Religion

Lillesøndag: Jesus var glad i Lasarus

SØTTENDE SØNDAG I TREENIGHETSTIDEN: Det korteste verset i NT beskriver Jesu reaksjon når han får vite at Lasarus er død: Jesus gråt.

Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham. Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der.

Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.» Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste, og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de. Jesus gråt. «Se hvor glad han var i ham», sa jødene. Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?» Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen. Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.» Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.» Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!» Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!» Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.

Joh 11,30–46


Tekstblikk: Jesus var glad i Lasarus

Marianne Bjelland Kartzow, professor i Det nye testamente ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo

Lille søndag

Hvem var Lasarus? I evangeliene er det bare Johannes og Lukas som nevner ham, begge i forbindelsen med døden og det som skjer etterpå.

De to evangeliene skriver ulikt om Lasarus og har hver sin oppfatning om hans nærmeste familie. Der Johannes knytter Lasarus til søstrene Marta og Maria, lar Lukas Lasarus opptre alene. De to dukker derimot opp som vertskap for Jesus i Lukas (10,38–42), men da hører vi ingenting om en bror. Vi vet ikke om ulikhetene skyldes at vi har med flere historiske personer ved navn Lasarus å gjøre, eller om det dreier seg om ulike overleveringstradisjoner.

Hos Johannes er Lasarus en av tre menn som inngår i en form for kjærlighetsforhold til Jesus. Sammen med døperen Johannes og «disippelen han hadde kjær», knyttes Lasarus til Jesus med en rekke emosjoner og berøringer. Da Jesus får høre at Lasarus er død, ber han om å få vite hvor de har lagt ham. «Jesus gråt», forteller evangelisten så, det er det korteste verset i NT.

Folkene rundt ham tolker dette som et tegn på hvor glad Jesus var i Lasarus. At Jesus viser følelser overfor dem han hadde rundt seg, tyder på at Johannesevangeliet mener alvor med at Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss (Joh 1,14).

Johannesevangeliet har blitt anklaget for å fremstille «jødene» i et negativt lys. Men dette er en forenkling, siden de første kristne jo selv var jøder. I fortellingen om Lasarus ser vi at de de andre som sørger over Lasarus beskrives som jøder. De er hjemme hos Maria, trøster henne og gråter sammen med henne.

Kombinasjonen av Lasarus-ene vi møter hos Lukas og Johannes har hatt stort nedslag i resepsjonshistorien. På mange språk har ordet for sykehus konnotasjoner til Lasarus, som det italienske lazaretto eller det norske lasarett.

Utallige uttrykk i kunst og kultur kan knyttes til Lasarus, også i nyere populærkultur, som David Bowies sang Lazarus. I Den ortodokse kirke minnes Lasarus lørdagen før palmesøndag, en feiring som peker frem mot oppstandelsen.


Prekenblikk: Å oppstå som den man er

Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land

Åste Dokka har nylig gitt ut boken "Leve vanskeligere".

Søttende søndag i treenighet kalles ofte høstens påskedag. Idet naturen er i ferd med å pakke sammen sin prakt og legge seg i hi for vinteren, skal vi altså tenke på nytt liv, vår og oppstandelse.

At Jesus oppstår er nå én ting, for han er Gud, men at også helt alminnelige mennesker skal kunne kalles tilbake fra døden, er Lasarus det eneste navngitte eksempelet på i NT. Dermed blir fortellinga om Lasarus en oppstandelsesfortelling som foregriper tanken om den allmenne oppstandelsen, den vi uttrykker når vi bekjenner jeg tror på legemets oppstandelse og det evige liv.

Jeg legger merke til flere ting: Jesus er knyttet til Lasarus med sterk kjærlighet. Lasarus blir løst fra sine bånd. Jesus setter Lasarus fri fra døden og setter ham i stand til å leve i familien sin igjen. Alt dette sier meg noe om Guds kjærlighet, at den er sterkere enn døden, og at den har som mål å la oss leve vårt liv i våre alminnelige relasjoner.

Lasarus-fortellingen viser oss også at individet er vesentlig og at det skapte livet har verdi. Det navngitte individet er elsket som den han er, og oppstår som seg selv.

---

Bibelbetraktninger

  • Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker.
  • Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
  • Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.

---

Åste Dokka

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er ordinert prest i Den norske kirke, forfatter og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017 og skriver om teologi, kirke, eksistens og kultur.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Religion