Privatskolene leverte 32.000 signaturer til ministeren – frykter regjeringens grep vil føre til nedlagte skoler

Tirsdag leverte privatskolesektoren 32.000 signaturer til kunnskapsministeren, i protest mot de varslede endringene i finansieringen av private, kombinerte barne- og ungdomsskoler.

I statsbudsjettet ble det kjent at regjeringen skal spare 51,5 millioner på private barne- og ungdomsskoler neste år. Innen fem år vil endringen utgjøre mer enn en halv milliard mindre i årlig tilskudd til privatskolene.

– Vi er redd for at noen skoler må legge ned ungdomstrinnet, men vi er også redd for dette vil gå ut over barnas skolehverdag hvis vi må ha færre lærere på jobb og få dårligere økonomiske rammer, sier Kjersti Kristengård.

Hun er styreleder for Steinerskolens foreldreforbund, og initiativtaker til underskriftskampanjen.

Responsen har vært større enn forventet, opplyser hun.

[ 25.000 har skrevet under opprop til støtte for landets privatskoler ]

Underskriftskampanjen er et samarbeid mellom Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Abelia, Kristne Friskolers Forbund og Steiernskolenes Foreldreforbund.

Kalles «nødvendig opprydning»

Kari Nessa Nordtun (Ap), som tiltrådte som kunnskapsminister for én uke siden, tok imot bunken med signaturene tirsdag.

Hun påpekte behovet for å ha en finansieringsmodell som behandler private skoler likt som den offentlige. Samtidig har hun innkalt privatskolesektoren til møte i neste uke for å se nærmere på innspillene fra privatskolene.

Da forslaget ble kjent begrunnet daværende kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) endringen med at private kombinerte skoler har fått kompensasjon for smådriftsulemper både for barne- og ungdomstrinnet. Det mener departementet ikke er etter intensjonen.

– Dette er en nødvendig opprydning, det er ikke riktig at enkelte skoler får mer i tilskudd enn de skulle hatt, sa Brenna da endringen først ble kjent.

Privatskolene mener på sin side at det er langt mer kostnadskrevende å drive en kombinert barne- og ungdomsskole enn en ren barne- eller ungdomsskole.

Mener skoler tvinges til å legge ned ungdomstrinn

Helge Vatne, fungerende generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), mener regjeringens beregning bygger på feil grunnlag.

– De sammenligner små friskoler med store kommunale skoler. Vi vet at det koster mer per elev å drive en liten skole enn en stor skole, og det er derfor tilskuddssystemet er slik det er i dag.

Ifølge deres beregninger vil den offentlig skole med 100 elever koste samfunnet mer per elev enn en privatskole på samme størrelse, stikk i strid med departementets beregninger.

Han mener kuttet vil få dramatiske konsekvenser for mange privatskoler.

– Noen av skolene vil få 30 prosent reduksjon, og de har ingen annen mulighet enn å legge ned ungdomstrinnet, sier Vatne.