Advokatforeningen: Forbønn vil ikke bli straffet

– Jeg forstår det slik at ved å oppstille krenkelse som straffbarhetsvilkår, vil det være rom for å ta hensyn til individets selvbestemmelsesrett, sier Nicolai V. Skjerdal om lovforslaget om å gjøre konverteringsterapi forbudt og straffbart.

Skjerdal er medlem av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess, og også foreningens menneskerettsutvalg.

I fjor høst uttrykte Advokatforeningen skepsis til deler av regjeringens lovforslag mot konverteringsterapi slik det så ut da det ble sendt på høring sommeren 2022.

Foreningen pekte på at det var uklart hvilke handlinger og praksiser loven ville ramme, og hvor grensen går mellom den lovlige og ulovlige samtale og terapi. Den mente også at forslaget var i strid med selvbestemmelsesretten, skrev Vårt Land i fjor.

Selvbestemmelsesretten er nedfelt i både Grunnloven, menneskerettighetskonvensjonen og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Flere nyanser

Skjerdal mener lovforslaget regjeringen la fram fredag, er mer nyansert. Særlig vilkåret om at det må foreligge en krenkelse, endrer mye av bildet, slik han ser det.

– Ved innføringen av et krenkelseskriterium vil man kunne ivareta selvbestemmelsesretten, men det forutsetter at man faktisk praktiserer det slik, sier Skjerdal.

I den nye paragrafen heter det:

«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som krenker en annen ved å anvende psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter, i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet» (vår utheving).

[ Floker er løst - historisk forbud mot konverteringsterapi er klart ]

Over en viss terskel

I merknadene i lovforslaget utdyper regjeringen at vilkåret «krenker en annen» legger opp til en helhetsvurdering, og at det kun er metoder eller systematiske framgangsmåter som overstiger en viss terskel som vil rammes av straffebudet.

Regjeringen lister opp følgende momenter:

• Handlingens karakter: Hvor påtrengende, invaderende og intensiv den er
• Fornærmedes situasjon, herunder den enkeltes sårbarhet
• Forholdet mellom gjerningspersonen og den fornærmede.

Ifølge proposisjonen skal det også ha betydning om det foreligger et virksomt samtykke. Men dette skal ikke være avgjørende. Der et slikt samtykke foreligger, er kravet for å bli straffansvarlig «at handlingen etter en helhetsvurdering har et særlig skadepotensial», utdyper regjeringen.

Det har i grunnen aldri vært anledning til i religionens navn å undertrykke, presse, plage eller krenke mennesker. Det er allerede ivaretatt i lovgivningen

—  Nicolai Vogt Skjerdal, Advokatforeningen

Blir neppe straffet for forbønn

Fredag sa Ingrid Rosendorf Joys til Vårt Land at «når lovforslaget kan ramme forbønn, også for en voksen person som selv ønsker en endring, tror jeg det av mange vil oppleves som et spørsmål som utfordrer religionsfriheten».

Joys er generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Hun tror det vil være delte meninger om forslaget blant medlemmer av rådet.

I lovforslaget utdyper regjeringen hva som menes med «religiøst baserte metoder». Det vil gjelde blant annet «offentlig håndspåleggelse eller andre systematiske forsøk på helbredelse og lignende gjennom religiøse ritualer».

Departementet opprettholder også sitt standpunkt om at det ikke kan utelukkes at forbønn i en-til-ensammenheng med påvirkningshensikt etter omstendighetene kan rammes av straffebudet.

– Kan forbønn bli straffet?

– Etter min vurdering, må svaret være nei, sier Skjerdal i Advokatforeningen.

Han viser til at det er lagt opp til en ganske høy terskel for at straff skal inntre.

– Det må foreligge en krenkelse, for eksempel i form av utilbørlig press mot noens vilje. Religionsfrihet og trosutøvelse er fortsatt grunnleggende. Men det har i grunnen aldri vært anledning til i religionens navn å undertrykke, presse, plage eller krenke mennesker. Det er allerede ivaretatt i lovgivningen, sier Skjerdal.

[ Espen Ottosen: – Tror Trettebergstuen må bite dette i seg om noen år ]

Vi tror lovforslaget vil gjøre det mye lettere å være troende og skeiv

—  Mina Wikshåland Skouen

Menneskerettighetsorganisasjon er fornøyd

– Vi er fornøyd med at regjeringen har foreslått et totalforbud uten restriksjoner på alder eller andre ting. I tillegg er vi glade for at lovforslaget er så tydelig på at man ikke skal kunne dra til utlandet for å utsette noen for dette.

Det sier Mina Wikshåland Skouen, seniorrådgiver for likestilling og ikke-diskriminering i Den norske Helsingforskomité.

Helsingforskomiteen er en ikke-statlig organisasjon som arbeider for at menneskerettighetene skal respekteres og omsettes i praktisk handling. Organisasjonen er blant dem som uttalte seg da lovforslaget var på høring.

- Vi tror lovforslaget vil gjøre det mye lettere å være troende og skeiv. Men loven i seg selv er ikke nok. Tros- og livssynssamfunn må finne måter å sørge for at skeive personer kan være trygge og frie i deres trossamfunn. Det er det største ansvaret.

På spørsmål om hva hun tenker om lovforslagets inngripen i trosfriheten, svarer hun:

- Slik spørsmål er aldri lette, men vi mener at her må man veie det ene mot det andre. Vi mener at lovforslaget ikke innebærer uforholdsmessig inngripen i trosfriheten til eventuelle voksne mennesker som samtykker til konverteringsterapi; konsekvensene for de som utsettes for press må veie tyngre.

- Mener du lovforslaget er tydelig nok, for eksempel på hvor grensen går for å utsette noen for «press»?

- Et nytt lovforslag vil trenge en periode der man setter presedens, det er vi klar over. Men vi tror at trossamfunnene selv vet når man går fra å snakke om noe til å presse noen. Vi har tillit til at de kan trekke opp den balansegangen, sier seniorrådgiveren.

[ Tonje Brenna: – Mareritt som statsråd ]