Hvem trodde budskapet vi fikk?
Hvem ble Herrens arm åpenbart for?
Han skjøt opp som en spire for hans ansikt,
som et rotskudd av tørr jord.
Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på,
ikke et utseende vi kunne glede oss over.
Han var foraktet, forlatt av mennesker,
en mann av smerte, kjent med sykdom,
en de skjuler ansiktet for.
Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.
Sannelig, våre sykdommer tok han,
våre smerter bar han.
Vi tenkte: Han er rammet,
slått av Gud og plaget.
Men han ble såret for våre lovbrudd,
knust for våre synder.
Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.
Jes 53,1–5
Tekstblikk: Et uhørt budskap
Håkon Sunde Pedersen, førsteamanuensis i Det gamle testamentet ved Fjellhaug internasjonale høgskole
Sangen om Herrens lidende tjener i Jes 53 (52,13–53,12) er velkjent for mange av oss. Vi kjenner den gjerne først og fremst fra Det nye testamentet som en profeti om Jesus (f.eks. Apg 8,30–35).
Men som vi vet: Det er ikke bare-bare å være kjent, heller ikke for tekster. Vi lesere tar så lett kontroll over velkjente tekster. Vi tenker at vi kan dem, leser dem på autopilot og gjør dem til karikaturer av seg selv. De får ikke lenger komme til orde og si oss noe nytt.
I Jesaja 53 sitt tilfelle vil en sånn tilnærming ikke bare være uheldig, men også dypt ironisk. Et sentralt poeng i teksten er nettopp at budskapet som forkynnes, er langt fra velkjent og opplagt. Poetikken og retorikken i våre vers (v. 1 –5) fremhever snarere det uhørte ved budskapet i Jesaja 53.
De innledende spørsmålene i v. 1 setter tonen: «Hvem kan tro hva vi har hørt? På hvem ble Herrens hånd åpenbart?» Spørsmålene er åpne for flere oversettelser (se NO11). Men poenget synes å være: Hvem hadde trodd at den elendige karakteren som beskrives skulle være en Herrens tjener (se «min tjener» i 52,13 og 53,11) og gjøre den tjeneste han gjorde?
Av «et rotskudd av tørr jord» (v. 2) forventes ikke noe fruktbart og vakkert, bare ugress og død. Derfor innrømmer det talende «vi» at: «Vi regnet ham ikke for noe» (v. 3). Og enda verre: «Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget» (v. 4). Like lite som mennesker kunne ha glede i ham (v. 2), kunne vel Gud ha glede i ham? Han som var foraktet og forlatt av mennesker (v. 3), måtte vel også være foraktet og forlatt av Gud?
De innledende «sannelig» og «men» i v. 4 og 5 markerer kontrasten til vi-ets oppfatning. Den elendige karakteren var faktisk en Herrens tjener. Og enda mer, som Herrens tjener skulle han i og gjennom sin elendighet tjene dem som foraktet ham og forårsaket hans elendighet (merk bruken av «vi» og «våre» i v. 4–5). Straff åpnet for fred og sår for helbredelse (v. 5).
Prekenblikk: Wounded healer
Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land
Kan en som ikke selv er ekspert, lære andre å bli eksperter? Kan en lege med livsstilssykdommer be en pasient stumpe røyken? Ja, kan en som selv er såret, helbrede?
Bare mennesker som ikke har særlig livserfaring vil svare nei på disse spørsmålene. Alle som er lærere vet at de ikke må kunne alt for å lære bort noe. Alle som er foreldre vet at fullkommenhet ikke kan være noen forutsetning for å veilede barn. Om ikke annet, så fordi det da hadde blitt forsvinnende få lærere, læring, foreldre og barn i verden.
Det er altså en helt allmenn innsikt, like fullt blir den stadig utfordret. Vi venter mer av ledere. Vi blir skuffet over forbilder. Vi leter etter feil hos dem som gir oss råd, slik at vi har det moralske overtaket til å se bort fra rådene.
At den figuren vi kaller Herrens lidende tjener selv er såret, lite å se til, er foraktet og sprunget av tørr jord, kan vi sikkert akseptere på ett nivå. Samtidig møter det oss som et anstøt. Jesus var ingen imponerende skikkelse, bar ingen tegn til verdslig status. Til sist ble kroppen hans mishandlet og han gikk i døden på det stusseligste vis.
Carl Jung brukte begrepet wounded healer (verwundete Heiler) om mennesker som bruker sine smertefulle erfaringer til å hjelpe andre. Jesus må være grunneksempelet, slik hans lidelse på underlig vis omsettes i frelse.
[ Forrige ukes Lillesøndag: Jesus var glad i Lasarus ]
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.
---
