– Vi skal fortsette å levere på oppdraget vårt om å være en landsdekkende folkekirke som gir tilhørighet, ivaretar kulturarv og skaper fellesskap for både unge og gamle. En stabil finansiering gir grunnlag for en folkekirke i hele landet, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.
Statstilskuddet til Den norske kirke opprettholdes i forslaget til statsbudsjett for 2024, som ble lagt fram fredag.
Den norske kirke 2,57 milliarder kroner. Økningen i rammetilskuddet til Den norske kirke er på 5 prosent. Prisveksten for 2024 ventes å være 3,8 prosent. I 2023 anslås det at den lander på 6 prosent.
Samtidig er kirkerådslederen urolig for høye pensjonskostnader.
– Kirken får noe midler til økte pensjonskostnader, men de siste årene har både estimat og reelle kostnader ligget mye høyere. Vi ønsker ikke å ta penger fra menneskemøter til å betale pensjon.
Andre trossamfunn
Siden grunnloven slår fast at alle tros og livssynssamfunn skal støttes på lik linje, øker også tilskuddet til trossamfunn utenfor Den norske kirke.
Tilskuddet til trossamfunn utenfor Den norske kirke økes fra 1,04 milliarder til 1,13 milliarder. Det er en økning på 8,9 prosent.
– Norges Kristne Råd er fornøyd med at støtten til andre tros- og livssynssamfunn og til dialogarbeid opprettholdes. Dette muliggjør et aktivt og godt livssynsåpent samfunn, sier Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd i en pressemelding.
Kirkebevaring
Tidligere i år vedtok også regjeringen å opprette et kirkebevaringsfond, og lovte 10 milliarder kroner for å restaurere og sette i stand norske kirker. Disse pengene skal deles ut over de neste 20-30 årene.
I budsjettet for 2024 foreslår regjeringen 20 millioner kroner til oppstarten av det nye kirkebevaringsfondet. Kirkerådslederen forventer at fondet tilføres kapital i revidert nasjonalbudsjett før sommeren.
– Det er viktig at vi nå kommer i gang med det store vedlikeholdsetterslepet. Gjennom kirkebyggene kan kulturhistorien formidles levende for nye generasjoner. Regjeringen skriver om kirkebevaring i et eget kapittel i statsbudsjettet. Det legger til rette for bevaringsprogrammet i årene fremover, sier Raaum.
Også Hovedorganisasjonen KA er opptatt av at arbeidet må komme i gang.
– Vedlikeholdsetterslepet på kirkene øker år for år, og vi har ikke tid til hvileskjær. Tilskuddet til operativt arbeid burde ha vært videreført mens riggingen av bevaringsprogrammet pågår. Samtidig trengs mer penger til kirkebevaringsprogrammet, helst i stortingsbehandlingen og senest i revidert nasjonalbudsjett, sier viseadministrerende direktør Marit Brandt Lågøyr.
Økt tilskudd til paraplyorganisasjon
Til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er det satt av 6 millioner kroner til driftstilskudd, mens Norges Kristne Råd får 4,7 millioner kroner. Muslimsk dialognettverk er tiltenkt 2,5 millioner kroner i driftstilskudd, noe som er en økning på en halv million kroner fra fjorårets budsjett.
– Det er isolert sett veldig bra, men i lys av en allerede stor pris- og lønnsvekst, og prognoser som tilsier fortsatt vekst, tror vi ikke økningen vil dekke opp for estimert pris- og lønnsvekst i budsjettåret. I praksis betyr dette strammere rammer og at driftsåret kan bli mer krevende, sier Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd om tilskuddet de får.
Det blir også en videreføring av tilskuddsmidlene som STL har fått for å legge til rette for dialog mellom tros- og livssynssamfunn, samt deres arbeid med LHBT+-organisasjoner og organisasjoner for skeive religiøse.
Videre er det satt av 400.000 kroner til STL for et arrangement om «verdier i lovverket» i forbindelse med nasjonaljubileet 2030. Arrangementet er en del av en jubileumsstafett som startet allerede i 2021
