Hittil har 8000 har Vårt Lands valgomat, som ble lansert i anledning årets kirkevalg. I valgomaten kan potensielle velgere ta stilling til en rekke spørsmål som er viktige for kirka og der kandidatene til valget er uenige. Til slutt får de vite hvem de er mest enige med av de kirkepolitiske listene Frimodig kirke, Åpen folkekirke og Bønnelista.
Resultatet av selve kirkevalget blir klart noen dager etter valget 11. september. Men hvilken liste har fått størst oppslutning i Vårt Lands valgomat?
Vi har spurt en rekke kjente profiler i kirke og samfunn om å teste valgomaten og dele resultatet de fikk.
Har du ennå ikke tatt valgomaten? Prøv den her.
Svein Tindberg, skuespiller
Når Vårt Land ringer, forteller skuespiller Svein Tindberg at han tok kirkevalgomaten for noen dager siden, og at han allerede har stemt digitalt ved kirkevalget.
– Det er første gangen jeg har stemt, og det hadde jeg nok ikke gjort uten Vårt Lands valgomat, forteller han.
Selv om han ikke husker resultatet i detalj, var det likevel tydelig hvilken kirkepolitisk liste som samsvarte best med meningene hans:
– Det var et overveldende flertall på Åpen folkekirke, sier han.
Åpen folkekirke har i mange år vært en pådriver for inkludering av skeive i kirka. På spørsmål om hvilke konkrete saker Tindberg er opptatt av, trekker han fram viktigheten av at kirka ikke lenger skal forskjellsbehandle personer som lever med en av samme kjønn ved ansettelser.
Dette ble bestemt på Kirkemøtet i august, og Åpen folkekirke var en tydelig pådriver for vedtaket.
– For meg har det å gjøre med aksept, menneskeverd og kjærlighet å gjøre, sier han.
– Hvorfor har du ikke stemt ved kirkevalg før i år?
– Jeg er mye inni Bibelen, men ikke i kirkestruktur. Tidligere har jeg stått i valgboder uten å vite hva jeg skal gjøre, og jeg har ikke orket å sette meg inn i det heller. Så det er en fjær i hatten til Vårt Land, for at de klarte å gjøre kirkevalget tilgjengelig. Og jeg håper hele den norske stat lærer av kirka, som har gjort valget digitalt.
Jeg må vel innrømme at jeg er litt overrasket over hvor godt Frimodig kirke og Bønnelista gjør det hos meg
— Jens Kihl, kulturredaktør i Bergens Tidende
Marthe Valle, artist
Artist Marthe Valle forteller at også hennes svar samsvarte best med Åpen folkekirke.
– Det var et ganske udiskutabelt resultat, på 87 eller 88 prosent. Slik jeg kjenner Åpen folkekirke fra deres tidligere arbeid, er deres ståsted mest i tråd med verdisynet mitt og synet mitt på hvordan kirka bør være.
Valle forteller at hun har stemt ved de to forrige kirkevalgene og kommer til å gjøre det igjen.
– Hvor god kontroll synes du selv at du har på hvordan kirkevalg fungerer og hva som står på spill?
– Jeg har ikke spesielt god kontroll. Men jeg har gjort et grovarbeid og funnet ut hvilke verdier som harmonerer best med mine.
Likevel vil hun understreke at det er et alvor ved kirkevalget.
– I mitt engasjement for solidaritetsarbeid og flyktningpolitikk har noen av mine viktigste allierte vært lederskikkelser i kirka. Det er kjempeviktig med tydelige ledere i kirka som tør å erkjenne at kirka også er politisk.
Spørsmålet om hvorvidt kirka bør mene noe i politiske spørsmål har blitt diskutert ved flere anledninger. Etter at Kirkemøtet anbefalte stans i oljeleting i 2021, meldte over 1700 personer seg ut, og flere har kritisert kirka for å uttale seg i politisk betente saker.
For Valle er det tvert imot viktig at kirka tar tydelig stilling.
– Det er viktigere enn noen gang før at kirka tør å ta plass og viser hvor den står i viktige verdispørsmål, mener hun.
Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt
– På en måte er jeg overrasket, fordi jeg som ikke-troende opplever Åpen folkekirke som nærmest meg i verdisyn, sier Mímir Kristjánsson etter å ha tatt Vårt Lands valgomat.
Resultatet ble:
- Bønnelista: 57 prosent
- Frimodig kirke: 48 prosent
- Åpen folkekirke: 18 prosent
– Samtidig er kanskje forklaringen at jeg nettopp fordi jeg er ikke-troende tenker at kirka ikke trenger å være for alle, og derfor kan vektlegge både bibel og bønn mer enn i dag. Men grensa går vel når kirka blir stengt for folk med «feil» legning. Det har jeg vanskelig for å godta, legger han til.
