Religion

Erik Hillestad går av

KIRKELIG KULTURVERKSTED: Erik Hillestad varsler at han går av som daglig leder for den betydningsfulle kulturaktøren. – Hans betydning kan nesten ikke overdrives, sier Bjørn Eidsvåg.

Etter snart 50 år som daglig leder i Kirkelig kulturverksted varsler Erik Hillestad at han ønsker å gi seg i den innflytelsesrike kulturinstitusjonen.

– Det er på tide å gi plass til friskt blod og nye idéer, forklarer han selv.

Han forteller at han har bedt styret om å få avløsning etter at kulturverkstedet feirer 50-årsjubileum neste november. Deretter ser han for seg å overlappe med ny daglig leder før han endelig går av ved årsskiftet neste år.

Bjørn Eidsvåg er fornøyd med innsatsen på sommerfestivalene, men gleder seg til høstturneen med et mer lyttende publikum.  Foto: Berit Roald / NTB

Hylles

Musikeren Bjørn Eidsvåg var en de første artistene som ble utgitt av Kirkelig kulturverksted. Eidsvåg forteller at han samarbeida tett med Hillestad om både tekst og uttrykk i forkant av debutalbumet Inn for landing fra 1976. Seinere ble Hillestad produsent av de neste åtte albumene Eidsvåg ga ut.

– Jeg ser på meg selv som et barn av Kirkelig kulturverksted-tenkningen. Det er familien jeg kommer fra, selv om jeg ikke lengre er formelt tilknytta organisasjonen, forteller artisten.

Han har bare lovord å komme med om Hillestad. Ifølge Eidsvåg er Hillestad en av de som i hans levetid har betydd mest for ikke bare kirkekulturen, men også samfunnskulturen for øvrig.

Bjørn Eidsvåg på kontoret sitt på Lier psykiatriske sykehus i 1982. Han var i ferd med å avslutte LP-en Passe gal, hvor flere av tekstene var inspirert av jobben innenfor psykiatrien.

– Hans betydning kan nesten ikke overdrives, og han har gjort en fremragende jobb.

Hva tror du kommer til å bli det viktigste som står igjen etter Hillestads virke i kulturverkstedet?

– Hans bidrag til å gjøre kirka kulturvennlig. I min oppvekst var kirka – i hvert fall deler av den – heller kulturfiendtlig. Det er den ikke i dag, mye takket være Kirkelig kulturverksted. Kirkelig kulturverksted har vært avgjørende for at kirka i dag frambringer dristige, trygge og viktige kulturuttrykk. Hillestad fortjener all honnør for arbeidet han har gjort.

Holdningene rundt hva kirkerommet kan brukes til har snudd veldig i løpet av de to generasjonene vi har holdt på, og jeg tror vi pekte framover

—  Erik Hillestad

Var imponert

Sylvi Baardseth Panjwani var en av de som var sentrale i etableringa av kulturverkstedet, og satt i organisasjonens styre fra 1974 til 1987.

Sylvi Baardseth Panjwani

Hun er ni år eldre enn Hillestad, og husker at hun lot seg imponere av den unge mannens visjon og arbeid.

Erik Hillestad er sønn av presten Olaf Hillestad, som spilte ei viktig rolle i å utvide Den norske kirkes musikalske og kulturelle uttrykk, og kirkas arbeid overfor ungdom. Han døde ni måneder før etableringa av Kirkelig kulturverksted.

– Jeg hadde jo gleden av å jobbe med hans far, og Erik overtok jo noen av farens drømmer. Jeg ble slått av hans evne til å gjøre dette uten å forsøke å kopiere ham, og hvor selvstendig han var på tross av sin unge alder.

Kontroversiell aktør

Panjwani roser også Hillestads lederevner, og sier at en viktig del av suksessoppskriften var hans evne til å lytte og gi rom til medarbeidere og kunstnere.

Hillestad

– Han var veldig lett å jobbe med. Hvis han hadde behov for å overbevise gjorde han det ved å argumentere saklig, aldri ved å dominere i kraft av sin posisjon. Den åpne holdningen var nok avgjørende for at kunstnerne fikk slik tillit til ham.

Kulturverkstedet også vært sentrum for flere kontroverser. Kanskje toppa det seg med framføringa av Kom dans med oss, Gud, som ble framført i Fagerborg kirke i 1982. Musikalen, som var skrevet av Hillestad selv, handla ifølge kulturverkstedets egne nettsider om ei gruppe ungdommer som bryter seg inn i ei kirke og holder «et nattlig kalas med Vårherre».

Stykket ble et innslag på Dagsrevyen, og skapte ramaskrik over det ganske land. Panjwani husker at hun ble imponert over hvor trygg Hillestad var på sin tilhørighet til kirka, men samtidig hvor trygg han var med å gå på tvers av det som var allment akseptert.

– Han provoserte aldri for provokasjonens skyld, men for å få fram det han mente var viktig.

Endra holdninger

Også Hillestad selv husker kontroversene godt, og sier de var både vanskelige, overraskende og tidvis fascinerende å stå i.

– Noe av det jeg tenkte var selvfølgelig i et kirkerom viste seg å utløse voldsomme følelsesutbrudd. De sterke følelsene folk har til kirkerommet er jo viktige og interessante i seg selv.

Har historien gitt dere rett?

– På en måte ja, fordi det i dag er akseptert å appellere til hele sansespekteret i kirkerommet. Jeg tror ikke vi hadde møtt den samme motstanden i dag. Holdningene rundt hva kirkerommet kan brukes til har snudd veldig i løpet av de to generasjonene vi har holdt på, og jeg tror vi pekte framover.

Gir seg mens leken er god

Hillestad forteller at det kjennes greit å gi mens han enda har energi til å gyve løs på nye prosjekter.

– Jeg ser fram til å gjøre noe annet, etter å ha jobba nokså monomant med dette i 50 år. Jeg tror det bra å gi seg mens leken er noenlunde god og helsa er intakt.

På spørsmål om hva han selv mener vil stå igjen som det viktigste etter de første femti åra av Kirkelig kulturverksteds virke, trekker Hillestad fram arbeidet med å viske ut det tradisjonelle skillet mellom sekulær kultur og kirkekultur.

På den ene sida har han vært opptatt av å vise at mye av det vi gjerne tenker på som sekulær kultur egentlig har dype røtter i kirkekulturen. På den andre siden har kulturverkstedet også arbeidet for at kirkerommet skal være en arena for alle livets aspekter, og ikke bare «en rendyrka arena for et åndelig liv».

AVMAKT: - I mange situasjoner strekker ikke mine krefter til og da har jeg tydd til flukten, sier Erik Hillestad som er ute med nye sangbok.

Fortsetter i andre arenaer

Avslutningsvis sier Hillestad at han først og fremst kjenner på takknemlighet overfor alle støttespillere, kunstnerne som har latt kulturverkstedet få formidle arbeidet deres, og ikke minst de ansatte.

– Hva kommer du til å savne mest?

– Det er vanskelig å si på forhånd. Noe av det jeg liker best er innspillinger, konsertproduksjon og tekstarbeid. Det håper jeg å kunne fortsette med på andre arenaer, så det savnet kan avhjelpes. Men det hektiske dag-til-dag-arbeidet med motiverte medarbeidere er kanskje det jeg kommer til å savne mest.

Les mer om mer disse temaene:

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion