Religion

Nå ordineres de første prestene fra erfaringsbasert master: – Dette er ingen snarvei

OMVEI: Ett år etter at MF vitenskapelig høyskole begynte å tilby erfaringsbasert master i teologi, har de første prestene blitt ordinert. Bente Sverdrup Wennemo synes ikke hennes utdanningsvei har vært noen snarvei til prestetjeneste – snarere tvert imot.

– Ingen av oss er ute etter å ta en snarvei for å bli raskt ferdig med presteutdannelsen, sier Bente Sverdrup Wennemo.

Hun er 51 år gammel og skal ordineres til prest i Den norske kirke i september. Det foregående skoleåret har hun kvalifisert seg til tjeneste gjennom å ta den ferske erfaringsbaserte masteren i teologi på MF vitenskapelig høyskole.

Hun reagerer på at masteren blir fremstilt som en snarvei til presteyrket:

– Den veien jeg har tatt har vært en kronglete omvei, ikke noen snarvei. Det har kanskje ikke vært en ideell vei til å bli prest, men var det jeg fikk til i den livssituasjonen jeg var i, forteller hun.

Den veien jeg har tatt har vært en kronglete omvei

—  Bente Sverdrup Wennemo (51), nyutdannet prest

Ville forkynne – fant ikke sin plass

Wennemo vokste opp som pinsevenn. Selv om hun følte at hun hadde et forkynnerkall, opplevde hun det vanskelig å finne sin plass:

– Det var tydelig at det var lettere for menn å få lov til å forkynne.

I 20-åra utdannet hun seg til å bli lærer, og jobbet på barneskole. I pinsemenigheten endte hun opp som søndagsskolelærer og lovsangsleder, i likhet med mange andre kvinner i miljøet.

Etter hvert beveget Wennemo seg fra Pinsebevegelsen til Den norske kirke, og fikk en stilling som menighetspedagog. Men forkynnerkallet forsvant ikke.

– I en alder av 46 ble det tydelig for meg at jeg ønsket å bli prest.

Menighetspedagogen tok et årsstudium i kristendom før hun begynte å ta emner i gresk på Det teologiske fakultet (TF) ved UiO. Men etter to uker som greskstudent, måtte Wennemo gi opp. Det var tilnærmet umulig å kombinere undervisningen med fulltidsjobb ved siden av.

Å si opp jobben var uaktuelt med de økonomiske og familiære forpliktelsene Wennemo hadde.

Istedenfor begynte hun på deltidsstudiet master i kirkelig undervisning. Det kunne Wennemo ta over tre år, og jobbe ved siden av. Det var helt nødvendig, ettersom hun også mistet rett på studielån fra Lånekassen de siste årene.

– Jeg tenkte at det var det jeg fikk til min situasjon.

– Pedagogikk er undervurdert

Våren 2022 ble masteroppgaven skrevet, levert og bestått.

Så dukket erfaringsbasert master i teologi opp. Gjennom samlingsbasert undervisning ble det mulig å gjennomføre.

Bente Sverdrup Wennemo, har tatt erfaringsbasert master i teologi på MF

I september ordineres Wennemo til prest i Den norske kirke, og starter da som sokneprest i Dovre og Dombås menighet.

Hun tror det blir en emosjonell dag:

– Det er fantastisk å bli prest. Det er noe jeg har båret med meg hele livet.

Wennemo tror hun har mye å bidra med som prest, til tross for at hun ikke har profesjonsutdanning:

– Blant annet er pedagogikk et undervurdert fag i presteyrket. Der føler jeg nok at jeg har en del å bidra med.

– Den erfaringsbaserte masteren er blant annet blitt kritisert for ikke å inneholde språkfag. Blir det en ulempe at du ikke har tatt gresk og hebraisk, tror du?

– Ja, det er en ulempe å ikke ha disse. Personlig håper jeg å kunne ta språkfagene, men jeg tror også man kan være en utmerket prest uten.

Fra sosionom til prest

I en alder av 51 har også Arne Christian Rokseth fullført erfaringsbasert master i teologi på MF det siste året.

I starten av juli ble han ordinert til prestetjeneste i Den norske kirke, og har begynt i stillingen som sokneprest i Hommelvik menighet i Malvik i Trøndelag.

Da Rokseth på 90-tallet skulle velge utdanning, var han lenge usikker før han landet på at han ville ta sosialt arbeid på Diakonhjemmet. Som ferdigutdannet endte sosionomen likevel opp som ungdomspastor og etter hvert pastor og daglig leder i Normisjon-menigheten Salem i Trondheim.

Arne Christian Rokseth. Prest, har tatt erfaringsbasert master i teologi på MF

Selv om han trivdes med både lavkirkelighet og frikirkelighet, syntes han folkekirke-konseptet appellerte.

– Du møter en annen type mennesker i Den norske kirke. Der er det flere med litt avmålt og lavmælt tro. Det har nok vært en lengsel i meg å kunne få være prest og være i kontakt med den gruppen også, forteller Rokseth.

I 2015 begynte han å ta ulike emner i teologi, men så ikke for seg å kunne begynne på et seksårig studium med de forpliktelsene han hadde.

Da han hørte det ble snakk om en erfaringsbasert master i teologi, innrettet han valg av fag slik at han kunne fullføre masteren så raskt som mulig når den startet opp.

Sosionomutdanning relevant for sjelesorg

Til sammen har han tatt omtrent to tredjedeler av fagene på profesjonsstudiet i teologi.

Selv om Rokseth anerkjenner at han mangler både språkkompetanse og flere bibelfag, tror han at han har med seg noe som profesjonsutdannede prester mangler:

– Jeg har en sosionombakgrunn som er veldig relevant når det kommer til sjelesorg og relasjonelt arbeid i kirken, noe som de på profesjonsutdanningen har mindre av. Det tror jeg er positivt i presteyrket, sier han.

---

Erfaringsbasert master: Prest

  • Har blitt tilbudt ved MF vitenskapelig høyskole siden høsten 2022.
  • I tillegg til profesjonsutdanningen i teologi, leder også erfaringsbasert master i teologi til prestetjeneste i Den norske kirke.
  • For å bli tatt opp til studiet må man ha minst 60 studiepoeng i teologiske emner, en bachelorgrad med 180 studiepoeng, samt minst to års yrkeserfaring.
  • Man må ha fylt 35 år for å bli ordinert etter å ha tatt erfaringsbasert master.
  • Høsten 2023 har 47 personer blitt tilbudt studieplass på erfaringsbasert master i teologi, mot 24 studenter på profesjonsstudiet i teologi.

---

Fra politiker til lærer til prest

Også Arnfinn Halderaker ble uteksaminert fra MF denne våren etter å ha tatt praktikum i siste del av erfaringsbasert master i teologi. I juni ble han ordinert til prest i en alder av 52.

Han synes den erfaringsbaserte masteren var en god løsning for folk som ham:

– Det bør ikke være nødvendig å måtte ta seks år til med studier når man er i godt voksen alder og har mye utdanning og relevant erfaring bak seg.

Halderaker er utdannet lektor og kateket, og har jobbet som lærer, vært varaordfører for KrF på Bømlo og jobbet i ulike kristne organisasjoner.

Før Halderaker kunne ordineres til prest, bestemte Kirkerådets evalueringsnemnd at han kun manglet 60 studiepoeng i den erfaringsbaserte masteren i teologi på MF.

På ett år ble studiet fullført, og snart venter jobb som spesialprest for barn og unge i Notodden menighet i Telemark.

Han tror både han og mange andre uten profesjonsutdanning har mye verdifullt å tilføre Den norske kirke, og håper ikke at prestene som blir uteksaminert fra erfaringsbasert master blir et B-lag:

– Profesjonskampen er helt unødvendig. Kirken trenger flere gode tjenere. De som kommer inn er med på å berike fellesskapet.

Profesjonskampen er helt unødvendig

—  Arnfinn Halderaker, nyutdannet prest
Ingvild Kessel

Ingvild Sandnes Kessel

Ingvild Sandnes Kessel er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion