i kommende runder, sier Lars-Petter Helgestad, avdelingsleder for politikk og internasjonalt arbeid i Human-Etisk Forbund (HEF).

«Hvis BFDs forslag vedtas med virkninger som beskrevet her, vil HEF ikke ha en annet valg enn å bestride gyldigheten av lovendringene i domstolene», lyder HEFs advarsel til staten i et høringssvar til den nye tros- og livssynsloven.

Endringsforslagene som Barne- og familiedepartementet omtaler som «mindre endringer» går ut på å begrense trossamfunnenes mulighet til å motta støtte, blant annet ved å gjøre endringer i hvordan man behandler dobbeltmedlemskap. Problemet, ifølge HEF, er at disse endringene vil ramme alle – utenom Den norske kirke.

Forskjellsbehandling

I dag fungerer støtteordningen sånn at Den norske kirke (DNK) får støtte direkte fra staten. Pengene blir så fordelt på antall medlemmer i den norske kirke, og ut ifra det regnes det ut hvor mye andre trossamfunn skal få i støtte per medlem. Dette kalles ofte for likebehandlingsprinsippet. I denne utregninga blir det ikke tatt hensyn til eventuelle dobbeltmedlemskap medlemmer av den norske kirke kan inneha.

I det nye forslaget fra departementet legger de til grunn at lovgiver i større grad skal kunne bestemme støtten til trossamfunn, og at de i utgangspunktet bare er forpliktet til å gi en «viss» økonomisk støtte. Dette begrunner de med en ordlyd i trossamfunnsloven, som sier at tros- og livssynssamfunn skal få «om lag» tilsvarende støtte som DNK. Der man tidligere har regnet ut støtten basert på hvor mye DNK får per medlem, vil regjeringen med denne ordlyden i større grad kunne bestemme dette selv, uten å tilstrebe likebehandling med DNK.

Lars-Petter Helgestad i HEF reagerer:

– Det er direkte feil at de kun er pålagt å gi en viss økonomisk støtte. Ser vi på grunnloven gjør den det klart at alle tros- og livssynssamfunn skal støttes på lik linje. Det er jo sånn innenfor jussen at grunnloven har høyere rang i lovverket enn andre lover.

Det er direkte feil at de kun er pålagt å gi en viss økonomisk støtte

—  Lars-Petter Helgestad

Kan være snakk om millioner

Barne- og familiedepartementet foreslår også at klagemuligheten skal forsvinne for alle dobbeltmedlemskap som utgjør under 5 prosent av medlemsmassen i et trossamfunn. Lovendringen vil kun ramme de trossamfunnene som får penger gjennom en støtteordning som regnes ut etter at Den norske kirke har fått sine penger. I dette tilfellet gjelder det alle trossamfunn utenom DNK.

Konsekvensene av lovendringen kan være katastrofale for noen tros- og livssynssamfunn. Human-Etisk Forbund vokser raskt, og de får inn rundt 25.000 nye medlemmer hver år. Mange av disse er også medlem av Den norske kirke, noen uten å vite det selv, ifølge HEF.

– Vi har nå 145.000 medlemmer, 5 prosent er mange mennesker. Det vil gjøre en stor forskjell for oss om vi ikke kan klage i den sammenhengen, sier Helgestad.

I sitt høringssvar har HEF regnet seg frem til at med deres medlemsmasse, vil de kunne miste støtte for opp til ti millioner kroner, om de har under 7.000 medlemmer som også er medlem i et annet tros- eller livssynssamfunn:

– Antall dobbeltmedlemmer er på noen tusen, så det er en reell problemstilling. For et mindre trosamfunn kan dette i ytterste konsekvens bety kutt på hundretusener av kroner.

Flere uttrykker bekymring

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) samler flere av de største tros- og livssynssamfunnene i Norge, inkludert HEF. Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, er bekymret for det hun kaller en uthuling av likebehandlingsprinsippet:

– Slå opp i ordboken for å finne ut hva likebehandling betyr. For oss er det helt klart. Man skal behandle trossamfunnene likt selv om Den norske kirke har en særstilling.

Joys sier at likebehandlingsprinsippet er et premiss for feltet, og understreker at staten er forpliktet til å fordele midler utover når Den norske kirke får støtte direkte fra staten. STL deler HEF sin bekymring for at ordbruken i lovforslaget fra departementet skal legge føringer for hvordan de behandler nye lovforslag i fremtiden:

– Vi vil advare mot alt som er en trussel mot dette prinsippet. Det skal understøttes på lik linje, det kan man ikke komme bort ifra.

[ KrFU oppgitt over høyskole: – Laget bør få stå på stand hver dag hvis de vil det ]

– Fraviker ikke likebehandlingsprinsipp

I en e-post til Vårt Land opplyser BFD at «i tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke er beregningen av tilskudd basert på et om lag-prinsipp, det vil si at tilskuddet skal være av en slik størrelse av det om lag tilsvarer størrelsen på de offentlige tilskuddene til Den norske kirke».

«Det legges altså ikke opp til en absolutt nøyaktighet i den økonomiske likebehandlingen av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn», skriver departementet.

De forklarer at forslaget som har vært på høring, innebærer at «om lag-prinsippet» igjen gjøres gjeldende for samtlige faktorer i beregningen av tilskuddene, slik det var etter den tidligere lovgivningen.

De påpeker også at tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunn etter den tidligere lovgivningen ikke var i strid med Grunnloven § 16, og høringsforslaget er heller ikke.

Om den delen av forslaget som gjelder behandling av klager, påpeker BFD at «forslaget innebærer at det påklagede vedtaket vil kunne opprettholdes med henvisning til om lag-prinsippet når antallet dobbeltmedlemmer omfattet av klagen, utgjør en svært lav andel av antallet medlemmer tros- eller livssynssamfunnet opprinnelig krevde tilskudd for».

De mener forslaget ikke fraviker likebehandlingsprinsippet som har vært gjeldende siden Lov om trudomssamfunn og ymist anna trådte i kraft i 1970.

Vårt Land presiserer:

I en tidligere versjon av denne saken var tittelen «Truer med å anmelde staten om troslovendringer blir vedtatt». Tittelen ble endret til «Truer med å saksøke staten om troslovendringer blir vedtatt» 6. november kl. 09:56.

I en tidligere versjon var kommunikasjonsrådgiver Sunniva Christophersen Haugen sitert på svarene fra BFD. Det er nå endret til å være svar og opplysninger på vegne av BFD. 6. november kl. 17:53.

[ Bønn fra en palestinsk kristen: «Jeg ber deg om ikke å være pro-Palestina eller pro-Israel» ]