Religion

Håndhilsingsdebatten: – Er det egentlig noen sak?

ID: Blant muslimene som samler seg til id-feiring på Haugerud, er ikke håndhilsing noe utbredt tema.

Midt på en gresslette på Haugerud ligger tre bønnetepper. Det er id-feiring og nabolaget har samlet seg for å feire. I 28 varmegrader og stekende sol står ulike boder og selger popkorn, sukkerspinn og mat.

Feiring av Eid-ul-Adha på Haugerud kunstgressbane. Både muslimer og ikke-muslimer inviteres når moskeen, kirken, idrett, bydelen og flere samfunnsaktører går sammen og arrangerer «brobyggingsfestival» på selve Eid-dagen.

Bestemme over egen kropp

Vårt Land møter på en guttegjeng som slapper av i solsteiken. Nathan, Tor-Arne og Akbar har vært frivillige og runder av dagen med en pause i varmen.

– Det er litt varmt i dag, men vi kommer jo fra mange forskjellige land. Det er veldig varmt der også, så vi er vant til det, sier Akbar.

Den siste tiden har det blusset opp en debatt om håndhilsing etter at en elev ikke ønsket å håndhilse på sin kvinnelige rektor. Når gjengen får spørsmål om saken, lurer de heller på hvorfor det i det hele tatt er en sak.

– Vi har vel egentlig bare sett på saken og tenkt «hvorfor er dette en sak», fortsetter Akbar.

Feiring av Eid-ul-Adha på Haugerud kunstgressbane. Både muslimer og ikke-muslimer inviteres når moskeen, kirken, idrett, bydelen og flere samfunnsaktører går sammen og arrangerer «brobyggingsfestival» på selve Eid-dagen.

Tor-Arne skyter inn at man selv burde få bestemme hvem man skal ta på og hvem man ikke skal ta på.

– Hvis det skal være snakk i vestlige medier om at det er min kropp og at jeg skal få lov til å bestemme over den, hvorfor får jeg ikke lov til å bestemme hvem jeg skal hilse på? fortsetter han.

Saken er ikke et stort diskusjonstema i det muslimske miljøet, forteller de.

– I dag fokuserer vi på én ting, og det er å feire id sammen, understreker Tor-Arne.

– Med glede og kjærlighet! skyter Nathan inn.

Ligger mer bak

I den lille skyggen som er å finne på Haugerud i den kvelende varmen, samler familier og venner seg. En familie tar seg en pause i feiringen.

Ekteparet Aqueel og Izba forteller at det er viktig at barna får oppleve store id-feiringer.

– Vi har jo tre barn, og jeg hadde store feiringer som barn selv. Med tida ble de litt borte, og nå er jeg glad for at de har kommet tilbake. Det er veldig viktig at barna får være her og oppleve noe sånt, sier Izba.

– Og så er det viktig at det er ute, barna kjeder seg jo inne, legger hun til.

Feiring av Eid-ul-Adha på Haugerud kunstgressbane. Både muslimer og ikke-muslimer inviteres når moskeen, kirken, idrett, bydelen og flere samfunnsaktører går sammen og arrangerer «brobyggingsfestival» på selve Eid-dagen.

På spørsmål om hvorvidt de har noen tanker om debatten, forteller Izma at det ikke er særlig omdiskutert i det muslimske miljøet.

– Jeg tror det var mer bak det som skjedde enn det som har blitt vist. Og så er det kanskje opp til ham om han vil håndhilse eller ikke, sier Izba.

– Vent, hva er dette? spør Aqueel. Han har ikke hørt om debatten.

Izba forklarer at en elev ikke ønsket å ta rektoren i hånda på en skoleavslutning. Aqueel tenker seg om.

– Var det en dame eller? spør han.

– Ja, svarer Izba.

– Nå forstår jeg, sier Aqueel.

Jeg tror det var mer bak det som skjedde enn det som har blitt vist.

—  Izba

På spørsmål om det er noe som diskuteres i det muslimske miljøet, tenker Izba seg om før hun svarer.

– Nei, jeg tror ikke det. Så vet vi at det må være mye mer bak. Begrunnelsen er at det var tro, men uansett om det var tro, bør man respektere hverandre, svarer Izba.

– Har dere noen tanker om hvordan muslimske arrangementer blir fremstilt i norske medier?

– Ja. Ikke så bra. Så det er viktig at folk ser at det er fint.

Feiring av Eid-ul-Adha på Haugerud kunstgressbane. Både muslimer og ikke-muslimer inviteres når moskeen, kirken, idrett, bydelen og flere samfunnsaktører går sammen og arrangerer «brobyggingsfestival» på selve Eid-dagen.

Arshad Jamil er arrangementsansvarlig for id-feiringen og forteller at å ha en feiring med lokalmiljøet, er styrkende for miljøet.

– Når vi har en lokal moské her, så eier vi våre utfordringer i nabolaget på en helt annen måte enn man gjør gjennom hovedmoskeen på Grønland, sier han.

Videre sier Jamil at selv om minoriteter skal ta høyde for storsamfunnet, må også storsamfunnet ta høyde for minoritetene.

– Man må lære å leve sammen med det mangfoldet man har og med toleranse for hverandre. Få respekt for hverandre. Det er sånn vi kommer til å lykkes, det er ikke noen andre alternativ, sier han.

Feiring av Eid-ul-Adha på Haugerud kunstgressbane. Både muslimer og ikke-muslimer inviteres når moskeen, kirken, idrett, bydelen og flere samfunnsaktører går sammen og arrangerer «brobyggingsfestival» på selve Eid-dagen.

---

Hva er id?

  • Id al-adha er en religiøs fest som feires ved avslutningen av hajj, den årlige pilegrimsreisen til Mekka som startet i forrige uke.
  • Muslimene feirer også id al-fitr ved avslutningen av fastemåneden ramadan. Denne feiringen falt i år i slutten av april.
  • Festen innledes med høytidelig fellesbønn og preken i moskeen.
  • Muslimer betaler også en obligatorisk fasteavgift (zakat) for hvert familiemedlem. Avgiften skal gå til trengende, og er et uttrykk for de troendes solidaritet.

---

Selma Elise Ekre

Selma Elise Leinebø Ekre

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion