---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.
---
For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»
Matt 20, 1-16
Tekstblikk: «Hvilken vingårdsmann handler slik?»
Karl Olav Sandnes, professor emeritus i Det nye testamentet ved MF vitenskapelig høyskole
Jesu lignelser beveger seg mellom hverdagsliv i samtiden og bibelske motiver. Slik er det også i Matteus’ lignelse om «arbeiderne i vingården», slik overskriften lyder i Bibel 2011. Selv hadde jeg foretrukket «Lignelsen om vingårdsmannen» eller lignende. Det er vingårdens eier som er i fokus, ikke arbeiderne.
I vingårdsmetaforen møtes datidens hverdag og teologiske motiver. Vi hører ekko av datidens næringsliv og lønnstakere, men også et ekko av annerledesheten i «Herrens vingård» (Jes 5,1-7; Mark 12,1-10 med paralleller).
Lignelsen avsluttes på en måte som henter opp kapittel 19: «de første skal bli de siste» (v. 16 og 19,30). Det gjør at både barnas rolle (Guds rike tilhører slike som barn), men også Peters spørsmål «hva med oss som har ofret mest?» (19,27) danner grunntoner i lignelsen.
Lignelsen er designet i den hensikt å skape en forventning, både hos lønnstakerne som har arbeidet lengst, men også hos oss som leser den. Det er skapt en viss usikkerhet allerede i den første scenen i lignelsen, ved at det bare er med de første innleide arbeidere lønn avtales. I de andre tilfeller holdes dette åpent, samtidig som det formidles at urett ikke skal skje. Når oppgjøret skjer, styrkes forventningene om lønn ved at de siste får utbetalt først, samme lønn som ble avtalt med de første. Ikke rart at et rop om rettferdighet høres her.
Svaret hentes fra et annet livsområde, så å si: gavmildhet. Reaksjonen til arbeiderne og vingårdsmannens svar er litt «goddag mann økseskaft». Vingårdsmannen tenker og handler annerledes, fordi han er annerledes (Matt 21,37 jfr. 18,21-22). Peters tale om lønn er ikke illegitim, men den vil alltid være rammet inn av et paradoks, nemlig at Guds rike hører slike som barn til.
Lignelsen skaper en fascinasjon knyttet til spørsmålet: hvem er denne vingårdsmannen, eller hvilken vingårdsmann handler slik?
Prekenblikk: Hva er rettferdighet?
Lena Caroline Stordalen, teolog og journalist i Vårt Land
Hva er rettferdighet?
Og er rettferdighet i det hele tatt målet i søndagens tekst? Som Sandnes skriver så ser responsen fra vingårdsmannen ut til å komme fra gavmildhet, ikke rettferdighet.
Arbeidernes reaksjon er forståelig. Det virker urettferdig at noen som kun har jobbet noen få timer, skal få det samme som noen som har jobbet hele dagen.
Likevel finnes det jo situasjoner der forskjellsbehandling er på sin plass.
Er man forelder til flere barn så har man sikkert opplevd at barna ikke har de samme behovene. Er rettferdighet at alle barna får det samme og behandles helt likt – eller at hver enkelt får det hen trenger?
At mennesker har ulike behov, og kan komme til å trenge støtte og hjelp med ulike ting, er også en grunnleggende tanke i velferdsstaten.
Jeg synes likevel vingårdsmannens respons er streng: «Ser du med onde øyne på at jeg er god?» For er det ondskap å si fra når man føler man blir forfordelt? Det kan være så mange grunner til at man får dette i fokus. Mennesker kommer alltid, også til lønnsutbetaling, med hele sin bagasje. Og kamp for rettigheter ser vi stort sett som noe positivt.
Teksten fokuserer litt annerledes. Den utfordrer oss både på forståelsen av Gud og forståelsen av himmelriket. Kanskje også menneskers væren i verden, og hvordan fellesskapene våre fungerer.
For hvorfor står det arbeidere igjen på torget? Hvorfor ble de ikke leid?
De gangene jeg, av ulike grunner, har velta inn døra i siste liten, så er det fint å bli inkludert likevel. Det er kanskje ikke rettferdig – men det setter spor.
[ Forrige ukes Lillesøndag: En grådig Gud ]
