Religion

Lader opp til ny organiseringsdebatt på Kirkemøtet

KIRKELIG ORGANISERING: I snart 20 år har Den norske kirke arbeidet med en ny organiseringsmodell. Nå tar både Presteforeningen, Hovedorganisasjonen KA og flere proster til orde for å gå videre med dagens organisering.

– Nå må vi begynne å lete etter løsninger som alle vil være med på. Mindre tid på dette og mer tid på å være kirke, sier Martin Enstad, leder i Presteforeningen.

På fredag denne uken samles Kirkemøtet, eller kirkens «storting» om du vil, i Trondheim. Her skal de peke ut veien videre for hvordan Den norske kirke (DNK) skal organiseres.

I snart tjue år har kirken ønsket én såkalt arbeidsgiverlinje for alle ansatte, i motsetning til dagens to linjer:

Fjorårets Kirkemøte hadde saken oppe, men ingen av modellene der alle ansatte var samlet i én linje, fikk flertall. Det gjorde derimot en såkalt «kompromissmodell», også kalt modell 3, der man fortsatt har to arbeidsgiverlinjer, men der man gjennom delegering og ulike tiltak vil forsøke å få til en «samlet og samordnet ledelse».

Blant annet har man sett på muligheten for å delegere mye av arbeidsgiveransvaret for prestene til fellesrådet.

Modellen ble vedtatt som et prinsippvedtak med knappest mulig margin: 53 mot 52 stemmer.

Vil heller fortsette med dagens ordning

Kirkerådet har fulgt opp fjorårets prinsippvedtak, og lagt frem et nytt vedtaksforslag til årets Kirkemøte, som blant annet peker på ulike tiltak og løsninger for å få en mer samlet ledelse av kirkens ansatte.

Men nå tar blant annet Presteforeningen, Hovedorganisasjonen KA og alle prostene i Oslo til orde for å gå imot forslaget fra Kirkerådet, og heller se hvilke forbedringer som er mulig innenfor dagens ordning.

– Vi håper Kirkemøtet velger å avvise forslaget fra Kirkerådet, og i stedet behandle en sak om en skrittvis videreutvikling av dagens ordning, sier domprost i Oslo, Anne-May Grasaas.

Mener Kirkerådet ikke har fulgt opp

Grasaas, som snakker på vegne av alle prostene i Oslo, Asker og Bærum, mener at hovedpoenget med en ny kirkelig organisering skulle være å sikre en sammenhengende og enhetlig kirke i hele landet.

– Vi mener derimot forslaget bidrar til større ulikhet, sier Grasaas.

RELEVANS: Domprost i Oslo, Anne May Grasaas, tror samarbeidet kan gjøre de tre Oslo-kirkene enda mer relevante for folk i hovedstaden.

I vår kom det frem at det i første omgang trolig bare er i 12 av 350 kommuner man kan gjøre den planlagte overføringen av arbeidsgiverfunksjoner for prester til fellesrådene. Dette gjelder steder der fellesrådet dekker samme område som ett prosti (åtte kommuner), og der det er flere prosti i samme fellesrådsområde (fire storbyer).

Prostene i Oslo mener derfor at Kirkerådet ikke har fulgt opp det som ble vedtatt på forrige kirkemøte på en rimelig måte, ifølge Grasaas.

– Kirkerådet har foreslått at arbeidsgiverfunksjonen legges til administrativ ledelse, noe som vil underordne den kirkefaglige ledelsen. Da mener vi at grunnlaget for en samhandlende ledelse blir forrykket, og ikke sidestilt, slik Kirkemøtet gjorde prinsippvedtak om i fjor, sier Grasaas.

Hun mener også at det har blitt brukt uforholdsmessig mye ressurser på kirkelig organisering.

---

Kirkens arbeidsgivere


  • At prester har en annen arbeidsgiver enn de andre ansatte i kirken har grunner tilbake i historien. Tradisjonelt var det bygdefolk som selv bygde kirken, og staten som sendte presten til dem.


  • Dette er bakgrunnen for det som blir omtalt som de to arbeidsgiverlinjene i DNK. Soknerådene kan også velge å ansette egne diakoner, prester og andre, som gir en tredje arbeidsgiver, men dette gjelder et fåtall.


  • Fram til 2017 var prestene i DNK ansatte i staten. Ved skillet ble «rettssubjektet» Den norske kirke arbeidsgiver for prestene. Fremdeles er prester en slags gjestearbeider på en annen arbeidsplass.


  • Det er fellesrådet som i dag har det juridiske ansvar for diakoner, kateketer, kantorer, trosopplærere, gravplassarbeidere og så videre. Ofte er det delegert til kirkevergen lokalt.

---

Ikke skrote alt

Siden 2017, da DNK som statskirke ble historie, har Presteforeningen ønsket en statlig finansiering for hele kirken, kan Enstad fortelle.

– Vårt hovedmål har vært en felles nasjonal arbeidsgiver, med et delegert ansvar til de lokale soknene, sier han.

Man kan ikke drive risikospill med den type spørsmål

—  Marit Halvorsen Hougsnæs, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen KA

Nå som Kirkemøtet ville det annerledes, har Presteforeningen sett på hvordan modell tre kan fungere best mulig, og kommet frem til dette:

– Vi håper at Kirkemøtet bestemmer seg for å legge bort modell tre, og heller ser på en arbeidsgiverorganisering med dagens ordning, sier Enstad.

