Hei!
Jeg har nylig fått meg kjæreste for første gang. For det meste synes jeg vi har et godt forhold, men jeg har begynt å uroe meg litt over hennes behov for å påpeke at jeg har lite erfaring når det gjelder tidligere forhold. Hun påstår at min uerfarenhet betyr at jeg ikke har det som trengs for å få dette til å fungere. Jeg merker at måten hun snakker til meg på, sårer meg, og jeg merker at hun har sine tvil. Jeg vil gjerne ha noen råd til hvordan jeg bør håndtere dette, og er det egentlig et problem at dette er mitt første forhold?
Hilsen M03
Kjære M03
De fleste av oss har en eller annen gang vært ferske i kjærlighetslivet, og jeg vil bare understreke at det selvfølgelig ikke er noe galt i det. Jeg skjønner også godt at det er vanskelig når man gang på gang får påpekt at man på en eller annen måte ikke er god nok eller har det som trengs.
La oss begynne med å gi kjæresten din litt rett. Hun har, ifølge det du skriver, mer kjæresteerfaring enn det du har, og det skal gjøre henne bedre i stand til å være i et forhold enn det du er. Det kan selvfølgelig hende at dette stemmer, men gitt at hun faktisk vil være sammen med deg, så er ikke nivå av romantisk kompetanse noe man burde konkurrere i med sin kjæreste.
Nivå av romantisk kompetanse er ikke noe man burde konkurrere i med sin kjæreste.
Hva er problemet?
Hvis hun vil være i et godt forhold med deg, så ville mitt råd være at hun bør hjelpe dere begge. Dette kan hun gjøre ved å dele på de erfaringene hun besitter. Gjelder denne erfaringen hvordan man snakker sammen om for eksempel følelser og sex? Eller gjelder det mer hverdagslige ting, som eksempelvis hva man skal gjøre på date eller i hverdagen som par?
Hun bør i så fall dele med deg hva det gjelder. Hun bør si noe om disse erfaringene og hva hun forventer av et parforhold. Dette vil kunne gi deg muligheten til å respondere på en ønskelig måte, til fordel for dere begge. Det holder ikke at hun bare påpeker hva hun opplever som dine mangler. Det er ikke bra for noen av dere.
Destruktiv atferd
Om dette forslaget skulle vise seg å ikke føre frem, ville min nysgjerrighet ha økt. Hvilke følelser kommer opp i henne som gjør at hun føler det nødvendig å påpeke at din uerfarenhet er et problem? Handler det utelukkende om deg, eller er det slik (du skriver) at hun kjenner på noe tvil angående forholdet?
Jeg er av den oppfatning at det hun gjør er ganske destruktivt for deres forhold, og ikke minst går det ut over din selvfølelse. Er hun klar over at hennes behov for å påpeke det hun opplever som din tilkortkommenhet kan ødelegge det som er godt mellom dere?
Kan det endres?
Noen mennesker har et stort behov for bestandig å påpeke at de anser seg som bedre enn andre, og det gjør de, enten det stemmer eller ikke. Nå vet ikke jeg om det gjelder din kjæreste, men om hun har en slik personlighet som medfører at hun ofte har behov for å hakke på andre, burde du vite at slike trekk kan være vanskelige å endre.
Tale og lytte
Du bør fortelle henne om hvordan hennes valg av ord påvirker deg. Siden du har skrevet dette innlegget, vil jeg anta at ordene hun bruker og måten hun sier dem på gjør deg usikker, både på deg selv og på forholdet. Kommunikasjon er toveis, som innebærer at dere begge kan si hva dere føler og at dere begge kan lytte til hverandre. God kommunikasjon er selve grunnsteinen for en god relasjon.
Ta grep!
Når hun vet hvordan du har det, så kan dere begge ta de nødvendige grepene for å redde forholdet. Kanskje den gode samtalen kan føre til at dere kan starte litt på nytt med hverandre og da med mindre påvirkning av tidligere erfaringer og forventninger.
Jeg antar at du og din kjæreste er omtrent like gamle, og dere er dermed veldig unge og ferske i kjærlighetslivet. Dere har begge mange opplevelser foran dere og dere kan vokse og lære sammen om det er det dere vil!
Ønsker deg (og din kjæreste) alt god videre i kjærligheten!
Vennlig hilsen
Kristoffer Whittaker