Dette er de uenige om – sett bort fra saker om kjønn og legning

I mange år har de største skillelinjene i kirkepolitikken dreid seg om syn på likekjønna samliv, og det har vært flere konflikter knytta til synet på kvinners prestetjeneste. Med mindre man følger kirkepolitikken nøye, kan man lett få inntrykk av at spørsmål knytta til legning, seksualitet og kjønn er det eneste man er uenige om.

Det er imidlertid langt ifra sannheten.

Under årets kirkevalg har alle medlemmer i Den norske kirke mulighet til å stemme på hvem de synes skal styre kirka de neste fire åra. Her er noen av de mer ukjente stridstemaene kandidatene er uenige om:

• Kirkedemokrati
• Miljø og klima
• Sentralisering
• Liturgi og valgmenigheter
• Bønn, misjon og trosopplæring

[ Ta Vårt Lands kirkevalgomat ]

Kirkedemokrati

Et av de største stridstemaene i kirken er kirkevalget i seg selv. I dag har alle kirkas medlemmer over 15 år – om lag tre millioner nordmenn – stemmerett i valget.

Åpen folkekirke, som er éi av listene man kan stemme på under årets valg, har som sin prinsipielle holdning at det er bra at så mange som mulig bruker stemmeretten sin for å påvirke kirkas framtid.

De to andre kirkepolitiske listene, Frimodig kirke og Bønnelista, er imidlertid mer kritiske. De mener at dagens valgordning fører til at den store majoriteten av kirkemedlemmene, som ikke går i kirka så ofte, overkjører minoriteten som faktisk bruker kirka mest.

Derfor ønsker de to listene tiltak for å gjøre valget mindre tilgjengelig for den allmenne, mindre kirkeaktive befolkningen. Begge listene er imot digitalt forhåndsvalg, samtidig som de ønsker å endre måten det fysiske valget avholdes på. I stedet for å ha valglokalene på et offentlig sted, slik det er i dag, vil listene at valget skal avholdes i menighetens egne lokaler – helst i tilknytning til gudstjenestene.

De to listene er også imot dagens ordning med ulike kirkepolitiske lister. De ønsker i stedet å gå tilbake til ei ordning med personvalg slik det var før Åpen folkekirke stilte til valg i 2015.

I sitt program tar også Frimodig kirke til orde for at medlemmene av Den norske kirkes øverste organ, Kirkemøtet, ikke lenger skal velges direkte av medlemmene. I stedet ønsker lista at bispedømmeråds- og kirkemøtemedlemmene skal velges indirekte av menighetsrådene. Frimodig kirke ønsker også å fjerne koblingen mellom Kirkevalget og det offentlige lokalvalget.

---

Kirkevalget 2023

Under årets kirkevalg kan velgerne stemme på fire forskjellige lister til bispedømmerådsvalget. Det er i dette valget medlemmene av bispedømmerådene velges, og de samme representantene er også medlem av Kirkemøtet – Den norske kirkes øverste organ.

De fire valgalternativene heter Bønnelista, Frimodig kirke, Åpen folkekirke og Nominasjonskomiteens liste. De tre førstnevnte går til valg på hvert sitt definerte valgprogram, mens Nominasjonskomiteens liste er menighetenes fellesliste for bispedømmerådsvalg.

Lista er utarbeidet og prioritert av nominasjonskomiteen i hvert bispedømme. Denne lista består av individuelle kandidater som ikke går til valg på felles grunnlag, slik de andre gjør. Derfor varierer det også hva de mener om sakene som er nevnt i denne artikkelen.

I anledning årets kirkevalg har Vårt Land utvikla en kirkevalgomat, hvor leserne kan få en følelse av hvor de står i det kirkepolitiske landskapet.

---

Miljø og klima

Helt sida 90-tallet har miljø og klima vært en viktig del av Den norske kirkes arbeid. I tillegg til å jobbe mye med å selv bli en mer klimavennlig organisasjon, er kirka også opptatt av å påvirke samfunnet i ei mer klimavennlig retning.

Mange mener imidlertid at kirka burde gjøre enda mer. Åpen folkekirke har flere punkter om klima i sitt program.

Her står det blant annet at Åpen folkekirke vil arbeide at kirka «tar sin del av ansvaret for klimaendringene. Kirken skal anerkjenne klimakrisen og naturtapskrisen som en eksistensiell trussel mot livet på jorda, og jobbe for at flere forplikter seg til å la investeringer og drift være i overensstemmelse med FNs bærekraftsmål».

De to andre listene som stiller til valg, Frimodig kirke og Bønnelista, deler imidlertid ikke denne iveren.

Frimodig kirke har ikke klima som en del av sitt valgprogram, mens Bønnelista flere ganger har uttalt seg kritisk til kirkas klimaengasjement – og til klimakrisa generelt.

Til Vårt Land i sommer stilte Bønnelistas leder Jo Hedberg seg kritisk til den etablerte vitenskapelige konsensusen om at CO₂-utslipp er skadelig for klima. Disse påstandene er også å finne på listas nettsider, hvor det linkes til de svært omstridte kildene Steigan.no og Document forlag.

Sentralisering

Både Bønnelista og Frimodig kirke har desentralisering som en av sine viktigste kampsaker under årets kirkevalg.

I sitt program skriver Bønnelista at de at vil framheve at menigheten er den grunnleggende enheten i Den norske kirke, og mener prinsipielt at hver enkelt menighet burde hatt selvstyre.

Selv om Frimodig kirke ikke er like ytterliggående i sitt prinsipielle standpunkt, er det å flytte makt og ressurser nedover i organisasjonen også en av Frimodig kirkes hovedsaker dette valget.

Åpen folkekirke, som har sittet med flertallet i Kirkerådet de siste åtte åra, er også tydelige på at mest mulig ressurser må brukes i menighetene og kirkas førstelinje. Samtidig har de blant annet vært opptatt av å innføre en felles ansettelsespraksis i hele kirka, og å bruke mer ressurser på kompetanseheving og frikjøp av sentrale tillitsvalgte.

Liturgi og valgmenigheter

I dag er Den norske kirke organisert rundt soknet, som er det geografiske området som avgrenser hver menighet. Alle kirkas medlemmer som bor innenfor soknets grenser blir automatisk med i den lokale menigheten.

Dagens menigheter skal derfor prøve å være en møteplass for hele lokalsamfunnet, og et sted alle kirkens medlemmer kan kjenne seg igjen i. Derfor er det begrensa spillerom for å gjøre ting ulikt fra sted til sted.

Frimodig kirke og Bønnelista mener menighetene bør få større rom til å utvikle en egen profil, og mer frihet til å utforme gudstjenestene selv.

Frimodig kirke ønsker også å åpne opp mer for såkalte valgmenigheter, altså menigheter med en egen profil, som medlemmene selv melder overgang til. De ønsker også å åpne for at menigheter kan ha ei løsere tilknytning til Den norske kirke.

Åpen folkekirke har uttalt seg skeptisk til dette. De vektlegger at kirken skal favne bredt, uavhengig av teologi, partitilhørighet, musikksmak og liturgisk begeistring.

Bønn, misjon og trosopplæring

En av Bønnelistas hovedsaker er at kirka i større grad må la seg styre gjennom åndelig ledelse. Altså at kirkas ledende organer i større grad lar bønn og bibellesning være retningsgivende for sine avgjørelser.

Frimodig kirke framholder på sin side misjon og evangelisering som en av sine viktigste hjertesaker. I valgprogrammet står det at lista vil «legge vekt på evangelisering og misjon i det nærmeste nabolag, blant det jødiske folk og like til jordens ender».

Det er viktig å merke seg at de to listene ikke er uenig i hverandre i dette, men at det profilerer seg på litt ulike saker.

Åpen folkekirke har også uttrykt at de ikke er imot at kirka skal la seg lede gjennom bønn, eller at evangelisering skal være en viktig del av kirkas arbeid. Deres innvending er at dette allerede er grunnleggende for kirkas arbeid. Kirkerådsleder Kristin Raaum har for eksempel flere ganger uttalt at kirka må være tydelig og frimodig i sin forkynnelse.

I Åpen folkekirkes valgprogram er det også flere punkter om ei økt satsing på trosopplæring – et engasjement alle de tre listene deler, selv om de er noe uenige i hvordan satsinga skal se ut i praksis.