– Det må vi jo bare ta til etterretning, sier Ingrid Vad Nilsen, direktør i Kirkerådet i Den norske kirke (DNK).
Frivillige i DNK sliter med å få fri fra jobben for å delta i kirkelige råd, har Kirkerådet erfart. I fjor ba de derfor Barne- og familiedepartementet om å sikre dem lovfestet rett til permisjon, skrev Vårt Land.
Nå har de omsider fått svar.
Departementet vil «ikke fremme forslag om en lovbestemmelse om rett til fri fra arbeid for å utøve demokratiske verv i Den norske kirke», heter det i departementets svarbrev, datert 6. juli.
Flere meldte forfall
I kirkeloven fantes en hjemmel som Kirkerådet har etterlyst, men da loven ble erstattet av trossamfunnsloven 1. januar 2021, ble ikke retten videreført – selv om DNK i forkant gav klare signaler om at den burde beholdes.
– At retten er falt bort ser vi nå konsekvensene av, uttalte Karin-Elin Berg, nestleder i Kirkerådet til Vårt Land i fjor.
Hun viste til at mer enn 20 personer i 2021 meldte forfall til Kirkemøtet, også kjent som DNKs «storting». Møtet ble avholdt i Trondheim, og strakte seg over seks dager.
– Å få fri fra jobb var en vesentlig grunn til at de ikke hadde anledning til å komme. Det skyldes både lang reisevei for enkelte og at møtet går over flere dager. Dermed blir det jo noen dager man må ta seg fri, påpekte Berg.
77 av de totalt 116 medlemmene i Kirkemøtet er såkalte leke medlemmer, det vil si at de ikke er ansatt som prest eller i annen kirkelig stilling.
Ble provosert
Mens Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, syntes forslaget til DNK var provoserende, var trosminister Kjersti Toppe (Sp) åpen for å vurdere å gjeninnføre en særordning for folkekirken.
Hun opplyste i fjor at Barne- og familiedepartementet ville ta spørsmålet om en lovendring opp til vurdering i deres videre arbeid.
At det ikke blir fremmet forslag om en slik lovendring, begrunner departementet på følgende måte:
«Departementet ser ikke at det har kommet opp nye forhold som skulle tilsi at det er grunnlag for andre vurderinger nå enn det som lå til grunn i forarbeidene til trossamfunnsloven», heter det i departementets svarbrev.
Foreslår færre møtedager
Kirkerådet mener på sin side at trossamfunnsloven legger til rette for at DNK skal forbli en folkekirke, blant annet ved å kreve at DNK skal være ‘landsdekkende’ og ‘demokratisk’.
«Vi mener derfor at det er saklig grunnlag for at en slik regel blir gjeninnført for folkevalgte i DNK», skrev de i sitt brev til departementet i fjor.
Direktør i Kirkerådet, Ingrid Vad Nilsen, sier at de nå må tenke gjennom hvilke endringer trossamfunnsloven faktisk innebærer for dem.
– Kirken har bygd opp et demokratisk system fra den gang vi var en del av staten og hadde rett til fri. Det kan hende vi må tenke annerledes om det og ta konsekvensene av at trossamfunnsloven gir oss andre rammebetingelser.
Et konkret forslag skal Kirkemøtet ta stilling til når det avholdes neste uke. Kirkerådet foreslår å gi retningslinjer om at Kirkemøtet bør avholdes over tre–fire dager, ikke seks som nå.
– Vi kan ikke lengre forvente at folk bruker mange dager i året borte fra familie, jobb og andre forpliktelser når man ikke har rett til fri, sier Vad Nilsen.
[ Brøt med menigheten: – Visste jeg at jeg kom til å såre familie og venner ]
