Sommervikar: – Det sier litt om prestemangelen når jeg får så mye ansvar

På et ganske nytt kontor i Sogndal sentrum sitter Daniel Tonheim. Hans silhuett står som en kontrast mot den knallgrønne skogen på utsiden av vinduet. Været er vekslende, både regn og sol om hverandre. Sånn har det stort sett vært de siste seks ukene Tonheim har vært her.

I midten av juni flyttet jærbuen til en kjellerleilighet på Vestlandet. I seks uker har han vært bygdas og Sogn prosti sin prest, mens resten av staben har vært på ferie.

Tonheim er 21 år, og fullførte nettopp en bachelor i teologi og misjon ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo. Denne sommeren er hans første som prestevikar i Den norske kirke (DNK).

– Hvordan er det å være prest i 2023? Og hvordan opplever jeg det? Det var spørsmål som gjorde at jeg hadde lyst til å prøve meg, sier Tonheim.

I sommer har Bjørgvin bispedømme hatt 12 sommervikarer, i tillegg til Tonheim. Åtte av dem er under utdanning i Norge, og fem er danske studenter i Århus.

I Bjørgvin bispedømme er også ni faste prestestillinger utlyst, og ved årsskiftet stod 110 presteårsverk i DNK ledige, ifølge Kirkerådet.

Personlig oppfølging

Teologistudenten hadde allerede i fjor lyst til å få erfaring som prest, men fikk tilbakemelding på at han burde ha kommet litt lenger i studieløpet før han var klar for det.

I fjor jobbet han derfor som postmann, mens han i år våget seg til å sende ut søknad og CV til både Bjørgvin, Agder og Telemark og Stavanger bispedømme.

Da Tonheim var på retreat med høgskolen ble han oppringt av et ukjent nummer. Da han søkte det opp litt senere så han at det var prosten i Sogn, Geir Paulsen, som hadde tatt kontakt.

Jeg har hele sommeren fått tilbakemeldinger fra folk om at de håper jeg blir, eller at de håper jeg søker på en ledig prestestilling på et lite sted som de kjenner til

—  Daniel Tonheim

– Han sa han var begeistret for meg og hadde lyst til å få meg opp til Sogndal, forteller 21-åringen.

En følelse av tettere oppfølging gjorde at Tonheim til slutt landet på Sogndal, til tross for ett annet tilbud. En slik oppfølging tror Tonheim er nødvendig for å rekruttere nye prester.

Rekrutteringstiltak

– Gjennom et sommervikariat får bispedømmet og prosten en god relasjon til vikarene. Det gjør at studentene noen ganger kommer tilbake etter studiene.

Det sier avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Den norske kirke, Jan Christian Kielland.

Han mener det å ha sommervikarer er et godt rekrutteringstiltak.

– Jeg tror vi hadde fått færre studenter til å søke jobb i Den norske kirke om vi ikke hadde hatt et sommervikartilbud.

Kielland understreker likevel at dette ikke er nok for å løse prestemangelen.

– Utfordringen i dag er at det ikke er nok unge mennesker som ønsker å ta profesjonsstudiet i teologi, kontra hvor stort prestebehovet er.

– Hva gjør Kirkerådet for å rekruttere flere studenter?

– Det har vært en omfattende satsing. Menighetsråd rundt omkring i landet har kunnet søke på midler for å ha mulighet til å tilby arbeidsuke og lærlingplasser. Det har vi gjort for at ungdom kan bli kjent med arbeidet i menigheten, før en skal velge studieretning. I tillegg har vi vært til stede på utdanningsmesser og sommerstevner og kjørt kommunikasjonskampanjer, sier Kielland.

[ Forslår ny løsning på prestemangelen ]

Dåpsdebut

Denne uka i slutten av juli er Tonheims siste i Sogndal, for denne gang. På programmet gjenstår tre presteoppdrag: Olsokgudstjeneste i Borgund stavkirke og Kvamsøy kirke, samt en andakt på helse- og omsorgssenteret i bygda. Har er forberedt og klar til begge deler.

– Da jeg våknet for noen dager siden så gikk det plutselig opp for meg at seks uker er forbi. Det var kjempemerkelig, fordi jeg har kommet så inn i rollen som prest.

I løpet av de siste seks ukene har Tonheim utviklet en trygghet i presterollen, kan han fortelle. Men alt har ikke gått helt knirkefritt for seg.

Den første gudstjenesten han skulle holde alene bestod av tre barnedåper.

– Jeg fikk full pakke med en gang.

Tonheim forteller at to av barna ikke ville ha vann på seg, og at hele situasjonen gjorde han stresset.

– Men de ble døpt til slutt, sier han og smiler.

Han har også holdt flere gravferder den siste halvannen måneden.

– Da jeg skulle lese blomsterhilsenene under min første gravferd snublet jeg nesten i prestekjolen. Da hørte jeg faktisk noen i gravfølge humre litt. Kanskje det var godt for dem å få en liten «pause» fra alvoret, sier prestevikaren.

«Håper du blir»

Tonheim setter seg i den røde leiebilen han har hatt under oppholdet, ettersom soknet strekker seg over store avstander. På vei til omsorgshjemmet begynner regnet å hølje ned igjen.

Prestevikaren som er ikledd en svart presteskjorte med rundsnipp, bruker andakten som paraply – med lite hell.

– Nå kommer presten klissvåt til andakt, konstaterer Tonheim.

På innsiden av den elektriske skyvedøren begynner det som til vanlig er spisesalen å samle seg opp av folk som er her for å høre på presten.

– Jeg har hele sommeren fått tilbakemeldinger fra folk om at de håper jeg blir, eller at de håper jeg søker på en ledig prestestilling på et lite sted som de kjenner til.

Også etter andakten i dag får Tonheim denne tilbakemeldingen.

Mener kirka bør være åpen

– Det sier litt om hvor stort behov det er for prester, når jeg som 21-åring får så mye ansvar.

– Hva tror du skal til for å løse prestemangelen?

– Jeg tror ikke erfaringsbasert master er en dum ting, selv om jeg mener det er en vesentlig forskjell på de typene prestene som utdannes, svarer Tonheim.

Han legger til at han heller ikke håper kirka begynner å stramme inn den konservative fløy.

– Hvis ikke kirka ønsker at konservative skal ha en tydelig stemme, så må de ta konsekvensen av at konservative studenter heller ikke vil jobbe i Den norske kirke, sier Tonheim.

Tonheim har i tre år gått i Messiaskirka i Oslo, som drives av Den lutherske kirken i Norge. Studenten er ikke helt sikker på om han ønsker prestejobb i DNK når han blir ferdig utdannet. Han har likevel DNK kjær, og tror at folkekirken er en unik plattform for å tjene medmennesker og forkynne evangeliet til mennesker i alle mulige livssituasjoner.