Religion

– Kirkerådet bør ta en gjennomgang av regelverket

DEN NORSKE KIRKE: At Kristine Sandmæl ble utelukket som bispekandidat i Sør-Hålogaland, fortsetter å vekke reaksjoner.

– Jeg synes det blir urimelig når noen promille skal avgjøre hvem som blir med videre i prosessen, sier Halvor Moxnes, professor emeritus ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Forrige uke ble seks bispekandidater i Sør-Hålogaland silt ned til tre i en rådgivende avstemming. Med knapp margin var Kristine Sandmæl blant dem som ikke gikk videre.

Sandmæl ble Den norske kirkes første åpent lesbiske prost da hun fikk stillingen i 2016. Stillingen besitter hun fortsatt. I tillegg er hun leder av Mellomkirkelig råd.

At hun ikke gikk videre i bispevalget har biskop emerita Solveig Fiske undret seg over.

«Er det slik at ulike lag i Den norske kyrkje som avgir stemme i prosessen ikkje er klår for å få ein biskop som er gift med ein av same kjønn?», spurte hun i et Facebook-innlegg tidligere denne uken.

Nå tar Moxnes debatten videre og stiller spørsmål ved teknikalitetene ved bispevalget. I et Facebook-innlegg utfordrer han Kirkerådet: Er det promilleregning som satte Sandmæl utenfor?

Reagerer på knappe marginer

Moxnes har selv regnet ut hvor mange stemmer som skilte mellom tredje og fjerdeplassen i avstemmingen, og funnet følgende: Det er cirka én stemme som skiller kandidatene. (Se regnestykket lengre nede i saken.)

«Hvis jeg ikke har totalt misforstått regnestykket, virker skillet mellom de to som en galskap av promille-regning!» skriver han.

Dernest foreslår han:

«Når forskjellen er så ubetydelig, burde Kirkerådet si at de sto likt på 3. plass, slik at begge ble med i siste runde. En skal selvsagt ha regler for utregning av stemmer, men når resultatet blir slik at en må drive med promille-regning på 1 stemme, må noen ta en fornuftig avgjørelse.»

– Bør regelverket for bispevalg endres når promilleregning kan stenge ute en kandidat?

– Jeg synes i hvert fall at Kirkerådet burde diskutere hvordan man måler og vekter avstemmingsresultatene. Jeg tror ikke at dette vil skje ofte, men denne gangen har det altså skjedd, sier Moxnes.

---

Bispenominasjon i Den norske kirke

  • Bispedømmerådet nominerer fem kandidater.
  • Kirkerådet gir en frist for å stille supplerende kandidater til bispedømmerådets nominasjon.
  • De nominerte kandidatene presenteres.
  • Alle stemmeberettigede avgir stemme.
  • De tre kandidatene med flest stemmer offentliggjøres.
  • Biskoper og bispedømmeråd uttaler seg.
  • Kirkerådet tilsetter ny biskop.

---

Slik vektes stemmene

Den rådgivende avstemmingen er en del av prosessen med å tilsette ny biskop. 175 stemmeberettigede instanser og ansatte har avgitt stemme i Sør-Hålogaland. 32 stemmer inneholdt kun ett eller to navn.

Det var totalt 284 stemmeberettigede: Menighetsråd, ungdomsrådet og vigslede kirkelig ansatte i bispedømmet. I tillegg har prostene i øvrige bispedømmer, Samisk kirkeråd, representantene fra de teologiske utdanningsinstitusjonene og ungdomsrepresentanter til Kirkemøtet stemmerett.

Alle stemmeberettigede kan stemme på inntil tre kandidater i prioritert rekkefølge, og lokale stemmer veier tyngre enn nasjonale stemmer. I dette tilfellet ble det et jevnt resultat.

Ifølge reglene skal førstestemmer gis vekting lik 1, andrestemmer lik 2/3 og tredjestemmer lik 1/3. For å sikre lokal innflytelse i prosessen, teller stemmer fra menighetsråd og ungdomsrådet 1/3, prester og andre i vigslede stillinger i det aktuelle bispedømmet 1/3 og nasjonale stemmer 1/3, skriver Kirkerådet i en e-post til Vårt Land.

Åpning av Kirkemøtet 2022.

Endrer ikke regler midt i prosess

Med dette som utgangspunkt ble stemmetallene følgende:

Hallgeir Elstad (22,08 prosent), Anne Bergljot Skoglund (18,22 prosent), Svein Valle (16,91 prosent), Kristine Sandmæl (16,61 prosent), Olav Rune Ertzeid (13,57 prosent) og Tom Sverre Bredal-Tomren (12,61).

Regnestykket til Halvor Moxnes ser slik ut:

«Resultatet når 284 stemmer blir 100 prosent, er at 1 prosent utgjør ca. 3 stemmer. Forskjellen mellom nr. 3 (Valle 16,91) og 4. (Sandmæl 16,61) er 0,31 prosent, dvs. ca. 1 stemme», skriver han i innlegget på Facebook.

Vårt Land har spurt Kirkerådet om regnestykket hans er korrekt.

Kirkerådets direktør, Ingrid Vad Nilsen, svarer at tallene ligger åpent ute på kirkens nettside, «så avstand mellom nr. 3 og 4 er tilgjengelig», skriver hun på e-post.

Hun har også fått spørsmål om Kirkerådet burde latt Sandmæl få komme videre i siste runde.

Til det svarer hun:

«Vi har et regelverk for tilsetting av biskop som vi følger. Hvis det skal endres, er det opp til Kirkemøtet. Regelverk endres ikke midt i en prosess.»

– Viktig symbolbærer

Halvor Moxnes har i årevis kjempet for å bryte ned barrierene for skeive i Den norske kirke. Som bispekandidat tror han Kristine Sandmæl ville vært «en viktig symbolbærer for kirkens utvikling i sin holdning og behandling av homofile og lesbiske».

– Det ville også vært en viktig markering av Kirkemøtets vedtak om å åpne opp for ansettelser av folk i likekjønnet ekteskap. Med avstemmingen har man mistet en viktig kandidat.

– Bør det gjøres et unntak fra regelverket i Sandmæls tilfelle?

– Nei, det ser jeg ikke på som en aktuell mulighet. Jeg tror det vil skape mye uro. For meg handler innlegget om å påpeke det urimelige som kan skje ved en rådgivende avstemming i et bispevalg.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion