Religion

Små marginer ble utslagsgivende

KIRKEVALGET 2023: De endelige resultatene fra årets kirkevalg er klare. Vårt Land har gjort et dypdykk i resultatet.

Valgrådene i Den norske kirkes bispedømmer har nå godkjent de endelige resultatene fra årets kirkevalg.

Selv om det tilsynelatende er god margin mellom de ulike listene, ble små marginer avgjørende i flere av bispedømmene.

I denne artikkelen tar Vårt Land et dypdykk i tallene, og ser på:

  • Hvorfor Bønnelista får flere medlemmer enn Frimodig kirke, på tross av at Frimodig kirke ble størst.
  • Kampen om sistemandatet – som mange steder ble svært jevn.
  • Kjønns- og alderssammensetninga i det nye kirkemøtet.
  • Personstemmene som ble avgjørende

Både valgvinner og valgtaper

Men aller først, en liten oppsummering:

I valget har medlemmene i Den norske kirke hatt mulighet til å velge hvem som skal representere dem i både det lokale menighetsrådet og i bispedømmerådene i hvert av landets elleve bispedømmer. Medlemmene i hvert enkelt bispedømmeråd blir automatisk medlem av Kirkemøtet, som er Den norske kirkes øverste organ.

I bispedømmerådsvalget hadde velgerne fire lister å velge mellom: Bønnelista, Frimodig kirke, Åpen folkekirke og Nominasjonskomiteens liste. Sistnevnte er ei liste satt ned av en nominasjonskomite, basert på innspill fra menighetene i bispedømmet. I motsetning til de tre andre listene stiller den derfor ikke til valg på en enhetlig politisk plattform.

I likhet med forrige valg ble Åpen folkekirke den største lista, og var størst i alle bispedømmene med unntak av Nidaros. Nasjonalt endte lista opp med 45,4 prosent av stemmene. Det er imidlertid en tilbakegang på 5,2 prosentpoeng fra valget i 2019.

Også Nominasjonskomiteens liste gjør det dårligere i år. Med ei samla oppslutning på 34,8 prosent går lista tilbake med 2,7 prosentpoeng sida forrige valg.

Bønnelista og Frimodig kirke regnes som de teologisk konservative alternativene. Frimodig kirke stilte i år for første gang, og fikk 10 prosent av stemmene. Totalt fikk lista 291 flere stemmer enn Bønnelista, som endte med ei oppslutning på 9,8 prosent. Det er en tilbakegang på 2,1 prosentpoeng sida 2019.

Det har fra før vært kjent at oppslutninga rundt årets valg har vært den dårligste sida den nåværende valgordningen ble innført. På tross av at det for første gang var mulig å forhåndsstemme digitalt, var det kun ni prosent av kirkas stemmeberettigete avla stemme.

Hvorfor får Frimodig kirke færre mandater?

Hvert bispedømmeråd består av sju leke medlemmer, i tillegg til tre ansattrepresentanter, biskopen, og én samisk representant i de tre nordligste bispedømmene. Det er de leke medlemmene kirkas medlemmer har hatt anledning til å stemme på.

At hvert bispedømmeråd har like mange medlemmer, uavhengig av størrelsen på bispedømmet, gjør at den nasjonale oppslutninga ikke er direkte avgjørende for hvor mange mandater en liste får.

For eksempel kunne en liste i teorien fått 200.000 stemmer i ett bispedømme, og dermed fått over femti prosent av de nasjonale stemmene. Lista ville fortsatt ikke fått mer enn sju medlemmer i Kirkemøtet.

Derfor straffer det seg hardt å ikke stille liste i alle bispedømmene. Frimodig kirke fikk faktisk et mandat i alle de åtte bispedømmene hvor de stilte liste, med unntak av Nidaros. Dermed fikk de like god uttelling for å stille liste som Bønnelista, som kom inn alle steder unntatt Oslo.

Når Frimodig kirke likevel fikk en høyere oppslutning enn Bønnelista, skyldes det at Frimodig kirke fikk til dels betydelig flere stemmer enn Bønnelista i folkerike bispedømmer. Ledelsen har imidlertid ikke vært stor nok til å gi utbytte i flere mandater.

