Forventninger til det som måtte komme, er hva som gjør situasjonen i Gaza til den verste noensinne.
Dette ble sagt for to dager siden av Kirkens Nødhjelps landdirektør i Palestina, Mads Frilander.
Vårt Land har vært i jevn kontakt med Frilander de siste tre dagene. Han befinner seg i Gaza sammen med to kollegaer. Nå har det som «måtte komme», kommet. Og det går utover sivile i Gaza.
Som et motsvar på Hamas’ terrorangrep mot israelske innbyggere lørdag 7. oktober, hvor flere hundre personer ble drept og mange tatt til gisler, har Israel bombardert Gaza nærmest uavbrutt i fem dager. De har bombet fra lufta, sjøen og land, og lagt øde hele nabolag. Torsdag morgen har mer enn 100.000 sivile mistet sine hjem og mer enn 340.000 sivile er blitt internt fordrevne i Gaza. Det melder OCHA, FNs kontor for koordinering av humanitær innsats.
Gaza har nå blitt lagt under full israelsk beleiring og Israel har kuttet tilførselen av strøm, drivstoff og vann. Utviklingen bekymrer Frilander stort.
– Gaza er et lite område med tett befolkningstetthet omringet av enten gjerde eller mur med militær tilstedeværelse ved veggene hos Israel og Egypt. Når Israel kaller det en beleiring, og ikke en blokade, som er det vi har hatt i 16 år, er det for å i essensen gjøre ende på at ting kan komme inn til landet. Beleiring er en militær strategi for å gjøre mennesker i ett område ute av stand til å forsvare seg, sier Kirkens Nødhjelps landdirektør.
Uten vann og strøm
Som en del av beleiringen vil Israel ikke gi verken vann, strøm eller andre grunnleggende ressurser til Gaza før Hamas har frigjort israelske fanger, ifølge Israels energiminister, Israel Katz.
– Når tilgangen til vannet fjernes, vil innbyggerne her måtte ty til det lokale vannet, som de ikke vil ha mulighet til å rengjøre, og mennesker vil bli syke, sier Frilander.
Gazas eneste kraftverk som er i drift, gikk tom for brensel onsdag. Det er solkraft noen steder, men brorparten av de 2,3 millioner menneskene som bor på Gazastripen, er nå uten strøm og vann, ifølge NTB.
En rekke mennesker risikerer å miste livet dersom sykehusene på Gazastripen mister strømmen, advarer Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC)
– Etter hvert som Gaza mister strømmen, mister sykehus strømmen. Det setter nyfødte babyer i kuvøser og eldre pasienter på oksygen i fare. Dialysebehandling stoppes og man kan ikke ta røntgen. Uten strøm risikerer sykehus å bli til likhus, sier Røde Kors’ regionale direktør Fabrizio Carboni.
– Ekstremt farlig å jobbe
Frilander sammenlikner situasjonen med mai 2021 da Israel bombet Gaza tungt i flere dager. Beskjeden fra Frilander: Denne gangen er mye verre.
Frilander forteller at en kvinnelig kollega måtte evakueres fra hjemmet sitt natt til søndag, og at hans mannlige kollega for første gang ikke klarer å riste av seg følelsen av at han ikke vil overleve natta.
Israel har med sitt kontinuerlige bombeangrep rammet flere tusen sivile mål, blant annet Røde Kors’ hovedkontor (se faktaboks for mer).
Når det kommer til arbeidet Kirkens Nødhjelp er der for å gjøre, sier Frilander at det har blitt nær umulig.
– Vi har klart å dele ut noe materiale som ikke er mat, som for eksempel tepper, men på grunn av det kontinuerlige bombardementet er det vanskelig å nå menneskene som har måtte rømme fra sine hjem. På grunn av mangel på en våpenhvile og en humanitær korridor, har vi ikke klart å dele ut hjelpevarer. Vi håper vi etter hvert kan få delt ut mat. Men nå er det ekstremt farlig å jobbe.