Kirkemøtet 2022. Denne uken diskuterer Kirkemøtet hvem som skal sitte med arbeidsgiveransvaret i Den norske kirke.

– Hva tenker dere er problematisk med å gå videre med modell tre?

Hovedproblemet er at den ikke kan innføres i hele landet. Man vil da få to parallelle arbeidsgiverstrukturer, noe vi tror blir kostnadskrevende og uoversiktlig. Det vil skape uro, svarer Enstad.

Lokale tilpasninger

Enstad mener at man trenger et felles rammeverk, med rom for lokale tilpasninger.

– Det er stor forskjell på å være sokneprest i et sokn med få ansatte, kontra mange, sier han, og legger til:

– Prestene jobber ikke med sitt eget prosjekt ved siden av alle andre i staben. Alle jobber med de samme tingene, på samme sted.

– Er det mye uenighet i Presteforeningen om dette?

Kirkelig organisering er en av de sakene hvor det er veldig lite uenighet i foreningen, svarer Enstad.

---

Kirkelig organisering

  • I dag har Den norske kirke to arbeidsgiverlinjer. På folkemunne ofte kalt embetslinjen og fellesrådslinjen. Prester, proster og biskoper er i embetslinjen, mens de fleste andre kirkelige ansatte som jobber lokalt er i fellesrådslinjen.
  • Allerede i 2005 sa Kirkemøtet at man ønsker seg én arbeidsgiverlinje i kirken. Flere mener det er unaturlig at en liten stab som jobber lokalt har ulike sjefer, arbeidsgivere, regler og system. Dessuten kan det gjøre konflikthåndtering på arbeidsplassen vanskelig.
  • Mange forsøk på en ny organisering har feilet. På Kirkemøtet i 2022 klarte man heller ikke å få et flertall for en ordning med én arbeidsgiverlinje. Man landet på et prinsippvedtak om å gå for det flere har kalt en «kompromissmodell».
  • I denne «kompromissmodellen» er det fremdeles to linjer, men man ønsker å delegere mye av arbeidsgiveransvaret for prestene til fellesrådet. Det ble også vedtatt at kirken skal ha en todelt daglig ledelse, der både kirkefaglig leder (ofte en prost) og administrativ leder (ofte en kirkeverge) skal være sidestilte.
  • Dette har vist seg å ikke være helt enkelt å få til i praksis. I forkant av årets Kirkemøte har mange, fra begge arbeidsgiverlinjer, tatt til orde for å avvise den nye modellen, og heller gjøre forbedringer på dagens ordning. Flere argumenterer med at det vil kreve mye resurser også i tiden framover å innføre en ny modell.


Kilder: Vårt Land og Den norske kirke

---

– For uklart

Hovedorganisasjonen KA, som er en arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige og ideelle virksomheter, ønsket før Kirkemøtet i fjor at man skulle gå inn for modell én, som gikk ut på at soknet skulle være arbeidsgiver for alle som jobber lokalt i kirken. Modellen ble forkastet.

Organisasjonen mener, i likhet med Presteforeningen, at det er uheldig at det lokale arbeidsfellesskapet har ulike arbeidsgivere.

– Det standpunktet var både faglig begrunnet og basert på den erfaringen vi har gjennom mange år som rådgivere for kirkelige arbeidsgivere, sier administrerende direktør Marit Halvorsen Hougsnæs.

FORNØYD: Direktør i Hovedorganisasjonen KA, Marit Halvorsen Hougsnæs, er fornøyd med koronautvalgets rapport om tros- og livssynssamfunnene.

Heller ikke KA ønsker å skrote hele forslaget, men mener særlig at ledelsesmodellen er for uklar. Hun peker blant annet på forslaget om at man skal delegere noen oppgaver fra den ene arbeidsgiverlinjen til den andre og motsatt, og at dette kan gjøre at oppfølging tar unødvendig lang tid når noe skjer, fordi det er uklart hvem som har ansvaret:

– Det er en kjent problemstilling fra andre arbeidsplasser med flere arbeidsgivere, sier Hougsnæs, og legger til:

– Man bør ikke drive risikospill med slike spørsmål.

Hougsnæs forstår Kirkemøtets intensjon om en mer samlet ledelsesutøvelse, men mener utredningsarbeidet viser at det blir vanskelig å gjennomføre i praksis.

Forbedre det gamle

– Hva ønsker dere helt konkret at skal skje på Kirkemøtet?

Jeg håper at man kan ta et skritt tilbake og se ting i lys av de uklarheter som nå er avdekket. Jeg mener det er mulig med langt tettere samhandling mellom de to arbeidsgiverlinjene vi har i dag, og at det er der innsatsen for forbedring nå bør legges, sier Hougsnæs.

Hun peker også på at dette er en forbedring som kan gjøres i hele landet, ikke bare i tolv kommuner.

Vårt Land har vær i kontakt med Kirkerådet, som ikke ønsker å kommentere saken i denne omgang.

Julie Horpestad

Julie Horpestad

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion