I et brev til Stavanger bispedømmeråd skriver preses for Bispemøtet i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, at å endre den apostoliske trosbekjennelse, er krevende å gjøre, fordi Den norske kirkes bekjennelsesskrifter er fastsatt ved lov.
Dette fikk leder for Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen, til å stusse.
– Så vidt jeg kan se er ikke kirkeordningen for Den norske kirke norsk lov, selv om den befinner seg i Lovdata, skriver Lomsdalen i en e-post.
Må behandles av to kirkemøter
Emil Tan Engeset er kommunikasjonsdirektør for Kirkerådet, og svarer på vegne av biskopene at det stemmer som preses skrev i svaret til Stavanger bispedømmeråd 28. juni, at Kong Christian Den Femtis Norske Lov 2-1 fastsatte Den norske kirkes bekjennelsesskrifter.
– Denne loven ble imidlertid opphevet fra 1. juli i år. Nå er det kirken selv som regulerer våre bekjennelsesskrifter i kirkeordningens § 1, skriver Engeset i en e-post.
Brevet fra preses er altså skrevet tre dager før loven ble opphevet.
[ Biskopene vil ikke endre trosbekjennelsen til «Vi tror» ]
Paragrafen lyder slik:
«Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke som bekjenner troen på den treenige Gud og evangeliet om frelse i Jesus Kristus slik det er gitt oss i Det gamle og Det nye testamente og uttrykt i den apostoliske, den nikenske og den athanasianske trosbekjennelse samt Den uforandrede augsburgske bekjennelse fra 1530 og Luthers lille katekisme.»
– Det er fortsatt en krevende prosess å eventuelt endre tekster av denne karakteren, understreker Engeset.
Han viser til reglene i kirkeordningen. Forslag må framsettes på det første, andre eller Kirkemøtet etter et valg. Deretter må et kirkemøte etter neste valg ta stilling til forslaget.
Skal forslaget bli vedtatt, krever det tilslutning fra to tredeler av Kirkemøtets medlemmer. Før forslaget stemmes over på Kirkemøtet, skal det ha vært gjennom en behandling i Bispemøtet først.
Ba biskopene endre bekjennelsen
Ronald Mong er sokneprest i Hå menighet i Sandnes, og ønsker at Den norske kirke endrer Den apostoliske trosbekjennelsen til «Vi tror på Gud Fader», slik den leses i Folkekirken i Danmark. Bispemøtet svarte at dette ville ikke biskopene anbefale å gjøre, og viste til at «Jeg tror» er en formulering med lang tradisjon i kirkehistorien og fra lenge før reformasjonen – i tillegg begrunnelsen at et bekjennelsesskrift er krevende å endre, og måtte gjøres ved lov, men det gjaldt altså bare fram til 1. juli i år.