– Hvordan koordinerer dere arbeidet deres nå? Må dere snakke med Hamas eller andre?
– I enkelte tilfeller må det være en form for koordinasjon. Da snakker vi med den sivile administrasjonen i Gaza, mennesker som ikke nødvendigvis er Hamas, men som er lærere, leger og byråkrater. Så vi koordinerer ingenting av vårt arbeid med den militante delen av Hamas. Vi kompromitterer ikke våre humanitære prinsipper om uavhengighet og upartiskhet, sier Frilander.
---
Sivile tap
- Israels bombing av Gaza har rammet flere tusen sivile mål, inkludert Røde Kors’ hovedkontor i Gaza, 11 FN-ansatte, 20 ambulanser, 88 skoler, 7 vannfasiliteter, 10 moskeer, 11 drepte helsearbeidere og minst 12 drepte journalister.
- Minst 1300 israelere er drept siden Hamas-angrepet lørdag, melder den israelske kringkasteren Kan. Hamas skal ha tatt mellom 100 og 150 gisler, ifølge den israelske hæren.
- Minst 1354 er blitt drept og 6049 såret i israelske rakettangrep siden lørdag, ifølge det palestinske helsedepartementet. Flere skal være barn.
Kilde: FNs kontor for koordinering av humanitær innsats, den israelske kringkasteren Kan, den israelske hæren og det palestinske helsedepartementet.
---
Krever humanitær korridor
Kirkens Nødhjelp sentralt oppfordrer nå den norske regjeringen til å legge press for å få på plass en humanitær korridor i Gaza slik at man kan få levert livsnødvendig hjelp til befolkningen. Det skriver de i en fersk pressemelding.
– 2,3 millioner mennesker i Gaza har ikke noe sted å gjemme seg for bombene, det er ikke trygt noe sted. Situasjonen for sivilbefolkningen er horribel, der de uten noen form for sikkerhet venter på neste luftangrep. Uskyldige ofre må få hjelp, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
I pressemeldingen påpeker organisasjonen at det nesten ikke er drikkevann, mat eller strøm igjen i Gaza.
– Den humanitære katastrofen blir bare større og større dersom det ikke åpnes en humanitær korridor nå. Den norske regjeringen må presse på internasjonalt for at FN og sivilsamfunnsorganisasjoner skal gis tilgang til å gi nødvendig hjelp til sivilbefolkningen i Gaza, sier Høybråten.
– En forferdelig avgjørelse
Som en respons på Hamas’ terrorangrep, har flere EU-land, blant dem Sverige, Danmark, Tyskland og Østerrike, midlertidig stanset sine tosidige bistandsprosjekter med Den palestinske selvstyremyndigheten PA. Midlene fra Tyskland inkluderte hjelp til avsaltingsprosjekter, matsikkerhet og arbeidsliv.
Mahmoud Abbas, leder for Den palestinske selvstyremyndigheten PA, har ikke fordømt Hamas´angrep. Det har ført til KrF ber om frys i bistand som går til kapasitetsbygging i selvstyremyndigheten. Det samme ønsker Frp.
Norge gir betydelig bistand til Palestina, 667 millioner kroner i 2022. Pengene går i hovedsak via FN, norske og internasjonale hjelpeorganisasjoner, sivile organisasjoner og Den palestinske selvstyremyndigheten PA.
– Menneskene her er helt avhengig av internasjonal bistand på grunn av blokaden, sier Frilander.
Frilander kommer med klar tale om hva han synes om en eventuell stans i bistand til Gaza nå:
– Det ville være en forferdelig avgjørelse. Det finnes ikke ett europeisk land som har støttet Hamas med sin bistand. Ved å kutte støtte til befolkningen på Gaza vil man ikke bare fullstendig gå glipp av poenget, du ville endt opp med å straffe uskyldige, en befolkning som allerede har lidd gjennom undertrykkelse og okkupasjon.