I Tunsberg stilte de to konservative listene med fellesliste. Når den ene representanten som ble valgt kom fra Bønnelista, endte derfor mandatfordelinga med å vise 10–7 i favør til lista med færrest stemmer.

Svært jevnt

Hvor mange medlemmer hver liste får beregnes ut ifra Sainte-Laguës metode for mandatberegning i forholdstallsvalg, som også er metoden som benyttes ved stortingsvalg. I motsetning til stortingsvalg har imidlertid ikke kirkevalget noen utjevningsmandater. Dermed kan det som er små marginer i de enkelte valgkretsene til sammen gi store utslag på nasjonalt nivå.

Da Vårt Land i forrige uke presenterte ei mandatberegning ut ifra stemmene fra det digitale forhåndsvalget, viste det seg at Frimodig kirke lå an til å akkurat miste sistemandatet mange steder. Hadde digitalvalget endt opp som det endelige resultatet ville lista ifølge beregninga bare fått fem mandater.

Men lista styrka seg noe i det fysiske valget – i to tilfeller akkurat nok til å få det siste mandatet. Dette er bispedømmene hvor noen promille av stemmene ble avgjørende:

  • I Borg bispedømme vant Frimodig kirke sistemandatet med knappe 123 stemmer. Det utgjør 0,58 prosent av det totale stemmetallet i bispedømmet, og var akkurat nok til å sikre Jostein Ånda en plass i rådet.
  • I Nidaros ble det imidlertid stang ut for Frimodig kirkes del. Her var Frimodig kirkes Ole Andreas Børnes bare 57 stemmer unna å få en plass i rådet. Det utgjør kun 0,37 prosent av stemmene.
  • I Hamar ble det iverksatt kontrolltelling da det viste seg å være nesten dødt løp i kampen om sistemandatet. Etter den nye tellerunden viste det seg at kun 24 stemmer skilte Nominasjonskomiteens listes Adrian Sagvold Grøndahl og Åpen folkekirkes Iselin Vistekleiven. Altså var det bare 0,14 prosent av stemmene som gjorde at Grøndahl fikk fast plass, mens Vistekleiven måtte ta til takke med første vara.
  • I Oslo bikker marginen under én promille. Her var det kun 15 stemmer som sikra Frimodig kirkes ene mandat, som gikk til Kåre Olav Hegle. Hadde det ikke vært for 0,08 prosent av stemmene ville plassen tilfalt Stig Wilhelm Asplin fra Nominasjonskomiteens liste.
  • I Tunsberg stilte Frimodig kirke og Bønnelista felles liste. I praksis betyr det at de har konkurrert mot hverandre på samme liste om hvem som får flest personstemmer. Til slutt var det 13 stemmer, igjen 0,08 prosent av det totale stemmetallet, som gjorde at plassen tilfalt Bønnelistas kandidat.

Lik kjønnsfordeling i Kirkemøtet

38 av de 77 valgte er kvinner – altså så nær halvparten man kommer. Det er imidlertid store geografiske forskjeller.

I Stavanger, Sør-Hålogaland og Nidaros er det fem kvinner som skal inneha rådssetene de neste fire åra. I motsatt ende av skalaen finner man Oslo og Agder og Telemark, hvor det skal sitte henholdsvis to og én kvinne i rådet.

Til sammen 17 av de valgte er under 30 år gamle per dags dato. Her skiller Hamar seg ut, hvor tre av de sju medlemmene er under 30.

Elleve av disse er født etter tusenårsskiftet, og aller yngst er Cornelia Bernadotte-Nordenstam fra Åpen Folkekirke i Borg. Hun er født i 2005.

Bernadotte-Nordenstam er også en av de 15 som kom seg inn i bispedømmerådet takket være personstemmer. De fleste av disse sto på Nominasjonskomiteens liste, som også er lista det er enklest å klatre på, da den ikke har forhåndskumulerte kandidater. Men også på alle de andre listene viste personstemmene seg å bli utslagsgivende for hvem som kom inn, og ikke.

Hamar var for øvrig det eneste bispedømme hvor personstemmene ikke fikk noen betydning for hvem som fikk fast plass

Les mer om mer disse temaene:

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion