Religion

Disse endringene har Metodistkirken gjort i vigselsritualet: – Overraskende få

LITURGI: 800 ekteskap kan være ugyldige fordi Metodistkirken ikke har søkt om godkjenning når de har endret vigselsritualet. – Ingen vesentlig endring i delen med ekteskapsinngåelsen, mener rektor på Metodistkirkens teologiske seminar.

– Med endringene i liturgien har par fått flere valgmuligheter, men selve ekteskapsløftet er omtrent det samme som for 30 år siden, mener Hilde Marie Movafagh.

Hun er rektor på Metodistkirkens teologiske seminar, som blant annet tilbyr utdanning for prester og diakoner i samarbeid med MF vitenskapelig høyskole i Oslo.

De siste 30 årene har Metodistkirkens vigselsritual blitt endret fem ganger. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er imidlertid bare kjent med at det er ritualene fra 1970 og fra 2023 som er godkjent, kunne Dagen nylig melde. Dermed kan nesten 800 ekteskap være ugyldig, har de regnet seg fram til.

– De parene er ikke gift, sier jussprofessor Asbjørn Strandbakken til avisen.

De ikke-omsøkte endringene ble foretatt i henholdsvis 1991, 2009, 2017 og 2019.

Movafagh har oversendt Vårt Land vigselsritualene fra samtlige år. I sin egen gjennomgang av liturgiene oppfatter hun at dette er hovedendringene fra 1970 til 2019:

  • Språket er modernisert.
  • Problematisk teologi er rensket ut.
  • Par har større valgfrihet. De kan velge hilsningsord som er tilpasset deres livssituasjon. I tillegg er det kommet inn salmer, bønner og generelt flere ledd i liturgien.

Les utdrag fra to av vigselsritualene nederst i saken.

Fjernet problematisk teologi

Å gjennomgå endringene som er blitt foretatt siden 1970, er som å lese et stykke norsk bryllupshistorie, synes Movafagh.

– Den godkjente liturgien fra 1970 har en gammel språkdrakt, for eksempel brukes ordet «hustru» i teksten, noe som senere er blitt endret til «ektefelle». I ekteskapsløftet er det også en formulering om å stå sammen «i alt det den allmektige Gud måtte sende dere». Det er en problematisk teologi, som indikerer at Gud sender mennesker alt det vonde. Dette ble fjernet i 1991, forteller Movafagh.

Ritualet er ellers kort, og det er ingen personlige tilpasninger.

Ved neste korsvei, i 1991, kommer nye ledd inn.

– For eksempel legges det til en del om å sette ringer på hverandres fingre. Det var det ingen tradisjon for før, men på 90-tallet begynte folk å ønske seg det. I liturgien foretas det også en mindre opprydding av språket, sier hun.

Større valgfrihet

I 2009 skjer det en større endring. Individualiseringen i samfunnet preger også bryllupskulturen. I Metodistkirken får par flere valgmuligheter i liturgien.

– Selve vigselsløftet er uendret. Ordlyden er den samme som i 1991, som igjen er nesten lik teksten fra 1970. Men det har kommet inn som et alternativ å bruke Den norske kirkes ekteskapsløfter, hvor man sier ja til hverandre to ganger. Hos oss har det alltid vært én, forteller Movafagh.

Nå kan parene også velge hvilke bibeltekster som skal leses, hvilke bønner som skal bes, samt hvilket hilsningsord presten skal bruke.

– Alternativene er mer rettet inn mot paret som skal gifte seg. I noen tilfeller passer det å be for «familien som nå stiftes», men bønnen passer gjerne ikke hvis paret er i 50-årene og skal gifte seg for andre gang. Derfor finnes det alternativer som kan passe bedre.

– Overraskende få endringer

Åtte år senere endres liturgien på ny.

- I 2017 handler endringen kun om å sørge for at alle tekstene tilsvarer Bibelselskapets nyeste bibeloversettelse, forteller rektoren.

I 2019 gjøres formatet på dokumentet om fra A4 til A5, ifølge henne.

Selv om det er blitt foretatt flere endringer i liturgien som ikke er blitt omsøkt, mener altså Movafagh at den viktigste delen av ritualet har bestått siden 1970.

– Det er ingen vesentlig endring i delen med ekteskapsinngåelsen. Det er snakk om språklig finpuss, og man har fjernet problematisk teologi. Jeg synes det er overraskende få endringer i løpet av disse 30 årene.

– Må være vesentlige endringer

Vårt Land har spurt Bufdir om en liturgi kan være ugyldig hvis inngangstekst, bønner og bibeltekster er endret, men ikke avgivelsen av løftet.

– Svaret vårt er at avgivelsen av løftet og at partene erklæres som ektefolk er det som regnes som vigselsritualet og dermed må være godkjent for at ekteskapet er gyldig, skriver Bufdir til Vårt Land.

– Er alle språklige endringer grunn til å søke ny godkjenning?

– Det er vanskelig å gi et generelt svar på dette, da det må vurderes konkret. Men vi kan si at det må være vesentlige endringer, ikke kun modernisering eller endring av språkbruk, svarer avdelingsdirektør Marija Rosenqvist i Bufdir.

Da Metodistkirken i år søkte om å få et nytt vigselsritual godkjent, var det i utgangspunktet få justeringer som ble gjort.

– Men fordi liturgien skal kunne brukes ved vigsel av likekjønnede par, så mente vi denne gangen at det var grunn til å søke, sier Hilde Marie Movafagh.

Kan være personlig rammet

Det er Statsforvalteren i Oslo og Viken som er tilsynsmyndighet og har ansvaret for å følge opp trossamfunn angående endringer i liturgi. Til Dagen har de opplyst at det er for tidlig å si noe om hvilke konkrete konsekvenser saken kan få, og at de trenger tid til å utrede saken nærmere.

Skulle det vise seg at ekteskapene er ugyldige, så er Movafagh personlig rammet av feilen.

– Dette berører mitt eget ekteskap og samtlige par jeg har viet siden jeg begynte som prest i 1998.

---

Utdrag fra det godkjente ritualet fra 1970

Avgivelsen av løftet

(...) Deretter sier pastoren, henvendt til brudgommen:

Så spør jeg deg, N.N.: (Hele navnet uten tittel.) Vil du ha denne kvinne til din hustru, og vil du leve med henne etter Guds ord i den hellige ektestand? Vil du elske henne, trøste henne, ære og beskytte henne i medgang og motgang, i sykdom og sunnhet, og i alt det den allmektige Gud måtte sende dere, og leve med henne som en ektemann bør leve med sin hustru så lenge dere begge lever?

Brudgommen: Ja.

Så sier pastoren, henvendt til bruden:

Så spør jeg deg, N.N.: (Hele navnet uten tittel.) Vil du ha denne mann til din ektemann, og vil du leve med ham etter Guds ord i den hellige ektestand? Vil du elske ham, trøste ham, ære og beskytte ham i medgang og motgang, i sykdom og sunnhet, og i alt det den allmektige Gud måtte sende dere, og leve slik med ham som en hustru bør leve med sin ektemann så lenge dere begge lever?

Bruden: Ja.

(…)

Paret erklæres som ektefolk

Brudeparet reiser seg og gir hverandre høyre hånd. Pastoren legger sin høyre hånd på brudeparets hender og sier:

Da nå N.N. og N.N. for Guds åsyn og i nærvær av disse vitner har avlagt det hellige ekteskapsløfte og dertil gitt hverandre sitt ord og bekreftet det ved å gi hverandre sin hånd, forkynner jeg at de er rette ektefolk i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn! Det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke atskille. Amen.

---

---

Utdrag fra det ikke-omsøkte ritualet fra 2009

Ett av flere alternativer for avgivelsen av løftet:

«(...) Liturgen kaller brudeparet fram til alteret og ber forloverne om å reise seg. (...)

Så spør jeg deg, NN: Vil du ha denne kvinne til din hustru, og vil du leve med henne etter Guds ord i den hellige ektestand? Vil du elske henne, trøste henne, ære og beskytte henne i medgang og motgang, i sykdom og sunnhet, og leve slik med henne som en ektemann bør leve med sin hustru så lenge dere begge lever?

Brudgom: Ja.

Så spør jeg deg, NN: Vil du ha denne mann til din ektemann, og vil du leve med ham etter Guds ord i den hellige ektestand? Vil du elske ham, ære og beskytte ham i medgang og motgang, i sykdom og sunnhet, og leve slik med ham som en hustru bør leve med sin ektemann så lenge dere begge lever?

Brud: Ja.»

Paret erklæres som ektefolk

«(...) Deretter fortsetter liturgen:

L: Så gi hverandre hånden på de løfter dere nå har avlagt.

Liturgen legger sin høyre hånd over brudeparets hender og sier:

L: For Guds ansikt og i disse vitners nærvær har dere nå lovet hverandre at dere vil leve sammen i ekteskap, og gitt hverandre hånden på det. Derfor erklærer jeg at dere er rette ektefolk i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn! Det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille. Amen.»

---

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Lena Stordalen

Lena Caroline Stordalen

Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion