Før de fire avla ordinasjonsløfter stod de foran alteret, knelte og la seg så helt flatt på magen. Markus Snellmann, en av de fire som nå er ordinert til prest i Den lutherske kirke i Norge, synes det er helt på sin plass å legge seg flat for Gud og vise sin ydmykhet overfor Guds ord.
Nå tar Snellmann med seg familien til Narvik, der han skal jobbe 40 prosent som prest der og med gudstjenester i Svolvær hver tredje uke. I tillegg skal han tre dager i uka jobbe med ventilasjon.
– Det blir spennende å prøve på. Jeg tror det kommer til å fungere helt fint, sier Snellmann.
Han er opprinnelig fra Finland, studerte noen år i Sverige og ble en del av presteprogrammet Ad fontes i Den norske lutherske kirke da han med familien flyttet til Oslo og fortsatte prestestudiene på Fjellhaug Internasjonale Høgskole.
– Da vi kom til Norge hadde vi blitt såpass lutherske at det var denne menigheten og dette kirkesamfunnet vi ville gå inn i. Etter at jeg begynte på pastoralutdanningen Ad fontes vokste jeg mer og mer inn i rollen og kallet, og så et stort behov for flere prester her, sier Snellmann.
Kommer fra bedehuset
Martin Olai Torsvik kommer fra Øygarden og vokste opp i bedehusmiljø.
– Noe av det som trakk meg inn til dette, var at det var noen som sørget for at det ikke var tilfeldig hvem som kom og forkynte hver søndag. Og det helhetlige tilbudet med dåp og nattverd fra søndag til søndag, sier Torsvik.
Torsvik blir prest i Trondheim, der Den lutherske kirke leier Døvekirken som lokale.
– Det er fint å kunne stå innenfor trygge rammer som har gått gjennom generasjoner og at vi har såpass enhet rundt bekjennelsen. Det er veldig stort. Selv om vi kanskje er små her, er det mange både internasjonalt og her som vi står sammen med. Vi står på skuldrene til mange, sier Torsvik.
Snellmann trekker fram at Den lutherske kirke er «klassisk luthersk» og forholder seg til Bibelen som Guds ord og de lutherske bekjennelsesskrifter.
– På den måten er det ikke størrelsen, men det er Gud som kaller, sier han.
– Er forskjellene fra Den norske kirke i syn på kvinnelige prester og likekjønnet samliv viktig for ditt valg?
– Det viktigste er å stå fast ved Guds ord, og forkynne hele Guds råd, lov og evangelium, og å forholde seg til Bibelen som virkelig guds ord og de lutherske bekjennelsene også som et vitnesbyrd av Guds ord, sier Snellmann.
Ønsker at alle får prest
Kjetil Homdal er ikke vokst opp i en kristen familie, men ble kristen i voksen alder. Han har hatt mange tanker og spørsmål om hvorfor han velger dette kirkesamfunnet.
– Jeg vært i mange kristne sammenhenger. I Åmli kommune der jeg kommer fra, er det lite kristent arbeid og det har det vært historisk. Den norske kirke har også vært uten prest en del. Jeg har litt hjerte for hjembygda, selv om jeg ikke har kallet dit nå, sier Homdal.
Homdal skal være feltprest i Forsvaret et år, før han blir prest i Molde og Ålesund i Den lutherske kirke.
Vil tilbake til eldre kirkearv
Torkild Masvie er biskop i Den lutherske kirke og forteller at bakgrunnen for at kirkesamfunnet ble opprettet i 2006, var et ønske om å fortsette den lutherske arven som han mener Den norske kirke har forlatt.
– Vi orienterer oss til våre lutherske dansk-norske røtter, og gjør dette samtidig som vi har et sideblikk til søsterkirker i samme tradisjon, sier Masvie.
Han nevner søsterkirker i Latvia, Litauen, Canada og USA, og også en luthersk kirke i Russland.
Den lutherske kirke tillater bare mannlige prester, og godkjenner bare ekteskap mellom én mann og én kvinne.
– Jeg bruker å si at vi står for bibelens ufeilbarlighet. Vi tilhører mer ortodoksien i lutherdommen enn pietismen, sier Masvie.
Han forteller at det også er noen forskjeller i liturgien. Mens Den norske kirke har en liturgi der det i syndsbekjennelsen er tale om «lysten til det onde i mitt hjerte», bruker Den lutherske kirke formuleringen «den onde lyst i mitt hjerte».
– Den onde lyst er en fabrikk i bunnen av hjertet, det er grunnfjellet i meg som er i trøbbel. Men det er nåde for alt, sier Masvie.
Før gudstjenesten starter, før nattverden begynner og i liturgiheftet, opplyses det at den som ønsker å ta imot nattverd, må ha snakket med en av prestene før man tar imot nattverd i kirkesamfunnet første gang.
Masvie sier at han gleder seg stort over å nå få fire nye prester.
– Jeg har fløyet fra Oslo til Ålesund, Trondheim, Alta, Kautokeino og Svolvær på gudstjenester hver annen, tredje eller fjerde uke. Det er en midlertidig løsning som ikke er god for noen. Nå må jeg øve meg til å være coach, inspirator og rådgiver for disse karene. Som dem har jeg også en sekulær jobb i 60 prosent.