– Opplever du selv at du forstår hvordan kirkevalget fungerer og hva som står på spill?
– Nei, der er jeg rimelig blank. Men så er jeg heller ikke medlem av kirka, og da står det kanskje ikke så mye på spill for meg.
Dermed har Kristjánsson heller ikke mulighet til å stemme i kirkevalget. Det overlater han gladelig til andre.
– Jeg er heller ikke kristen. Så av respekt for de som er kristne tenker jeg at jeg ikke skal plage dem med mine meninger.
– Er det noen spørsmål i kirkevalgomaten du er særlig opptatt av?
– Det er viktig for meg å ivareta trosfriheten, og derfor også at kirken ikke må spille etter alle sekulære spilleregler. Så fristilt som kirken er blitt, må den få lov til å følge sin egen teologi og liturgi. Men som sagt går det en grense hvis det går utover det grunnleggende menneskeverdet, for eksempel i synet på skeive.
Hans Christian Vadseth, partner i First House
Hans Christian Vadseth, partner i rådgivningsselskapet First House og tidligere redaktør i Fædrelandsvennen, opplyser at han fikk følgende resultat av valgomaten:
- Åpen folkekirke: 84 prosent
- Bønnelista: 4 prosent
– Jeg hadde blitt veldig overrasket om resultatet på valgomaten hadde blitt et annet. Det samsvarer med hvordan jeg allerede har forhåndsstemt, sier han.
– Opplever du selv at du forstår hvordan kirkevalget fungerer og hva som står på spill?
– Jeg er skeptisk til å dramatisere situasjonen og hevde at spesielt mye står på spill ved dette kirkevalget. Dette er en demokratisk prosess der ulike syn skal brynes mot hverandre i valget, og deretter tolerere hverandre i bispedømmerådene og på Kirkemøtet. Over tid vil vindene skifte, akkurat som i den verdslige politikken.
– Er det noen spørsmål i kirkevalgomaten du er særlig opptatt av?
– For meg er det summen av holdningene til spørsmålene som sender meg i retning Åpen folkekirke, sier Vadseth.
Han legger til at han reagerer på noen av spørsmålsformuleringene i valgomaten.
– Når jeg svarer «Helt uenig» på spørsmålet «Bibelen spiller for liten rolle i den norske kirke i dag», er det fordi jeg mener Bibelen har den store og sentrale plassen den fortjener allerede, mens andre vil legge andre tolkninger inn i spørsmålet.
Vadseth forteller at han allerede har stemt ved årets kirkevalg, på Åpen folkekirke.
– For meg stod det mellom den og nominasjonslista. Den siste representerer en bredere del av kirkas grunn og jeg tok med noen slengere derfra, men jeg valgte Åpen folkekirke for å bidra til motvekt mot Bønnelista og Frimodig kirke.
Jens Kihl, kulturredaktør i Bergens Tidende
Selv om han regner seg som ateist og ikke er medlem av Den norske kirke, har kulturredaktør Jens Kihl i Bergens Tidende også testet Vårt Lands valgomat.
Resultatet overrasker ham:
- Åpen folkekirke: 63 prosent
- Frimodig kirke: 25 prosent
- Bønnelista 22 prosent
– Jeg må vel innrømme at jeg er litt overrasket over hvor godt Frimodig kirke og Bønnelista gjør det hos meg, men det viser vel at kirkevalget handler om mer enn kvinners og skeives rettigheter.
Selv om spørsmål om kjønn og seksualitet splitter de kirkepolitiske listene, er det langt flere spørsmål som skiller dem, blant annet miljø, klima og kirkas struktur .
– Jeg er opptatt at Den norske kirke ikke må være redd for å være en synlig og tydelig kirke. Men det innebærer også at kirka bør kunne være politisk og ta stilling i stridssaker. Det har den tross alt gjort helt siden begynnelsen.
– Opplever du selv at du forstår hvordan kirkevalget fungerer og hva som står på spill?
– Ja, sånn i det store og hele. De spørsmålene det var vanskeligst å svare på, var nok om de organisasjonsinterne forhold. Burde det være mer bønn på samlinger i kirka? Jammen om jeg veit.
– Er det noen spørsmål i kirkevalgomaten du er særlig opptatt av?
– Jeg håper Den norske kirke kan ta et grundig oppgjør med måten skeive har blitt møtt på. Ikke først og fremst fordi jeg selv er skeiv, men fordi jeg kjenner mange kristne som er skeive og ser hvilken urett de har blitt møtt med. Så håper jeg til sist at valgdeltakelsen kommer opp!
