Regjeringen bevilger 10 milliarder til norske kirker

– Disse kirkebyggene er en viktig del av folkekirken og vår nasjonale kulturarv som vi må ta vare på for framtidige generasjoner. Med dette grepet sikrer vi forutsigbar finansiering slik at istandsettingen av disse historiske kirkene kan gjennomføres på en god og effektiv måte, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

På en pressekonferanse i Nidarosdomen på torsdag, flankert av trosminister Kjersti Toppe og helseminister Ingvild Kjerkol, presenterte Vedum regjeringens nye grep for å sikre bevaring og vedlikehold av kirker i Norge.

Regjeringen har vedtatt å opprette et kirkebevaringsfond og lover 10 milliarder kroner for å restaurere og sette i stand norske kirker. Det er opp mot 1.000 kirker som er listeførte og vernede i Norge, ifølge Statsforvalteren.

Summen skal imidlertid ikke deles ut med en gang, men over de neste 20 til 30 årene. Pengene skal fordeles gjennom det såkalte kirkebevaringsfondet.

Midler fra Opplysningsvesenets fond

Pengene skal sikres gjennom avkastning fra tidligere Opplysningsvesenets fond og nødvendige bevilgninger over statsbudsjettet. Det vil si at de årene hvor avkastningen fra fondet ikke er 500 millioner, vil differansen dekkes inn på statsbudsjettet.

At finansiering blant annet skjer gjennom statsbudsjettet betyr at framtidige regjeringer påvirkes av dagens modell.

– Fremtidige regjeringer må forholde seg til dette. De kan selvfølgelig gå bort fra løsningen, men det tror jeg ikke blir aktuelt, sier trosminister Kjersti Toppe til Vårt Land.

Hun påpeker at det har vært stor enighet rundt forutsigbarhet for finansiering fra Stortingets side.

Etter 30 års perioden det nå er lagt opp til vil fondet fortsatt være i drift.

«Også etter denne perioden vil midlene som kommer fra Opplysningsvesenets fond bli satt av til dette formålet, et generasjonsfond. Dette skal sikre framtidig finansiering av kirkebevaringsfondet slik at våre nasjonale kirker blir sikret midler til vedlikehold i generasjoner framover», skriver regjeringen i en pressemelding.

Disse kirkebyggene er en viktig del av folkekirken og vår nasjonale kulturarv som vi må ta vare på for framtidige generasjoner

—  Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Hvor skal arbeidskraften komme fra?

På spørsmål om hvilke kirker som prioriteres først svarer Toppe følgende:

– Vi vil prioritere steinkirker fra middelalderen fram mot 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad. Bevaringstrategien vil si mer om prioritering av øvrige kirker.

Toppe er tydelig på at bevilgningen vil skape flere arbeidsplasser enn administrasjonen som skal sitte i Trondheim.

– Det er snakk om rundt ti årsverk i administreringen, men mange flere i hele landet. Dette vil skape arbeidsplasser lokalt i kommunene.

Vårt Land stiller spørsmål til både finansminister Vedum og trosminister Toppe om hvor arbeidskraften skal komme fra.

– Finnes det nok tradisjonshåndverkere i Norge til å restaurere nærmere 1000 kirker på 30 år, Toppe?

– Det er en viktig oppgave å rekruttere og holde på de vi har. Det er korrekt at det ikke er et stort fagmiljø. Når det kommer en sånn nyhet er det en trygghet for de som kommer inn. Her er det jobber for mange, i mange år framover.

Vedum svarer noe annerledes. Han sier det ikke er penger som gjør jobben, men håndverkere.

– Som du sier selv, så er det håndverkene som gjør jobben, men hvem er disse håndverkerne?

– Det vil være mange forskjellige, vi peker på to miljøer: Miljøet rundt stein i Nidarosdomen, og miljøet rundt trekirker på Røros. Men det kan også være kurs og utvikling hos andre håndverkere som i dag ikke har så god kunnskap. Man kan lage etterutdanning og kurs. Vi lager en struktur som er større enn hverdagsproblemene her og nå.

Ros fra Raaum

Raaum er fornøyd med nyheten fra pressekonferansen.

– Dette er en veldig god nyhet. At det presenteres som et generasjonsfond borger for et ekstra hurra, sier Kristin Gunleiksrud Raaum, leder for Kirkerådet i Den norske kirke, til Vårt Land.

Hun roser både regjering og storting for dimensjonene og tenkningen rundt satsingen.

– Hadde dere i forkant av nyheten fått signaler om fondets størrelsesorden?

– Vi hadde fått noen signaler på at dette ble stort, sier hun.

– Hvor prekær er situasjonen for landets kirker?

– Den er helt prekær. Dette brenner. Kirkene ramler ned. Så dette er på høy tid, og nå kommer det hjelp med voldsom kraft. Det jubler vi for.

---

Kirkebevaringsfondet

• Kirkebevaringsfondet er et resultat av skillet mellom stat og kirke. Staten har tatt over en rekke eiendommer som historisk har tilhørt Den norske kirke, mot at verdiene som er på om lag 10 milliarder blir brukt til istandsetting av kirker.
• Overskuddet fra forvaltinga av disse midlene er øremerket kirkebevaringsfondet. Modellen som er valgt skal sikre at verdiene er evigvarende, og at kirkebevaringsfondet har en årlig ramme på 500 millioner kroner til istandsetting av kirkebygg.

Kilde: Regjeringen.no.

---

Vet lokasjon, men ikke administrasjon

Fondets administrasjon og program vil legges til Trondheim. Administrasjon eller ansatte er ikke klart enda, opplyser Barne- og familie departementet til Vårt Land.

– Kirkebevaringsprogrammet er et stort samfunnsoppdrag som Den norske kirke ser frem til å samarbeide om. Det vil kreve et fortsatt godt samarbeid mellom Riksantikvaren, KA og Kirkerådet. Regjeringen må også være en aktiv partner i arbeidet, sier Raaum i en uttalelse på nettsiden til Den norske kirke.

Der understreker hun at kommunene har ansvar for byggene, men at kirkebevaringsprogrammet skal heve nivået.

– Kommunene har ansvaret for vedlikehold av byggene, men mange kommuner sliter med store etterslep. Derfor er denne statlige satsingen både svært velkommen og helt nødvendig dersom kulturarven skal ivaretas for fremtiden.

[ 37 kirker får 39 millioner kroner til vedlikehold ]

– Gi kirken de 10 milliardene nå

Kjell Ingolf Ropstad i Kristelig folkeparti mener det er bra at regjeringen oppretter fondet, men peker på at de kunne løst saken på en bedre måte.

– Jeg mener en enda bedre løsning ville vært å gi kirken de 10 milliardene nå, heller enn å gjøre det over 20-30 år, skriver Ropstad i en e-post til Vårt Land.

Han mener dette ville gjort det mulig for kirken å vurdere hvordan de best skulle investert og utnyttet midlene, og hindret usikkerhet rundt fremtidige bevilgninger.

– Mange kirker har et stort vedlikeholdsetterslep og trenger sårt midler til å reparasjoner og vedlikehold. Kirkene våre er en viktig del av vår kulturarv og er viktig for veldig mange, både de som er i kirken hver søndag, men også for de som går i kirken i brylluper og på julaften, skriver Ropstad.