Fredag la den danske regjeringen frem forslag om et forbud mot koranbrenninger på offentlig plass.
Forbudet gjelder ikke bare påtenning av Koranen, men generelt forhånelser av religiøse skrifter. Strafferammen beveger seg fra bøter til fengsel opp til to år.
– Den minst dårlige løsningen
Under en pressekonferanse fredag presenterte den danske justistministeren Peter Hummelgaard (Socialdemokratiet) forslaget om lovendring.
Loven vil rette seg mot «utilbørlig behandling av gjenstander med vesentlig religiøs betydning for et trossamfunn». Dette vil blant annet gjelde brenninger av Koranen, Bibelen, Toraen og andre religiøse skrifter.
– Det er trist at dette er nødvendig, sier Johannes Baun.
Han er generalsekretær i det danske Bibelselskabet.
– I lyset av den situasjonen vi står i, så er dette likevel den minst dårlige løsningen, fortsetter Baun.
Hele situasjonen vitner om at det står dårlig til med religionsfriheten i de 57 muslimske landene som sammen har lagt press på Danmark og Sverige, mener Baun.
– Jeg tenker at en rekke av disse landene burde sørge for å forbedre forholdene for blant annet kristne i sine egne land, før de begynner å kaste sten etter oss, sier han.
Johannes Baun har likevel forståelse for nødvendigheten av lovforslaget på nåværende tidspunkt.
Dette er likevel den minst dårlige løsningen
— Johannes Baun, generalsekretær i Bibelselskabet
Ikke en blasfemiparagraf
– Forslaget er begrunnet i å verne Danmarks sikkerhets- og utenriksinteresser, sier ytringsfrihetsjurist Anine Kierulf.
Dette var den danske regjeringen tydelige på under fredagens pressekonferanse. Debattene rundt koranbrenningene har nemlig også omfattet behovet for å verne religiøse følelser. Også dette er et legitimt behov, men ikke begrunnelsen for lovforslaget i denne omgang, forklarer Kierulf.
At det er sikkerhetspolitiske årsaker som begrunner forslaget, gjør at det også skiller seg tydelig fra den tidligere blasfemiparagrafen. Denne ble avskaffet i Norge i 2015, og i Danmark i 2017. Friheten til religionskritikk var blant argumentene for avskaffelse både her til lands og hos våre naboer.
Johannes Baun var en av dem som forsvarte blasfemiparagrafen i 2017, og som gjerne skulle hatt den tilbake. Han er likevel ikke overrasket over at regjeringen ønsker å distansere seg fra blasfemiparagrafen i det nye lovforslaget.
– Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen gikk forrest i avviklingen av blasfemiparagrafen i 2017, da han var statsminister. Jeg forstår godt hvorfor man flytter lovgivningen fra å handle om religiøsitet til å handle om relasjoner til andre land, sier Baun.
[ Kari Veiteberg forlater mikrohuset ]
Sender et tydelig signal
Om forslaget faktisk blir vedtatt i Danmark er for tidlig å si. Uansett har den danske regjeringen sendt et signal.
– Nå har man har sendt et tydelig utenrikspolitisk signal om at man ønsker å gjøre noe med dette. Kanskje det kan dempe gemyttene noe, sier Anine Kierulf og forklarer videre:
– Et lovforslag kan ha som mål om å oppnå lovendring innenriks – eller det kan ha som mål å sende et signal utenriks.
Selv om lovforslaget inneholder flere forbud, er det en rekke handlinger som kan krenke muslimske regimer, som ikke blir rammet av forbudet. Karikaturtegninger er eksempelvis ikke foreslått forbudt, selv om også tegningene kan skape stor ståhei i muslimske land – slik vi tidligere har sett, særlig i forbindelse med det franske satiremagasinet Charlie Hebdo.
Det kan ha som mål å sende et signal utenriks
— Anine Kierulf, jurist
Mer press på Sverige
Bakteppet for lovforslaget er sommerens koranbrenninger, gjennomført av enkeltpersoner eller små grupper i Sverige og Danmark. Som svar har det vært store protester i blant annet Libanon, Irak, Iran og Pakistan. Sveriges ambassade i Irak ble stormet og påtent av demonstranter i juli.
Med lovforslaget i Danmark legges det nå mer press på Sverige, mener tidligere statsminister i Sverige og nåværende opposisjonsleder Magdalena Andersson (Sveriges socialdemokratiska arbetareparti).
– Hittil i denne korankrisen har Sverige og Danmark hatt ryggen til hverandre, sier hun til SVT.
– Det som skjer når danskene endrer sin lovgivning, er at vi står ensomme og havner i en veldig utsatt situasjon. Verdens blikk kommer til å rettes mot oss, sier Andersson videre.
De fleste land i Europa tillater koranbrenning
— Anine Kierulf, jurist
At Sverige står alene, er Anine Kierulf uenig i.
– Det er vel snarere sånn at de fleste land i Europa tillater koranbrenning, sier Kierulf.
Derimot tror også hun at det nå kan bli et større press på Sverige. Ikke fordi de i utgangspunktet står alene, men fordi krefter i Midtøsten har lagt særlig press på Danmark og Sverige, selv om de færreste europeiske land forbyr koranbrenning.
[ Hva skal du stemme i kirkevalget? Ta Vårt Lands valgomat! ]
