De har markert seg for solidaritet med Palestina – dette sier de nå

– Det er rystende å se hvordan alle krigens regler blir brutt. Sivile blir skutt og drept og tatt bort vilkårlig. Det kan ikke rettferdiggjøres. Men å peke på at dette skjer i en kontekst, er ikke det samme som å rettferdiggjøre.

Det sier Tor Øystein Vaaland, som er kirkefagsjef i Oslo bispedømme og lenge har jobbet for å knytte bånd mellom Den norske kirke og kristne palestinere.

Vaaland tilhører et segment av Kristen-Norge som har markert seg som tydelige støttespillere for den palestinske siden i Midtøsten-konflikten. Nå forteller han at han er rystet over av hvordan Hamas har angrepet sivile.

– At militante palestinere angriper sivile, kan jeg fordømme uten tillegg. Men jeg vil legge til at det ikke bør overraske noen at et okkupert folk fører mot-vold. Det er noe vi hyller ved okkupasjonen vi selv var utsatt for, og anerkjenner ved andre okkupasjoner.

– Mener du å si at du ser likheter mellom norsk motstandskamp og Hamas sine angrep?

– Nei. Drapene Hamas denne helgen har utført mot sivile er en uakseptabel form for motstand mot okkupasjonen.

Vaaland mener det er fortvilende å se at ikke angrepet ses som et uttrykk for tiår med undertrykkelse.

– Det må være mulig å se det, uten å forsøke å rettferdiggjøre angrep som har rammet sivile. Den rystelsen vi nå kan dele over tapet av sivile israelske liv, burde vi kunne dele over det kontinuerlige tapet av sivile palestinske liv som følge av okkupasjonen. Men det tåler vi så altfor godt i vår del av verden.

Det vi ser er utslag av en ekstremistisk ideologi som ikke må få vokse

—  Anne Sender, styremedlem i Det Mosaiske Trossamfunn

– Dobbeltmoralsk

Nyvalgt medlem av Oslo bispedømmeråd Simen Bondevik fikk kraftig motbør etter han på Facebook skrev at «det gir en merkelig vond bismak å se samtlige politikere og verdensledere ta avstand fra Hamas’ angrep på sivile». Innlegget ble senere moderert.

– Mitt poeng, som nok har druknet litt, er at jeg lurer på hvor politikerne som nå tar tydelig avstand har vært når sivile palestinere blir angrepet. Det er aldri en løsning å angripe sivile, men det er dobbeltmoralsk å ta avstand når uretten utføres av én part, men ikke når den utføres av den andre, sier Bondevik, som presiserer at han uttaler seg som privatperson – ikke som politiker eller kirke-politiker.

– Norske politikere har vært tydelige i sin fordømmelse av israelske menneskerettighetsbrudd. Er du selektiv i hva du får med deg?

– Nei, min kritikk går ikke til alle norske politikere. Men i min Facebook-feed har det dukket opp fordømmelser fra folk som ikke har løftet en finger når palestinere har blitt drept tidligere.

– Hvor går grensen mellom det å lete etter historiske forklaringer og å rettferdiggjøre voldelige handlinger?

– Jeg er imot Hamas sitt angrep på sivile. Men det er mulig å samtidig anerkjenne at det henger sammen med en situasjon som har vart i mange år, og som Israel ikke har bidratt til å deeskalere. Men igjen: Å angripe sivile er ikke løsningen. Det burde ikke Hamas gjort.

– Blir veldig feil

I en uttalelse skriver Det mosaiske trossamfund (DMT) at de er «sjokkert over at (...) stemmer som bortforklarer grusomhetene har fått plass i den norske debatt».

Styremedlem i DMT Anne Sender sier at formuleringen først og fremst var rettet mot intervjuet Palestinakomiteens leder gjorde med NRK i helgen. Line Khateeb fikk kritikk for å ha brukt ord som «frigjøring» og «spektakulært» om bildene av Hamas’ angrep. Senere forklarte hun at hun ikke hadde noe ønske om å forherlige aksjonen, men ønsket å få frem at bildene fra Israel var noe hun aldri hadde sett maken til.

Anne Sender mener det blir helt feil å redusere helgens angrep til et ledd i en pågående konflikt.

– Dette er noe helt annet. Det som Hamas gjør, er å slakte ned ubevæpnede sivile. Og det kommer til å få enorme konsekvenser, fordi Israel, som enhver stat, er forpliktet til å beskytte sine egne og få gislene tilbake. Å tolke dette som en legitim del av en frigjøringsskamp, det blir veldig feil.

Noen peker på at Israels politikk overfor palestinske områder kan ha bidratt til å skape vanskelige levekår og gode vekstkår for ekstremisme. Anne Sender mener at Hamas også må bære ansvar for at palestinere på Gaza ikke har bedre levekår.

– Det er hvordan Hamas har styrt og ivaretatt folkets interesser, som er mye av forklaringen på levekårene. Så kan vi bruke de neste tiårene på å fordele skyld, også til Israel. Men det som skjer nå er utenfor den diskusjonen. Det vi ser er utslag av en ekstremistisk ideologi som ikke må få vokse.

Kari Veiteberg: – Kanskje tenker vi for godt om folk

Oslo-biskop Kari Veiteberg har markert seg som solidarisk med palestineres interesser, og holdt i vår appell under Palestinakommiteens markering av at staten Israel var 75 år.

– Jeg er på linje med det som lenge har vært holdningen til Den norske kirke og Kirkenes verdensråd, nemlig at Israels okkupasjon av Vestbredden, og blokaden av Gaza må ta slutt. Det er ikke noe annet svar nå. Her står kirken fast ved de uttalelsene den har gitt opp igjennom.

– Viser helgens hendelser at dere har vært for naive om hva slags voldspotensial som er i Hamas?

– Jeg vet ikke. Det er ekstreme krefter mange steder og nå har Hamas utført et grusomt terrorangrep. Etter alle angrep spør vi oss om vi har vært naive. Det er mulig. Kanskje tenker vi for godt om folk.

– Er det et problem?

– Ja, det er et grunnleggende problem at ondskapen finnes, og at krig skjer. Så svaret er ja. Men budskapet som driver kirken er fred – å be og arbeide for rettferdig fred. Mitt fokus nå er på alle som som er rammet av krigens ødeleggelser og er redde. Barna er alltid uskyldige ofre i de voksnes krig.