– Tro og makt er en livsfarlig kombo

Som liten ba Tore Renberg til Gud hver kveld. Så la han seg i sengen sin og var redd.

– Det er så mye «du skal» og «du skal ikke». Jeg er jo bibel-fan, men jo lenger uti Det nye testamentet du kommer, desto mer Paulus får du, med tunge påbud og tunge advarsler.

I Vårt Lands podkast Dokka forteller forfatteren om hvordan han var et samvittighetsfullt og sterkt troende barn. Og om hvordan troen ble en belastning som han senere valgte å legge bort.

En skal være klar over risikoen man løper ved å servere Bibelens sterke formaninger til små barn, mener Renberg.

– Jeg ble et bytte for det der. Så da lå jeg i sengen og var redd for at jeg glemte å sette inn sykkelen i kveld, og at Herren skulle bli sint for det. Dette kan høres latterlig ut, men hvis du er syv år, og er et redd, skremt menneske, så er det helt forferdelig.

Oppgjør og opprør

Så kom ungdomstiden. Nye mennesker, nye impulser.

– Jeg møtte mange radikale og annerledes tenkende folk. Da kom jeg inn i et miljø av unge som ville bli skuespillere, kunstnere og forfattere. En som heter Kristoffer Joner, og en del andre som er kjente i dag. De var hardcore folk fra østkanten av Stavanger, og barn av sosialister og kommunister. Inn i dette kom jeg.

Jeg tok et valg, og tenkte: Jeg beklager så mye, men religion er ikke bra for meg. Jeg blir så koko, sliten og redd av det

—  Tore Renberg

Han husker en diskusjon fra 14-årsalderen. Da det kom fram at unge Renberg trodde på Gud, måtte de nye vennene hans bare le.

– Så tenkte jeg: Hvordan tør de de? Det er jo livsfarlig!

Tore Renberg beundret motet deres og så på dem som selvstendig tenkende mennesker. Han begynte å lese Dostojevskij og annen «voksen» litteratur. Og han begynte å stille spørsmål ved den troen han hadde vokst opp med.

– Og så tok jeg liksom et valg, og tenkte: Jeg beklager så mye, men religion er ikke bra for meg. Jeg blir så koko, sliten og redd av det. Så jeg tok et personlig valg om at jeg ikke kunne være del av det lenger.

[ Renberg: Kan bli aktuelt å samarbeide med kirken igjen ]

Dobbel straff

Etter frykten kom oppgjøret, og etter oppgjøret kom sinnet. I slutten av tjueårene var han invitert i en konfirmasjon, men nektet å bli med inn i kirken. Så bombastisk er han ikke lenger. Men frustrasjon over maktmisbruk utført i Guds navn har i stor grad preget Renbergs forhold til religion, etter at han selv valgte bort troen.

Og med det har vi kommet til forfatter Tore Renbergs nye bok, Lungeflyteprøven. Den er basert på den sanne historien om femten år gamle Anna Voigt, som i 1681 blir tiltalt for å ha drept sitt nyfødte barn. Boka skildrer 1600-tallets Tyskland og rettsprosessen mot 15-åringen.

---

Tore Renberg

• Forfatter og musiker, født i Stavanger i 1972.
• Fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for Sovende floke, som kom i 1995.
• Et utgitt i 18 land og har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap.
• Aktuell med romanen Lungeflyteprøven, om en femtenåring som tiltales for å ha drept sitt barn i 1681.
• Renberg trakk seg i februar fra Stavanger domkirkes 900-årsjubileum, etter at bispedømmerådet vedtok at samlivsform fortsatt skulle kunne tillegges vekt i ansettelsesprosesser. Etter at Kirkemøtet la ned forbud mot dette, åpnet Renberg for å gjenoppta dialogen.

---

Det var et samfunn med et tohodet styringsapparat, som straffet sine innbyggere dobbelt, mener Renberg.

– Du får din straff av staten: Du må betale penger, eller du kan bli landsforvist. Om ugjerningen handlet om sedelighet, som var Luthers favorittområde, måtte du i tillegg stå til spott og spe. Dette straffende samfunnet går etter sine sønner og døtre, med dobbel myndighet.

[ Anmeldelse: «Renberg levendegjør religiøst skrekkregime» ]

Samtidig var dette opplysningstidens spede begynnelse. Og noen begynte også problematisere den sterke koblingen mellom stat og kirke.

– Det var en veldig berømt jurist som het Christian Thomasius, den tidlige opplysningstidens første tenker, som sier at stat og kirke må skilles. Det har vært utrolig fascinerende å gå inn i det punktet av historien når dette begynner – og se hvor utrolig farlig det var å hevde disse tingene. Du kunne bli dømt til døden for dette kjetteriet. Det er en voldsom åndskamp som koker her.

De har levd med volden, fra de stod opp til de la seg, som en fryktelig naturlig del av livet

—  Tore Renberg

Å spasere rundt i historien

I arbeidet med boken har Renberg fordypet seg i det han har funnet av kilder fra epoken. De finnes få personlige beretninger, men en del offentlige rettsdokumenter, dekreter fra fyrsten og liktaler fra begravelser.

---

Dokka

• Vårt Land-podkast hvor Åste Dokka møter mennesker hun er nysgjerrig på.
• Ny episode kommer annenhver uke.
• Tore Renberg er høstens første gjest. Neste ut er forfatter Monika Isakstuen.
• Du finner podkasten på alle vanlige distribusjonskanaler, som Itunes og Spotify.

---

– Det kan høres pompøst ut, men jeg føler jeg har holdt på med en slags doktorgrad. Jeg har studert dette i fem og et halvt år, og lært meg tysk på nytt, og nå kjenner jeg denne delen av Europas historie. Når du blir riktig godt kjent med materialet, så kommer det nærmest til live, så du kan spasere rundt i det. Det har vært en fantastisk opplevelse.

[ For første gang lanserer Vårt Land kirkevalgomat: Hvem skal du stemme på? ]

En ting som har utmerket seg for ham, er hvilken rolle vold spilte i dette samfunnet.

– De har levd med volden, fra de stod opp til de la seg, som en fryktelig naturlig del av livet. En henrettelse, for eksempel i Leipzig i 1680, var en folkeforlystelse med salgsboder og musikk: «I dag selges det sverddagspølser, kom og kjøp.» Og barna fikk fri fra skolen for å bli med og se på henrettelsen av en spedbarnsmorderske, for eksempel.

Makt pluss tro. Det er når de to slås sammen det blir trøbbel. Det gjelder både i 1600-tallets Tyskland og Tore Renbergs egen tid.

– Det er det regnestykket som er så fryktelig komplisert. Når du er hellig overbevist, og går løs på et eller annet, da blir det veldig risikabelt.