Oppslutningen om kirkevalget har aldri vært høyere enn 16,7 prosent, som var i rekordåret 2015.
Espen Ottosen, informasjonsleder i Misjonssambandet
Informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband (Misjonssambandet) er medlem av Den norske kirke, og har allerede forhåndsstemt.
Da han tok valgomaten ble resultatet:
- Frimodig kirke: 77 prosent
- Bønnelista: 76 prosent
- Åpen folkekirke: 0 prosent
– Det var omtrent som forventet. Jeg har ikke oppdaget at det er særlige forskjeller mellom Bønnelista og Frimodig kirke, og synes slik sett det er litt forunderlig at det finnes to lister som er så like. Men det skal også sies at jeg ikke har lest programmene nøye.
– Er det noen spørsmål i kirkevalgomaten du er særlig opptatt av?
– Generelt er jeg opptatt av Den norske kirkes teologiske profil og ønsker at kirka skal ha en tydelig, bibelsk forkynnelse og at misjonsoppdraget løftes frem. I den betente debatten om samliv, er jeg opptatt av at kirka fortsatt skal fastholde at ekteskapet mellom mann og kvinne er eneste ramme for seksuelt samliv.
Sofie Braut, kommentator i Dagen
Sofie Braut, kommentator i avisen Dagen, kan melde om dødt løpt mellom Bønnelista og Frimodig kirke i valgomaten.
– Det er jeg litt overrasket over. Jeg hadde forventet et tydelig resultat i favør av Frimodig kirke. Jeg opplever ikke å ha så mye til felles med Åpen folkekirke i media, så den lave skåren der så jeg nok komme.
– Opplever du selv at du forstår hvordan kirkevalget fungerer og hva som står på spill?
– Etter selv å ha vært folkevalgt i dette systemet, tror jeg at jeg har et visst innblikk. På en annen side, opplever jeg Den norske kirke som en uoversiktlig organisasjon.
– Er det noen spørsmål i kirkevalgomaten du er særlig opptatt av?
– Jeg har ett tema som alltid brenner i meg, nemlig forholdet vi kristne har til Bibelen som Guds åpenbaring. Skriften sin evne til å gi folk nytt liv forbløffer meg.
Braut erkjenner at hun er i tvil på om hun kommer til å stemme.
– Jeg har ikke samme følelse for kirkevalget som for borgerplikten min i det politiske valget, der jeg aldri hadde hoppet over et valg uten å kjenne meg som en sløv unnasluntrer. Det er vanskeligere for meg å skjønne og akseptere at vi skal ha partier og valgkamp i kirka. Men jeg ender trolig med å støtte opp om en ordning jeg egentlig liker best å stille spørsmål ved.
Erling Birkedal, førsteamanuensis i teologi ved MF vitenskapelig høyskole
Vårt Lands valgomat tar kun for seg tre av de fire alternativene man har å stemme på: Åpen folkekirke, Frimodig kirke og Bønnelista.
Nominasjonskomiteens liste er ikke med fordi den ikke har ett felles program, og dermed lot det seg ikke teknisk gjøre å inkludere dem i denne valgomaten.
Erling Birkedal er nasjonal koordinator for Nominasjonskomiteens liste og stiller selv som førstekandidat i Borg bispedømme. Han har testet kirkevalgomaten, men vil understreke at han er kritisk til den.
– Jeg og Interesseforeningen for nominasjonskomiteens liste er i prinsippet mot kirkevalgomaten. Vi synes det er uheldig at det er en løsning som ikke passer for kirkevalget som helhet. Nominasjonskomiteens liste er ingen interesseforening og har ikke et felles program. Kandidatene ser på seg selv som tillitspersoner. Vi avspeiler det mangfold som faktisk er i kirka. Vi er lokalt forankret og vil arbeide for å styre arbeidet i den lokale kirke. Vi ser på oss som menighetenes fellesliste.
Han var lite overrasket da han tok valgomaten:
– Det var ganske lik fordeling, sier han.
– Er det noen spørsmål i kirkevalgomaten du er særlig opptatt av?
– Jeg synes spørsmålet om menigheten «skal ha rom til å utvikle sin profil» er viktig å drøfte videre. Menighetens arbeid bør preges av den lokale kontekst. På noen steder kan det også være relevant å inngå avtale med relativt selvstendige forsamlinger/menigheter. Dette for at kirka skal involvere enda flere personer og ha betydning for sitt lokalsamfunn.
Og hvis det skulle være noen tvil: Birkedal kommer til å stemme på Nominasjonskomiteens liste.
