Han er ny domprost i Oslo domkirke

– Jeg gleder meg til å ta fatt på jobben. Det er en posisjon som betyr mye for mange og som det er høye forventninger til. Jeg håper jeg kan finne en måte å være domprost i Oslo på som kan åpne kirka og gjøre den nærværende i folks liv sammen med alle de flinke folkene som jobber i kirken i Oslo.

Det sier Pål Kristian Balstad til Vårt Land.

På møte i bispedømmerådet mandag kveld ble det fatta vedtak om hvem som blir ny domsprost i Oslo, etter at domprost Anne-May Grasaas går av med pensjon i høst.

Av de tretten som søkte stillingen landet til slutt valget på Balstad, som bekrefter at han har takket ja til stillingen.

---

Hva er en prost?

• Den norske kirke har delt landet inn i elleve bispedømmer. Hver av disse er delt inn i flere prostier.
• Prosten står for den daglige ledelsen av prestetjenesten i sitt prosti, på vegne av biskopen som har det formelle arbeidsgiveransvaret og åndelige tilsynsansvaret.
• Prosten er altså prestene i prostiet sin personalleder. Man kan med andre ord kalle prosten en mellomlederstilling i bispedømmet.
• Prosten må være prest, og i tillegg til lederoppgaver utfører prosten også vanlige presteoppgaver.
• Prosten skal også væra et bindeledd mellom bispedømmet og de kirkelige fellesrådene. Sistnevntes ansvarsområde samsvarer vanligvis med én kommune.
• Domprosten er prost i ett prosti med domkirke – hovedkirka i hvert bispedømme. Det er altså elleve domproster i Den norske kirke.

---

«Forkynner og strateg»

Balstad kommer fra stillingen som ledende prest i Trefoldighetskirken i Oslo. Han har tidligere jobbet som menighetsprest på Elverum og sjømannsprest i København.

– Hva er bakgrunnen for at du søkte på stillingen som Oslo domprost?

– Fra mine tidligere stillinger har jeg erfaring med å være kirke på ulike måter, både folkekirke, diakonal kirke og samfunnsengasjert kirke. Jeg håper det kan være med på å gjøre kirka til en tydelig aktør både i Oslo og nasjonalt når noe skjer. Jeg skal også jobbe sammen med mange flinke folk, og vi blir et godt lag.

Oslo domprosti har Oslo domkirke som hovedsete, som i stillingsutlysningen ble omtalt som «et av landets aller mest sentrale kirkerom».

Kirken har vært samlingssted for store nasjonale begivenheter, slik som begravelsen til Kong Olav, vielsen av kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit. Etter terrorangrepet etter 22. juli 2011 ble Oslo domkirke en nasjonal sørgeplass.

– Oslo domkirke har en spesiell posisjon i Norge, der folk kan komme ved store nasjonale hendelser. Det er viktig at Oslo domkirke kan være en åpen kirke som kan arbeide både med det høytidelige og det gatenære. Det skal være en kirke som både møter kongehus og storting, men også være en kirke for de som kommer inn på alminnelige hverdager.

Balstad kommer opprinnelig fra Nesodden og ble døpt i Den norske kirke som 14-åring.

– Jeg kommer ikke fra en kristen familie, men satte pris på både konfirmasjonstida og tida etterpå i kirken som var med på å forme meg. Her vokste det også fram et kall til å bli prest, sier Balstad.

Han studerte teologi ved ved MF vitenskapelig høyskole. Etter utdannelsen søkte han seg til kirken på Elverum.

---

Oslo domprosti

• Domsprostiet består av ni sokn: Bygdøy sokn, Fagerborg sokn, Frogner sokn, Gamlebyen og Grønland sokn, Kampen sokn, Oslo domkirkes sokn , St. Hanshaugen sokn Uranienborg sokn og Vålerenga sokn.
• Har Oslo domkirke som hovedsete.
• Den nye domprosten blir leder for 19 menighetsprester, to fengselsprester og en gateprest for ungdom.

---

– En sentral rolle

Gard Sandaker-Nielsen, leder av Oslo bispedømmeråd, sier følgende i en pressemelding.

– Jeg vil gratulere Pål Kristian Balstad som Oslos nye domprost. Det er en sentral rolle for både kirken og for byen som krever velutviklede relasjonelle, kommunikative og strategiske evner.

Tretten personer søkte på stillingen, og Nielsen forteller at det var en krevende oppgave å velge mellom dem.

– Det blir viktig å videreutvikle det gode arbeidet som har vært gjort i menighetene i domprostiet de siste årene, samtidig som domprosten skal være med å styrke kirkens rolle som en engasjert samfunnsaktør, fortsetter han.