Mener Til Helhet ikke rammes av forbudet mot konverteringsterapi

– Forslaget innebærer fratakelse av samtykkekompetanse for voksne personer, i og med at samtykke kun vil være et moment i vurderingen av straffbarhet. Dette er åpenbart å gå for langt med hensyn til våre menneskerettslige forpliktelser, sier styreleder i Til Helhet, Ole Gramstad Jensen, i en uttalelse til Vårt Land.

Han har lest gjennom lovforslaget mot konverteringsterapi som ble lagt fram på en pressekonferanse av regjeringen fredag, men har ikke hatt tid til å gjennomgå underlagsteksten i lovforslaget. Ut fra dette er han ikke nådig i sin dom:

– Norge har dessverre bygd seg opp en betydelig historikk med domfellelser i Strasbourg i barnevernssaker. Dette vil eksponere Norge for flere slike nederlag.

Strafferamme

Til Helhet er et tverrkirkelig kontaktforum for seksualitet og kristen tro. De har blant som formål å «formidle tro på at endring i seksuell orientering er mulig».

Normisjon, Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet, Ungdom i Oppdrag, Asialink, og Kristent Nettverk er tilknyttet organisasjonen.

Ifølge lovforslaget vil den nye loven ramme «den som krenker en annen ved å anvende psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter, i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

Strafferammen for å utføre konverteringsterapi skal være bot eller fengsel inntil 3 år og 6 år hvis overtredelsen er grov.

[ Historisk: Foreslår å forby konverteringsterapi – forbønn kan straffes ]

Har avvist påstander om homoterapi

– Justisministeren uttalte i pressekonferansen at dette er et treffsikkert forslag. Hun har ikke rett i den beskrivelsen. Det er dessverre fortsatt svært vanskelig å forstå hva som faktisk vil være straffbart, synes Gramstad Jensen.

Han påpeker at Til Helhet vil bruke tid på å analysere dette nærmere, for å forstå loven så godt det lar seg gjøre.

– Men grunnleggende sett så ser det ikke ut for meg som noe av vår virksomhet faller inn under straffebudet, sier han.

Nettverket er tidligere blitt beskyldt for å drive med såkalt homoterapi eller konverteringsterapi, noe de selv har avvist.

Ønsker reversering av loven

– Dette er en trist dag for alle de som søker seg ut av en skeiv identitet de ikke ønsker, og for de som søker pastoral sjelesorg og blir møtt med en stengt dør fordi pastoren frykter å komme på kant med loven, sier styrelederen.

Han legger til:

– Så er det heldigvis nytt stortingsvalg i 2025, og da bør det bli en del av en borgerlig plattform å reversere denne loven.

[ Espen Ottosen: – Tror Trettebergstuen må bite i seg ordene om noen år ]

---

Omstridt forbud

• I Hurdalsplattformen lovet Støre-regjeringen å forby konverteringsterapi. Men regjeringserklæringen sa ikke noe om strengheten i et forslag.
• Også Solberg-regjeringen sendte ut forslag om et forbud mot konverteringsterapi (også omtalt som «homoterapi». Men de borgerlige ville blant annet ikke totalforby dette for voksne.
• I juni i fjor sendte kultur- og likestillingsministeren en langt strengere utgave med totalforbud ut på høring. Frist var i oktober. Sent i mai klarerte Sps stortingsgruppe regjeringens forslag.

---

Kirkerådet støtter forbudet

Kirkerådet har vært tydelig på hvor de står i begge høringsrundene i forkant av dette lovforslaget. De ønsket at konverteringsterapi skulle bli straffbart, og at forbudet skulle inn i straffeloven.

– Vi støtter at det kommer et forbud mot konverteringsterapi. Alle mennesker er skapt i Guds bilde og har ukrenkelig verdi. Derfor har Kirkerådet støttet arbeidet med å utvikle et slikt forbud i begge våre høringssvar, sier Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet, til Vårt Land.

Han sier at de også har vært opptatt av at forbudet skal være i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser.

– Vi merker oss at regjeringen uttrykker at dette er ivaretatt i det nye lovforslaget, uten at vi har rukket å gå nærmere inn i dette, sier Kielland.

Frykter for sjelesorgen

Ingrid Rosendorf Joys er generalsekretær i paraplyorganisasjonen Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Blant medlemsorganisasjonene tror hun det vil være delte meninger om regjeringen har dratt forbudet mot konverteringsterapi for langt.

– Alle tros- og livssynssamfunn hos oss tar avstand fra tvang og vold, selvfølgelig også på dette feltet. Men når lovforslaget kan ramme et forbud mot forbønn, også for en voksen person som selv ønsker en endring, tror jeg det av mange vil oppleves som et spørsmål som utfordrer religionsfriheten. Andre vil nok tenke at det det kan være greit, da en slik praksis vil kunne ha skadelige konsekvenser, sier hun.

Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges kristne råd, er også tydelig på at det vil være ulike syn på lovforslaget blant deres medlemssamfunn.

– Det vil nok også være delte meninger nå om regjerningens forslag til forbud mot konverteringsterapi går for langt, skriver Hermansen i en epost til Vårt Land.

Han sier det derfor er vanskelig for ham å kommentere på vegne av hele medlemsmassen til rådet.

– Men i vårt høringssvar gav vi uttrykk for at alle NKR sine medlemssamfunnene tar tydelig avstand fra tvang og at det som handler om å «anvende metoder, altså  en systematisk fremgangsmåte for å oppnå et forhåndsbestemt resultat med det formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade», - slik det da stod i høringsnotatet, er en virksomhet som vi i fellesskap tar avstand fra og som er uakseptabel i våre sammenhenger, skriver Hermansen.

Han peker på at lovteksten ikke presiserer at forbudet ikke skal berøre sjelesorgrommet, slik Norges kristne råd foreslo i høringsrundene.

– Når en «helhetsvurdering» skal legges til grunn for å vurdere om det har foregått noe «krenkende», og at «samtykke skal legges til grunn, men ikke være avgjørende» for denne helhetsvurderingen tror jeg det for flere vil medføre økt berøringsangst for å samtale om seksualitet og kjønnsidentitet i sjelesorgsrommet, skriver Hermansen.