Religion

Lillesøndag: Guds barmhjertighet

TOLVTE SØNDAG I TREENIGHETSTIDEN: «Typisk for store temaer er at de rommer flere ulike elementer og dimensjoner. Sånn er det også med Guds barmhjertighet.»

---

Bibelbetraktninger

  • Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker.
  • Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.

---


Men i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skysøylen vek ikke fra dem om dagen, men førte dem på veien; og ildsøylen vek ikke fra dem om natten, men lyste opp veien de skulle gå. Du ga dem din gode Ånd for at de skulle få visdom. Du nektet dem ikke manna til mat og ga dem vann mot tørsten. Du sørget for dem i førti år, i ørkenen manglet de ikke noe. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene hovnet ikke opp.

Neh 9, 19-21


Tekstblikk: Guds barmhjertighet

Håkon Sunde Pedersen, førsteamanuensis i Det gamle testamentet ved Fjellhaug internasjonale høgskole

Håkon Sunde Pedersen

Guds barmhjertighet hører til blant de store temaene i Bibelen. Typisk for store temaer er at de rommer flere ulike elementer og dimensjoner. Sånn er det også med Guds barmhjertighet.

Det mest brukte hebraiske ordet for barmhjertighet er raḥamîm som deler felles rot (rḥm) med ordet for morsliv/livmor: reḥem. Denne forbindelsen synes å spille med i enkelte tekster som 1 Kong 3,26 og Jes 49,15. Her får barmhjertigheten preg av livsnødvendig, naturlig og uselvisk morskjærlighet. NO11 oversetter derfor heller ikke med «barmhjertighet», men «kjærlighet» (1 Kong 3,26) og «omsorgsfull» (Jes 49,15). I Jes 49,14–15 sammenlignes denne morskjærligheten med Guds forhold til Sion.

Opprinnelsen til vårt norske ord «barmhjertig» peker i en litt annen retning gjennom sammensetning av de to ordene «arm» og «hjerte». Hjerte for den arme og nødlidende er imidlertid en ganske treffende beskrivelse av Guds barmhjertighet flere steder i Bibelen. I Jes 49,7–13 leser vi for eksempel om hvordan «han som er barmhjertig» (v. 10) vender seg til et folk som er «foraktet, forkastet [og] slave under herskere» (v. 7) for å «trøste . . . og være barmhjertig mot sine hjelpeløse» (v. 13). Et annet eksempel finner vi like etter vår tekst i Neh 9. I v. 27–28 leser vi om hvordan Gud i sin barmhjertighet grep inn til utfrielse for et undertrykket folk da de «i trengselens tid ropte til deg» (v. 27).

Når vår tekst minnes Guds store barmhjertighet mot israelsfolket i ørkenen, er det tale om enda en litt annen type barmhjertighet. Som i eksemplene over gir den seg utslag i livsnødvendig hjelp og omsorg. Men versene før vår tekst tydeliggjør at Guds barmhjertighet her ikke retter seg så mye mot et nødlidende folk som mot et «hovmodig og stivnakket» folk (v. 16) som «spottet grovt» (v. 18). Sammen med ord og uttrykk som «nådig», «sen til vrede» og «rik på miskunn» (v. 17) bidrar beskrivelsen av Guds store barmhjertighet i vår tekst derfor i første rekke til å karakterisere «en Gud som tilgir» (v. 17).


Prekenblikk: Ørkenvandring

Lena Caroline Stordalen, teolog og journalist i Vårt Land

Lena Caroline Stordalen

«I din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen».

Slik starter dagens tekst. Kanskje kjenner vi oss igjen? Kanskje ikke.

Ørken er noe som kan føles fjernt for folk som har vokst opp i Norge – samtidig vet de aller fleste noe om hvordan det er å vandre i ørkenen i sitt eget liv.

Vi venter og håper på noe som ikke ser ut til å skje. Vi stiller spørsmål vi ikke får svar på. Ingenting ser ut til å vokse, det er altfor varmt, og vi ser kun sanddyner i mils omkrets.

Jesus gikk ut i ørkenen for å be og faste. Mennesker reiste tidlig ut i ørkenen for å komme nærmere Gud: Klosterbevegelsens start regnes ofte tilbake til ørkenfedrene og ørkenmødrene.

Det er sjelden en god idé å fortelle en annen at hen vil vokse i troen på grunn av sin ørkenvandring. Jeg tror heller ikke noen kan dra en annen ut av ørkenen, eller overbevise hen om at det finnes en oase noen mil mot vest. Men vi kan være medvandrere.

Vi kan hjelpe hverandre å holde fast i håpet om at Gud ikke forlater oss i ørkenen.

Kristuskransen har en egen perle tilegnet ørkenen i våre liv. Både Bibelselskapet og andre nettsider har ressurser om Kristuskransen, i tillegg til at det er skrevet flere bøker om den.


Lena Stordalen

Lena Caroline Stordalen

Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Mer fra: Religion