Han vant fram med streng linje i LHBT-spørsmål: – Må til for å få ro

– Jeg mener at dette er det som må til for å få ro og mest mulig samling i kirkesamfunnet.

Det sier Magnar Mæland, tidligere generalsekretær i Baptistsamfunnet om lørdagens vedtak på landsmøtet i Ålesund. Der ble det vedtatt at kirkesamfunnet ikke godkjenner at pastorer eller medlemmer av menighetsråd lever i likekjønnet samliv.

I forslaget som vant fram, blir det tatt til orde for en ordning med suspensjon fra Baptistsamfunnets demokratiske prosesser «for menigheter som ikke er lojale mot baptistisk tro og ordning». Foreløpig er det noen formaliteter som mangler før ordningen kan iverksettes, blant annet må ordningen med suspensasjon inn i vedtektene. Ifølge Mæland skal dette stemmes over på landsmøtet neste år.

Sammen med 24 andre delegater sto han bak og fremmet forslaget som fikk gjennomslag.

– At vi fikk flertall for forslaget bekrefter det som har vært min og mange andres påstand hele tiden: Baptistsamfunnets flertall og grasrota ønsker å opprettholde et tradisjonelt syn på samliv, sier han.

Hovedstyret fremmet på sin side et mer restriktivt forslag, men nådde altså ikke fram med det.

A-medlemskap og B-medlemskap

For Bærum menighet kan vedtaket få store konsekvenser, da det i 2019 ble valgt inn en kvinne som lever i et likekjønnet ekteskap, i menighetsrådet.

– Dersom de velger å opprettholde praksisen vil medlemmene i menigheten miste sine demokratiske rettigheter, for eksempel vil de ikke kunne ha stemmerett på landsmøtet. De kan heller ikke ha sentrale lederroller og verv, sier Mæland.

Per Midteide, også han tidligere generalsekretær i Baptistsamfunnet, mener kirkesamfunnet med vedtaket skaper ulike grader av medlemskap.

– I praksis får det den konsekvens at en avviser homofile som har et forhold til en likekjønnet fra noen lederoppgaver i menigheten. Altså at en etablerer et A-medlemskap og et B-medlemskap slik jeg ser det. Så det vil si at alle medlemmene ikke har de samme rettighetene, sier han.

Midteide meldte seg ut av kirkesamfunnet i protest da det i 2017 ble kjent at Bærum baptistmenighet kunne bli ekskludert fordi de ville velge inn den nevnte kvinnen som lever i likekjønnet ekteskap, i menighetsrådet.

«Jeg kan ikke lenger tilhøre et kirkesamfunn som i den grad bryter med det jeg mener – også ut fra evangeliet – er rett», leste han opp på menighetsmøtet i den aktuelle menigheten.

[ Varsler mot ledelse og sterk kritikk av styre på kristen folkehøgskole ]

Prinsippvedtak

At menigheten kunne bli ekskludert ble begrunnet med landsmøtevedtaket fra 2000 som blant annet sier at «Ut fra Bibelens ord om homoseksuelle forhold, finner vi det ikke riktig at personer som ­lever ut sin homoseksualitet, kan ha lederoppgaver i våre menigheter eller i Det Norske Baptistsamfunn».

Midteide mener dette er forskjellen vedtaket fra 2000 og årets vedtak:

– Forskjellen er at det tidligere vedtaket er et prinsippvedtak om hva baptistsamfunnet offisielt står for. Det vedtaket som blir fattet i år angir en prosedyre for eksklusjon.

– Hvor mange baptistmenigheter vil det ramme?

– Én. Det er bare Bærum baptistmenighet det hele dreier seg rundt.

– Tror du det er tatt opp på grunn av Bærum baptistmenighet?

– Definitivt. Det er flere menigheter som har homofile medlemmer som lever sammen, men som ennå ikke har blitt valgt til lederoppgaver. Så problemstillingen kan dukke opp når som helst for andre også, men for øyeblikket er det én menighet det dreier seg om, og det er Bærum.

[ Simon Stisen om å være homofil KrF-politiker: – Mottatt på rød løper ]

Mener vedtaket bryter med tidligere vedtak

Med årets vedtak bryter Baptistsamfunnet med tidligere vedtak, mener Midteide.

– I fjor vedtok en at Baptistsamfunnet ikke skulle ha anledning til å fatte vedtak som bandt den enkelte menighet, og så fatter en altså et vedtak med store konsekvenser for forholdet mellom Baptistsamfunnet og den enkelte menighet, sier Midteide.

Han mener at en dermed bryter prinsippet som har vært rådende i Baptistsamfunnet i alle år, nemlig kongresjonalismen, som vil si at en er i et kirkesamfunn hvor de enkelte menighetene er ansvarlige og fatter sine egne beslutninger, og at ikke kirkesamfunnet kan motsette seg den enkelte menighets vedtak.

Med vedtaket får menigheten et tydelig signal fra kirkesamfunnet om hva som er gjeldende samlivsetikk

—  Magnar Mæland, tidligere generalsekretær i Baptistsamfunnet

- Setter seg selv på sidelinjen

Magnar Mæland mener på sin side at det er et annet prinsipp som veier tyngre.

– Og det er hva Bibelen sier om for eksempel samlivsetikk. I Guds menighet må det være noen ordninger, og det er her flertallet av baptistmenighetene i Norge ønsker en tydelighet. Retningen som Bærum baptistmenighet velger, er ikke greit.

Selv synes han ikke at dette er en enkel sak, men oppi alt mener han suspensjon er et bedre virkemiddel enn eksklusjon.

– Med vedtaket får menigheten et tydelig signal fra kirkesamfunnet om hva som er gjeldende samlivsetikk. De kan fortsatt bli værende i Baptistsamfunnet, men dersom de ikke endrer praksis blir de suspendert inntil de igjen innordner seg. De blir ikke ekskludert, som jo er en omstendelig og lite trivelig prosess, men de setter seg selv på sidelinjen.

[ Baptistsamfunnet skifter navn ]

---

Baptisme

• Baptisme er et kyrkjesamfunn som berre reknar vaksendåp som gyldig. De fleste er tilslutta The Baptist World Alliance med rundt 50 millionar vaksne døypte medlemmer på verdsbasis.
• Ein dansk kjøpmann busett i Porsgrunn stifta den første norske kyrkjelyden i 1860.
• Det Norske Baptistsamfunn blei stifta i 1879 og har i dag nærmare 11.000 juridiske medlemmer fordelt på vel 100 menigheter.
• Baptistsamfunnet driv teologisk seminar og folkehøgskule i Bærum og misjon i Den demokratiske republikk Kongo, Sierra Leone, Nepal, Thailand, Myanmar, Midtøsten, Tyrkia, Armenia og Belarus.

Kilde: Store Norske Leksikon

---