– Det handler om å slå et slag for demokratiet og få flere unge å stemme ved kirkevalget, sier kirkeverge i Grimstad, Alexander Paul.
Grimstad kirkelige fellesråd har gått utradisjonelt til verks for å mobilisere velgere til årets kirkevalg:
I Agder kjører nå mange rutebusser rundt med en reklame fra Den norske kirke på baksiden. «Din stemme teller – bruk den», står det på kollektivtransporten frem til forhåndsvalget er over.
Men også på kinolerreter i Grimstad, Arendal og Lillesand vises det en videosnutt fra Den norske kirke, der unge velgere blir oppfordret til å stemme.
Til sammen har Grimstad kirkelige fellesråd, sammen med seks omkringliggende kommuner, betalt drøyt 85.000 for reklamene.
Men kirkeverge Alexander Paul mener det er verdt pengene:
– Vi må få flere unge til å stemme. Ungdom mellom 15 og 18 år kan stemme ved kirkevalget. Det er det veldig få som vet, og da er det viktig å få ut den informasjonen, sier han.
Lavere deltakelse blant unge
Tall fra kirkevalget i 2019 viser at 23 prosent av medlemmene i Den norske kirke er mellom 15 og 29 år. Likevel utgjorde de bare 9 prosent av dem som benyttet stemmeretten for fire år siden.
Det betyr at de eldre aldersgruppene får større innflytelse over Den norske kirke enn de unge medlemmene.
Paul mener det er viktig å finne ulike måter å nå ut til de unge på, og anerkjenner at sosiale medier er den viktigste arenaen. Men her er Kirkerådet allerede på ballen med nasjonale kampanjer, mener han.
Ungdom mellom 15 og 18 år kan stemme ved kirkevalget. Det er det veldig få som vet
— Alexander Paul
Derfor begynte Paul og hans kollegaer å lete etter andre metoder de kunne ta i bruk lokalt. At valget falt på blant annet bussreklame, er ikke tilfeldig, sier Paul:
– Ungdom tar mye buss, inkludert når de skal til og fra skolen. Derfor reklamerer vi på flere av bussene som går til de videregående skolene.
Han forklarer at de har plassert en QR-kode nederst på reklamen, så ungdommene kan skanne koden med telefonen. Der kommer de direkte til en side der de kan stemme digitalt.
– Det er jo en gavepakke for alle som vil gjøre noe for ungdommen. Veien blir lang hvis de må til et fysisk lokale og putte en fysisk lapp i en stemmeurne, mener Paul.
– Kan det bli for lett? Risikerer man at velgerne ikke har satt seg ordentlig inn i hvem og hva de stemmer på?
– Jeg forstår den tanken. Men kampanjen er primært for å få folk til å stemme på menighetskandidater. På det nivået finnes det bare én liste, til forskjell fra bispedømmerådsvalget, forteller han.
Langsiktig strategi
Paul tror informasjonskampanjen ikke bare vil få konsekvenser for valgdeltakelsen i år, men at den også vil få ringvirkninger for de kommende kirkevalgene.
– Håpet er at folk vil fortsette å stemme etter å ha stemt i år. Når de nå vet at de kan stemme, er det større sannsynlighet for at de vil fortsette å stemme i fremtiden, tror han.
– Problemet ligger dypere enn det
Emma Li Humlegård (23) er 6. kandidat på Åpen folkekirke sin liste i Agder og Telemark bispedømme.
Hun er usikker på om unge kommer til å stemme på grunn av buss- og kinoreklamene, men synes litt synlighet er bedre enn ingen synlighet:
– Jeg tror både unge og eldre kan få en påminnelse om at det er kirkevalg i tillegg til lokalvalg gjennom disse reklamene. Kanskje påvirker det noen til å huske å stemme. Alt i alt er det helt greit å bruke penger på det.
Likevel tror Humlegård det må sterkere lut til hvis målet er å få flere unge til å engasjere seg i Den norske kirke.
– Det er ikke først og fremst manglende synlighet som er grunnen til at så få unge stemmer, problemet ligger nok dypere enn det. Det handler mer om at vi opplever at Den norske kirke ikke imøtekommer unge på det de er interessert i. Gudstjenestene er eksempelvis lite relevante og tilrettelagte for ungdom.
Humlegård kommer fra Porsgrunn, og forteller at det ikke var noen aktiviteter i hennes menighet for ungdommer etter konfirmanttiden var over, og at hun har savnet et sted der man kan utforske religion i trygge omgivelser.
– Derfor har vi bare blitt kjent med Den norske kirke fra julaftengudstjenester, begravelser og lignende. Da blir det litt diffust å skulle stemme i et valg, på noe vi ikke vet hva er for noe.
---
Kirkevalget 2023
- Kirkevalget 2023 arrangeres i september, parallelt med det offentlige kommunestyre- og fylkestingsvalget.
- Her velges representanter til menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet (Den norske kirkes høyeste demokratisk valgte organ). Valgperioden er på fire år.
- 2023 er det første året man kan forhåndsstemme digitalt.
- Listene over hvem som stiller til valg til menighetsråd og bispedømmeråd finner du på nettsidene til Den norske kirke.
---
